Ginevrabotnen: Engeløya

Engeløya er en småøy på nordsi­den av Barent­søya, langt mot nord i Storfjor­den, som også kal­les Ginev­ra­bot­nen i det­te områ­det. Engeløya fikk nav­net sitt etter en tysk sta­tis­ti­ker (Ernst Engel, 1821-96) som har aldri vært der selv.

Ingen­ting er kjent om his­to­risk akti­vi­tet på den­ne lil­le øya og det er hel­ler ikke spor etter men­nes­kel­ig tils­tede­væ­rel­se på stedet. Og hvor­for skul­le man dra dit? Øya er liten og van­skel­ig å kom­me til på grunn av grun­ne far­vann og den stei­ne­te kyst­lin­jen. På øya fin­ner man noen steder store stei­ner og rul­le­stei­ner, og et tjukkt tep­pe av laver og moser and­re steder. I hek­ke­se­son­gen fin­nes det arter som hek­ker på bak­ken som rød­nebb­ter­na og, i nær­he­ten av noen små­vann, små­lom og and­re arter som tri­ves godt på øyer uten rev.

Et lite sted, glemt og gjemt, men vel­dig vak­kert når man en gang kom­mer dit. Det er nok bra om det blir ikke alt­for man­ge som tråk­ker på den sår­ba­re vege­tas­jo­nen, men hvis man ten­ker på geo­gra­fien og den dår­li­ge tilg­jen­ge­li­ghe­ten er det vel lite sann­syn­lig at det blir man­ge besøken­de her.

← Til­ba­ke