Kort­nebb­gås

Kort­nebb­gås.

Bes­kri­vel­se: Kort­nebb­gå­sa er en mel­loms­tor gås (leng­de 60-75 cm, vekt 2,2-3,5 kg) som har en rela­tivt kort hals, hovedsa­ke­lig svart nebb og rosa bein. Den er tyde­lig mind­re kon­trast­rik enn hvitkinn­gå­sen.

Utbredelse/Migrasjon: Kort­nebb­gå­sen er tyde­lig høyark­tisk og hek­ker på Island, Øst­grøn­land og på Sval­bard, der den fin­nes utbredt over hele øygrup­pen, sær­lig i vest. Vin­te­ren til­brin­ger den i kys­tom­rå­de­ne rundt Nordsjøen. Andøya i Ves­terå­len er en vik­tig ras­te­plass.

Kort­nebb­gås i Advent­da­len etter vårtrek­ket, mot slut­ten av mai.

Bio­lo­gi: Kort­nebb­gå­sen eter hovedsa­ke­lig løv­verk og knop­per. Den kom­mer til hek­ke­om­rå­de­ne i slut­ten av mai og hek­ker ens­lig eller i løse kolo­nier på tun­draen, gjer­ne på top­pen av brat­te klip­per. Hun­nen leg­ger to til fem – eller til og med opp­til sju – egg i begyn­nel­sen av juni og ruger på dem i omt­rent re uker. Han­nen del­tar ikke direk­te i rugin­gen, men vok­ter over rei­ret og fors­va­rer det om nød­ven­dig.

Kort­nebb­gås fors­va­rer rei­ret mot en fjell­rev.

Unge­ne for­la­ter rei­ret fort og er fly­ge­dy­k­ti­ge etter to måne­der. Voks­ne fug­ler byt­ter fjærd­rakt i juli, er da ikke i stand til å fly og dan­ner store kolo­nier for bes­kyt­tel­se, til de i sep­tem­ber er kla­re til å dra til­ba­ke sør med nylag­de vin­g­er. Fami­li­en hol­der sam­men til den etter­føl­gen­de våren.

Annet: Kort­nebb­gå­sen er den mest utbred­te gåse­ar­ten på Sval­bard, og jak­tes på både der og på over­vint­rings­om­rå­de­ne. Der­med er den gans­ke sky og man må hol­de stor avstand fra reir og fug­ler som byt­ter fjærd­rakt. Det er van­lig­vis nes­ten mulig å ta bil­der ute i natu­ren. Til gjeng­jeld kan de ses i store antall i og omkring Lon­gye­ar­by­en (inklu­dert langs veiene) i noen dager i den and­re halv­par­ten av mai.

Fre­de­lig liv på tun­draen: Sval­bard reins­dyr og Kort­nebb­gås.

Popu­las­jo­nen har økt fra 20,000 på 1970-tal­let opp til 60,000 i 2007 og det ser ut som om den­ne posi­ti­ve tren­den fort­set­ter, spe­sielt med øken­de tem­pe­ra­tur­er i Ark­tis.

←Til­ba­ke