Krykkje

Krykkjen liker sels­kap.

Bes­kri­vel­se: Krykkjen er en mel­loms­tor måke­fugl med svar­te bein, gult nebb, grå over­si­der på vin­g­e­ne med svar­te spis­ser og hvit under­si­de. Kjøn­ne­ne er like. Den er 41 cm lang og vei­er 330-350 g.

Utbredelse/Migrasjon: Det drei­er seg om en vidt utbredt måke­art som fore­kom­mer over­alt i Ark­tis og Sub-Ark­tis. På hele Sval­bard fin­nes det kolo­nier på brat­te klip­per, de størs­te fin­nes på Hopen og Bjørnøya. En gans­ke spe­si­ell hek­ke­ko­lo­ni fin­nes i vin­dus­k­ar­me­ne til vin­duer i Pyra­mi­den.

Bestan­den antas å lig­ge på 270 000 hek­ke­par (derav 1/3 på Bjørnøya). Den åpne sjøen øst for New­found­land ser ut til å være et vik­tig over­vint­rings­om­rå­de for krykkjer fra alle hek­ke­om­rå­de­ne. Av og til kom­mer de nær kys­ten om vin­te­ren, men de går ikke i land.

Bio­lo­gi: Krykkjen hek­ker på brat­te klip­per, ofte sam­men med polar­lom­vier. Krykkjer eter nes­ten alt, sær­lig kreps­dyr og fisk, men de føl­ger også etter fis­ket­rå­le­re. Fjell­rev, polar­måke og stor­joer røver rei­ret og eter i blant også full­voks­ne krykkjer.
I mot­set­ning til and­re klip­pe­hek­ke­re byg­ger krykkjen et reir av plan­te­ma­te­ria­le på klip­pen, og det er beg­ge kjønn som tar seg av byg­gin­gen sam­men. Egge­ne leg­ges i førs­te halv­de­len av juni. Krykkjen leg­ger to egg (tre lengre sør), beg­ge foreld­re­ne ruger til sam­men i 27 dager. Ofte klek­kes en unge før den and­re, og som oftest over­le­ver bare den før­s­te­fød­te.

Krykkjer er ikke bun­det til bestem­te kolo­nier, og hek­ker av og til langt fra sin opp­rin­ne­li­ge kolo­ni.

Annet: Etter at popu­las­jo­nen voks­te, har den siden 1990-tal­let blitt mind­re. Grun­nene til det­te er ikke nær­me­re kjent (man­gel på fôr?).

←Til­ba­ke