Svalbard: Klima

Lys og sky­er i Van Mijenfjor­den.

Trykk her for å se dagens vær for Sval­bard, Jan May­en og Øst-Grøn­land.

Kli­ma­et på Sval­bard er påvir­ket av to hav­strøm­mer, Vest-Spits­ber­gen­strøm­men og Sør­kapp­s­trøm­men (eller Øst-Spits­ber­gen­strøm­men). Den først­nevn­te er den nord­ligs­te for­len­gel­sen av Golf­strøm­men, og den frak­ter rela­tivt tem­pe­r­ert vann til vest- og nord­kys­ten av Spits­ber­gen. I dis­se områ­de­ne får man da et mil­de­re kli­ma med mind­re dri­vis. Sør­kapp­s­trøm­men, der­imot, frak­ter kal­de vann­mas­ser med mye dri­vis fra Pol­ha­vet i nord. Den øst­li­ge delen av øygrup­pa får der­med et kald­e­re kli­ma med hef­ti­ge­re isfor­hold.

For mer og detal­jert info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tu­ren i Isfjor­den i løpet av et år er -7,5°C (refer­an­se­pe­ri­oden er 1960-1990). Det­te er varmt med tan­ke på at vi befin­ner oss på 78. nord­li­ge bred­de­grad. Det er blant annet Vest-Spits­ber­gen­strøm­men, den nord­ligs­te delen av Golf­strøm­men, som forår­sa­ker de var­me tem­pe­ra­tu­rene.

Kli­ma­et er karak­te­ris­tisk for Høyark­tis med inns­lag av en tyde­lig mari­tim kom­po­nent. Juli er den var­mes­te måne­den, og da er gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tu­ren 5°C. Tem­pe­ra­turs­ving­n­in­ge­ne om som­me­ren er mode­ra­te. Mel­lom juni og august er det sjel­den at tem­pe­ra­tu­ren kry­per under fry­se­punk­tet, og det er tils­va­ren­de uvan­lig med tem­pe­ra­tur­er over 10°C i den­ne peri­oden.

Vind og sky­dek­ke påvir­ker i stor grad opp­le­vel­sen av hvor kaldt det er. Det fore­kom­mer fak­tisk en sjel­den gang at man kan sit­te ute i sol­veg­gen iført en t-skjor­te.

Bre­vand­ring på en sol­skinns­dag.

Febru­ar er den kal­des­te måne­den i året med nes­ten -15°C. Om vin­te­ren svin­g­er tem­pe­ra­tu­rene mer enn om som­me­ren. Du kan for­ven­te tem­pe­ra­tur­er ned mot -30°C og noen gan­ger enda kald­e­re. Samt­idig skjer det noen gan­ger at vi får mild­vær­s­pe­ri­o­der og til og med regn i polarn­at­ta.

På New­ton­top­pen, det høy­es­te fjel­let på Sval­bard. Her med en tem­pe­ra­tur på under -30°C.

Tåke fore­kom­mer ofte på grunn av ulike luft- og vann­mas­ser som møtes og blan­der seg i Barents­ha­vet. I Lon­gye­ar­by­en, ved fly­plas­sen, er gjen­noms­nit­tet 13 tåke­d­a­ger i året. Tåke blir her defi­nert som en visu­ell sikt på under én kilo­me­ter. På Bjørnøya er gjen­noms­nit­tet hele 64 tåke­d­a­ger i året.

Tåke i Wahl­enberg­fjor­den på Nord­aus­t­lan­det. Her pres­ser sol­strå­le­ne seg gjen­nom tåke­dek­ket.

Det er gener­elt lite ned­bør på Sval­bard. I Lon­gye­ar­by­en, ved fly­plas­sen, blir det målt i under­kant av 200 mm i året og i Ny-Åle­sund snak­ker vi om 400 mm. Det­te betyr ikke at regn er fra­væ­ren­de, men der­imot at regn­drå­pe­ne er mind­re enn de fles­te and­re steder. Våt blir man uan­sett. Mye av den­ne ned­bø­ren fal­ler selv­sagt som snø.

Regn­bue i Bell­sund. En regn­by­ge kan også føre med seg vak­re vær­fen­om­e­ner.

Vind varie­rer kon­stant etter sted og tid. Uan­sett hvor­dan vind­for­hol­de­ne er der du befin­ner deg, kan de være av en helt annen karak­ter i nabo­da­len eller –fjor­den. Vin­den kan også end­re seg mye i løpet av en liten halv­ti­me. Det er ikke like vindfullt på Sval­bard som på steder som Island, Jan May­en, Falk­land­søyene eller Sør-Geor­gia. Om som­me­ren er det mer van­lig med roli­ge dager, men så kan det pas­se­re et lav­trykk, og det fører ofte med seg et par dager med sterk vind og til og med storm. Uto­ver høs­ten og vin­te­ren øker sann­syn­li­ghe­ten for kraft­ig vind, mens juni og juli er de roligs­te måne­de­ne med tan­ke på vinds­tyr­ke.

Sterk vind og snød­rev ved Lloyds hotell i Kross­fjor­den.

Man mer­ker kli­ma­foran­drin­ge­ne mer i Ark­tis enn ved sør­li­ge­re bred­de­gra­der. På Sval­bard har tem­pe­ra­tu­ren økt mer enn noe annet sted i Euro­pa. I 2014 had­de den økt to gra­der. Ten­den­sen er at vi får mil­de­re vint­re og mer vind og ned­bør om som­me­ren. Til­ba­ketrek­kin­gen til man­ge isbre­er er også enkel å kon­stat­e­re. Enhver som rei­ser til Sval­bard fle­re år på rad, kan selv få øye på utvi­k­lin­gen. Viten­ska­pe­li­ge data gir også uomtvis­te­li­ge bevis. Det­te gjel­der blant annet bre­er rundt Ny-Åle­sund og Horn­sund, to steder med forsk­nings­s­tas­jo­ner som kan over­våke til­ba­ke­gan­gen. Vi ser tyde­lig at kli­ma­et på Sval­bard (og and­re steder) er i ferd med å end­re seg, men en mer detal­jert ana­ly­se av situas­jo­nen hører hjem­me i spe­si­fikk faglit­te­ra­tur.

← Til­ba­ke