Tokrossøya: portrett av en øy ved Spitsbergens sørspiss

Tokros­søya er en liten, nes­ten bit­te liten øy i nær­he­ten av Spits­ber­gens sør­kapp. Den lig­ger mel­lom hove­døya Spits­ber­gen og en grup­pe småøy­er og hol­mer, med Sør­kap­pøya som den størs­te blant dem, og er til­syn­e­la­ten­de uan­se­lig. Tokros­søya er litt over én kilo­me­ter lang fra nord til sør og knapt 400 meter bred. Den rei­ser ikke mer enn 13 m over havet.

Tokros­søya fra fugle­per­spek­ti­vet, fra nord til sør.
Sør­kap­pøya skim­tes til høy­re i bak­grun­nen.

Bare en uan­se­lig, til og med kje­de­lig øy?

Tokros­søya: del av en mar­kant geo­lo­gisk struk­tur

Kol­le på nordsi­den av Tokros­søya.

Tvert om! Først må jeg kan­skje inn­røm­me at avsi­de­lig­gen­de steder tiltrek­ker meg på en nes­ten magne­tisk måte. Men uto­ver det­te har Tokros­søya uten tvil en egen lands­ka­pe­lig sjarm som den som har en san­sing for struk­turer og detal­jer i lands­ka­pet vil snart erkjen­ne. Tokros­søya og de and­re øyene i områ­det er en del av en mar­kant geo­lo­gisk struk­tur som strek­ker seg om en lang men smal bel­te langs store deler av Spits­ber­gens ves­t­kyst, helt fra Isfjor­den til Sør­kapp-områ­det. Det er vel­dig har­de (resis­tent mot rele­van­te typer eros­jon) sedi­m­ent­lag som står mer eller mind­re ver­ti­kalt på grunn av tek­to­nis­ke beve­gel­ser. Dis­se lagene dan­ner karak­te­ris­tis­ke kjen­ne­mer­ker i lands­ka­pet som fjell­rygg (eks­em­pel­vis. Värm­lan­dryg­gen melom Trygg­ham­na og Ymer­buk­ta i Isfjor­den), mar­kan­te fjell (e.g. Inge­borg­fjel­let, Mid­ter­huk­fjel­let, Ber­ze­li­ustin­den), øyer (Akseløya, Ehol­men, Tokros­søya, Sør­kap­pøya) og lands­pis­ser (Sel­ma­ne­set og Kapp Sta­ros­tin i Isfjor­den, Fors­bla­dod­den og Richar­dod­den i Van Keu­len­fjor­den, Øyr­land­sod­den ved Sør­kapp). Vak­re lands­kap, alle dis­se stede­ne, på hver sin måte, men alle er tyde­lig pre­get av den geo­lo­gis­ke struk­tu­ren.

Pan­ora­ma 1: fjellhaug på ves­t­siden av Tokros­søya

Hil­sen fra jor­dens old­tid

Det er snakk om kar­bo­nathol­di­ge berg­ar­ter fra øvre kar­bon og ned­re Perm, det vil si at de er omt­rent 300 mil­lio­ner år gam­le. Man­ge steder kan du fin­ne man­ge fos­si­ler som bra­chiop­der og koral­ler.

Tun­dra på øst­siden av Tokros­søya.

På lik måte som Akseløya er Tokros­søya, sett fra et geo­mor­fo­lo­gisk per­spek­tiv, todelt: på ves­t­siden fin­nes det et kje­de lave hau­ger av solid fjell. Øst­siden består av flat tun­dra med gans­ke mye vege­tas­jon.

Pan­ora­ma 2: flat tun­dra på øst­siden av Tokros­søya

Hil­sen fra Pomo­re­ne

Tokros­søya har fått nav­net sitt etter to orto­dok­se kors som pomo­re­ne i sin tid had­de satt opp på hau­gen ved nordspis­sen av øya. Et av fun­da­men­tene er fort­satt såvidt syn­lig, og det sam­me gjel­der en grav på sam­me sted som muli­gens stamm­er fra den sam­me peri­oden. Ved siden av gra­ven står to vak­re var­der av ukjent alder.

Jeg har dess­ver­re (så langt) ingen 360 gra­der pan­ora­ma­bil­de fra den­ne mar­kan­te hau­gen på nordsi­den av øya: sta­ti­vet sto aller­e­de klart da jeg så at kame­ra­ves­ken som jeg had­de med ikke inne­hold kame­raen som jeg treng­te til det­te for­må­let, men en annen kame­ra fra dagen før (alt­for mye uts­tyr 🙂 ). Men skip­per Hein­rich og min kol­le­ga Hel­ga som var med under den­ne turen på Arc­ti­ca II da vi var så hel­di­ge å få besøke Tokros­søya i august 2021 var så snil­le å frak­te den sårt treng­te kame­raen i land slik at jeg i det minds­te fikk to pan­ora­ma­er på sørspis­sen av øya før vi dro avgår­de igjen. Det skul­le vært vel­dig syn­dt å gå glipp av sjan­sen å gjø­re det; det er helt sik­kert ikke en plass hvor det er bare å si «nes­te gang»!

Utilg­jen­ge­lig far­vann

Det er en del for­skjel­li­ge grun­ner: først og fremst været. Sør­kap­pom­rå­det har med god grunn en dår­lig ryk­te for å være en vær­hard plass, og du tren­ger vir­ke­lig gode for­hold for å fer­des tryggt i det­te lang­grun­ne far­van­net. Og uto­ver det­te har alle øyene i områ­det ver­ne­sta­tus som fug­le­re­ser­vat, noe som betyr at det gjel­der ferd­sels­for­bud innen 300 m fra land f.o.m. 15. mai og t.o.m. 15. august. Det­te er for­di det er man­ge fug­ler som hek­ker her om som­me­ren, blant dem ærfugl, fjæ­re­p­lytt og rød­nebb­ter­na, og and­re som hvi­ler her etter vårtrek­ket.

Bred­den ved Tokros­søya er vel­dig grunn.

I til­legg kom­mer de man­ge grun­nene som gjør en stor del av kyst­lin­jen vel­dig utilg­jen­ge­lig også for små­bå­ter. Det er bare få steder hvor det er mulig å kom­me seg i land i det hele tatt.

Men de fles­te skip vil uan­sett hol­de god avstand fra det­te far­li­ge far­van­net, og sånt skal det være med mind­re man vet godt hva man gjør. Det er bare små skip som kan ta snar­vei­en rundt Sør­kap­pet ved å pas­se­re mel­lom Tokros­søya og Stjer­neøya, men da skal man ha kunn­s­kap om far­van­net. Dagens (2021) sjø­kart, inklu­dert det til­syn­e­la­ten­de nøyak­ti­ge digi­ta­le kar­tet, stem­mer ikke helt full­sten­dig.

Tokros­søya bil­de­gal­le­ri

Noen inn­trykk fra Tokros­søya.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

←Til­ba­ke