spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSvalbard infosideHistorie → Hvalfangst på 1600-tallet

Hvalfangst på 1600-tallet

Spitsbergens historie

Hvalfangst på 1600-tallet

Hvalfangst på 1600-tallet

Både overlevende etter Barentsz-ekspedisjonen og andre oppdagere som Henry Hudson bragte med seg fortellinger hjem om de rike jaktmarkene på hval i de arktiske farvann. Det gikk bare et få år før de første hvalfangerne fra Europeiske nasjoner, hovedsakelig England og Holland, seilte opp til Spitsbergen. Britene var de første, men fokuset var på hvalross heller enn hvaler de første sesongene. Den gangen var det en overflod med hvalross på vestkysten av Spitsbergen og Bjørnøya, hvor hundrevis av dem ble slaktet.

Nederlandske entreprenører kastet ikke bort tiden og sende sine første ekspedisjoner i hælene på de engelske. De første årene hadde de alle med seg baskiske hvalfangere om bord; de kunne lære dem hvordan man skulle jakte på de store marine pattedyrene. Snart var flere stasjoner etablert langs kysten. Disse var nødvendige for å prosessere hvalkjøttet og for å koke spekket (fettet) til olje. Hvalolje solgte man og tjente gode penger på i Europa, og det ble brukt til lampeolje, smøringsmiddel, for å lage såpe osv. Hvalbarden kunne dessuten brukes i paraplyer, hårkammer og annen mote for kvinner. Det viktigste byttet i hvalfangsten var Grønlandshvalen (Baleana mysticetus), eller ‘den rette hval’. Det var ‘den rette hval å jakte på’ fordi den hadde et tykt lag med spekk, svømte sakte og holdt seg i overflaten også etter den var død.

Grønlandshvalen: hovedbyttet for 1600-tallets hvalfangerne. Tegning av Friedrich Martens (1675).

Grønlandshvalen: hovedbyttet for 1600-tallets hvalfangerne

Selve jakten ble gjort fra små, åpne båter. Idet en hval ble sett ble båtene satt på sjøen og rodd ut til hvalen. Harpunen ble kastet for hånd til hvalen, som til slutt ble drept med en lanse. Hvalen ble så trukket til en stasjon på kysten, hvor den ble kuttet i biter (‘flenset’) på land. Spekkbitene ble kokt ned til olje, resten ble ikke brukt de første tiårene hvalfangsten foregikk.

Mange kyststasjoner var snart etablert på både Svalbard og Jan Mayen, og konkurranse for gode jaktområder og steder å etablere stasjoner på økte. Med bevæpnede konflikter ble det nødvendig å stasjonere krigsskip i området. I 1693 fant den nordligste sjøkonflikten noensinne sted i Sorgfjorden, da tre franske krigsskip fanget 40 nederlandske hvalfangere, hvorav mange rømte.

Men på slutten av 1600-tallet var de travle tidene for hvalfangere i Svalbards farvann allerede svunnet. Kyststasjonene, inkludert den kjente Smeerenburg (‘Spekkby’) på Amsterdamøya nordvest i Spitsbergen, hadde sin storhetstid på 1630-tallet. På den tiden var landområdet og havet delt mellom de to mektigste hvalfangstnasjonene, England og Nederland. I tillegg hadde dansker, franskmenn, spanjoler og tyskere etablert sine stasjoner her. Størrelsen på kyststasjonene ble lenge overdrevet i litteratur, inntil nederlandske utgravinger i Smeerenburg viste at det aldri hadde vært mer enn et par hundre mennesker som arbeidet på stasjonen samtidig. Rykter om kirker, kafeer og bordeller besøkt av over 10 000 arbeidere, er og blir rykter. Likevel kan levninger etter spekkovner og graver fortsatt ses mange steder.

Disse stedene var kun i bruk gjennom sommersesongen. Etter hvalfangsten forsøkte nederlenderne en overvintring for å beskytte viktige fasiliteter fra angrep. I 1633 ble et lite knippe med 7 menn etterlatt på Smeerenburg, og 7 på Jan Mayen. Sistnevnte gruppe omkom, mens de modige hvalfangerne på Smeerenburg overlevde. En annen gruppe ble etterlatt for en overvintring i 1634; den gangen omkom alle sammen.

Kyststasjonene ble forlatt etter noen få tiår, ettersom hvalfangerne som hadde besøkt fjordene på Svalbard bare en kort tid siden, plutselig ble få, og avansert teknologi gjorde det mulig å prosessere hvalkjøttet mens man var til sjøs.

1600-tallet hvalfangstskip.

1600-tallet hvalfangstskip

Rester av en spekkovn i Smeerenburg på Amsterdamøya.

Spekkovn i Smeerenburg (Amsterdamøya)

Tilbake

Siste modifikasjon: 02.03.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php