Hornsund: Gnålodden

Gnå­lod­den lig­ger sen­tralt i Horn­sund på nordsi­den, rett under Gnål­ber­get. Under ilands­tign­in­gen med små­bå­ten får en være litt for­sik­tig med de man­ge stein og grun­ner som lig­ger uten­for stran­da, de har nok aller­e­de sendt man­ge Zodiac pro­pel­ler til hel­ve­te.

Men på Gnå­lod­den er det mye å se innen­for et lite områ­de. Bare sel­ve kyst­lin­jen med man­ge stein og småskjær er vak­ker. Det er ikke mye lav­land å beve­ge seg, men vege­tas­jo­nens far­ger er utro­lig vak­re. Tun­draen har mye mose, noe som tyder på kraft­ig gjøds­ling av fugle­ko­lo­nien rett oven­for på Gnål­ber­gets brat­te fjell­veg­ger. Her bor fle­re tusen polar­lom­vier og krykkjer og hek­ker i seson­gen.

Den gam­le fang­sthyt­ta ble byggd i 1907 eller 1908. Den var en del av et klas­sisk fang­st­felt på nordsi­den av Horn­sund og ble brukt til isbjør­nen ble total­fre­det på Sval­bard i 1973. Det var man­ge isbjørn som vand­ret for­bi her, det var ikke uvan­lig at fle­re hundre ble sett i en vin­ter og en god del av dis­se ble skutt. Bjør­nene kom med dri­vi­sen som ble ført med Sør­kapp-strau­men («Øst-Spits­ber­gen-strau­men») fra øst­kys­ten rundt Sør­kapp og nord­o­ver.

Så her var det god fangst, noe som ble utnyt­tet av man­ge fang­st­menn i man­ge tiår. Blant dis­se var den legen­da­ris­ke Wan­ny Wold­stad, som var blant de førs­te kvin­ner som drev med over­vint­rings­fangst på Spits­ber­gen. Hun bete­g­net seg selv som fang­st­mann og over­vin­tret fle­re gan­ger i Horn­sund-områ­det på 1930-tal­let.

Pan­ora­ma­bil­det viser hove­drom­met i hyt­ta, som enda blir jevn­lig brukt av for­ske­re fra den pol­ske forsk­nings­s­tas­jo­nen og en gang i blant av loka­le fra Lon­gye­ar­by­en som drar på lang­tur med snøs­ku­ter.

← Til­ba­ke