spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  
Marker
HomeSvalbard infosideDyreliv → Kortnebbgås

Kortnebbgås

Kortnebbgås

Kortnebbgås.

Beskrivelse: Kortnebbgåsa er en mellomstor gås (lengde 60-75 cm, vekt 2,2-3,5 kg) som har en relativt kort hals, hovedsakelig svart nebb og rosa bein. Den er tydelig mindre kontrastrik enn hvitkinngåsen.

Utbredelse/Migrasjon: Kortnebbgåsen er tydelig høyarktisk og hekker på Island, Østgrønland og på Svalbard, der den finnes utbredt over hele øygruppen, særlig i vest. Vinteren tilbringer den i kystområdene rundt Nordsjøen. Andøya i Vesterålen er en viktig rasteplass.

Kortnebbgås i Adventdalen

Kortnebbgås i Adventdalen etter vårtrekket, mot slutten av mai.

Biologi: Kortnebbgåsen eter hovedsakelig løvverk og knopper. Den kommer til hekkeområdene i slutten av mai og hekker enslig eller i løse kolonier på tundraen, gjerne på toppen av bratte klipper. Hunnen legger to til fem – eller til og med opptil sju – egg i begynnelsen av juni og ruger på dem i omtrent re uker. Hannen deltar ikke direkte i rugingen, men vokter over reiret og forsvarer det om nødvendig.

Kortnebbgås forsvarer reiret mot en fjellrev

Kortnebbgås forsvarer reiret mot en fjellrev.

Ungene forlater reiret fort og er flygedyktige etter to måneder. Voksne fugler bytter fjærdrakt i juli, er da ikke i stand til å fly og danner store kolonier for beskyttelse, til de i september er klare til å dra tilbake sør med nylagde vinger. Familien holder sammen til den etterfølgende våren.

Annet: Kortnebbgåsen er den mest utbredte gåsearten på Svalbard, og jaktes på både der og på overvintringsområdene. Dermed er den ganske sky og man må holde stor avstand fra reir og fugler som bytter fjærdrakt. Det er vanligvis nesten mulig å ta bilder ute i naturen. Til gjengjeld kan de ses i store antall i og omkring Longyearbyen (inkludert langs veiene) i noen dager i den andre halvparten av mai.

Svalbard reinsdyr og Kortnebbgås

Fredelig liv på tundraen: Svalbard reinsdyr og Kortnebbgås.

Populasjonen har økt fra 20,000 på 1970-tallet opp til 60,000 i 2007 og det ser ut som om denne positive trenden fortsetter, spesielt med økende temperaturer i Arktis.

Tilbake

Siste modifikasjon: 17.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php