Svalbard 2018 med Arctica II

Spitsbergens vestkyst

Vi hadde brukt mye tid på spennende steder lenger mot nord og øst, så denne siste delen av turen vår fikk bli litt kortere. Men kvalitet og kvantitet er jo to forskjellige aspekter. Vi hadde ikke tid til mange ilandstigninger på den sisten strekngingen fra Sørkapp og opp til Isfjorden, men det var noen veldig vakre og spennende steder – igjen.

Det er jo som så ofte i livet et spørsmål om kombinasjonen av rett sted og rett tid. Dette var uten tvil tilfelle i Isfjellbukta. Det var ingen vind og blikkstille, og perfekt timing – det var den 16. august og dermed var det lov igjen å gå i land på Isøyane, som er en fuglereservat med ferdselsforbud mellom 15. mai og 15. august. Men slik det sto til var det absolutt mulig å gå og utforske Nordre Isøya, en liten men veldig vakker øy med de store Torellbreane i bakgrunnen. Og så fikk vi igjen se et sted hvor ikke mange turister hadde vært før oss – vi fikk mange slike steder med på denne turen!

På Kapp Borthen kikket vi på et tysk kampfly fra andre verdenskrig og deretter var det virkelig tid å komme nordover igjen og sette kurs inn i Isfjorden. Et besøk til den russiske spøkelsesbyen i Colesbukta ble turens siste ilandstigning, og så ble det anledning å dra litt på fjelltur i Longyearbyens nære omgivelser for dem som ønsket det. Det var absolutt på tide å legge til ved flytekaia i Longyearbyen, fordi været holdet nettopp på med å snu …