spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil

Grumantbyen: russisk gruveby på Svalbard, 1932-1962

Kart Grumantbyen

Kart­skis­se over Gru­mant­by­en ved mak­si­mal utbyg­gel­se.
Bare hus­e­ne som vises som svart rekt­an­gel står forst­satt (per 2020). De gråe hus­e­ne eksis­te­rer ikke len­ger og det fin­nes bare tuf­ter etter dem, om noe i det hele tatt.
Kil­den had­de ingen topo­gra­fis­ke detal­jer (høy­de­kur­ver, elva), noe som gjor­de det van­skel­ig å iden­ti­fi­se­re objekter som fort­satt fin­nes. Det­te kar­te er der­for bare en ski­sse og man må reg­ne med unø­yak­ti­ghe­ter. Posis­jo­nene til pan­ora­ma­bil­de­ne på den­ne siden er mar­kert med gule prik­ker, men her gjel­der det sam­me, det er bare en tilnær­mel­se.
Egen ski­sse basert på en kart i Adolf Hoel: Sval­bards His­to­rie (1966).

Den­ne siden tren­ger fort­satt språk­vask, noe som av øko­no­mis­ke årsa­ker for tiden ikke er tilg­jen­ge­lig på den van­li­ge måten. Gjer­ne ta kon­takt hvis du fin­ner feil – det fin­nes helt sik­kert en del – og hvis du som er norsk mor­språks­bru­ker mener at den­ne siden er ver­dt en liten dug­nad med tan­ke på språk­vask, så vil det helt sik­kert være hjer­te­lig vel­kom­men!

Grumantbyen, omgivelser

Ter­ren­get rundt omkring Gru­mant­by­en er pre­get av brat­te skrå­nin­ger og klip­pekys­ter, noe som har skapt man­ge van­skel­i­ghe­ter.

Pan­ora­ma­bil­der

  1. Gru­mant­by­en
  2. Jern­ba­ne
  3. Monu­ment
  4. Jern­ba­ne, kje­ler
  5. Jern­ba­ne, gruv­ein­ngang
  6. Jern­ba­ne, gruv­ein­ngang
  7. Sen­trum
  8. Bygg­ning (inne)
  9. Ves­t­lig bygg­ning (inn­gang)
  10. Ves­t­lig bygg­ning (inne)
  11. Utsikt over Gru­mant­by­en

Pan­ora­ma 1 – Gru­mant­by­en

Fra og med 1912: Han­dels­hu­set Gru­mant – A.G. Aga­fel­off & Co

Fle­re under­søkel­ser ble sent ut fra Russ­land fra og med 1912 for å under­søke kull­fo­re­kom­s­ter og sik­re ret­ti­ghe­ter på Spits­ber­gen. Den førs­te ekspe­dis­jo­nen, i 1912, ble ledet av Vla­di­mir Rus­a­nov, men han fors­vant med ekspe­dis­jons­ski­pet Her­ku­les og de fles­te del­ta­ker­ne i nor­døst­pas­sas­jen sene­re den sam­me som­me­ren. Men Rudolf L. Samoi­lo­witsch og to and­re del­ta­ke­re had­de for­latt ekspe­dis­jo­nen i Kongsfjor­den og reist hjem. Fra og med 1913 ble Samoi­lo­witsch en leden­de figur i de rus­sis­ke akti­vi­te­te­ne innen gru­ve­drift på Spits­ber­gen. Han sik­ret ret­ti­ghe­te­ne til loven­de fore­kom­s­ter blant annet i Coles­buk­ta og kys­tom­rå­det øst for Coles­buk­ta, hvor også Gru­mant lig­ger. Det var Han­dels­hu­set Gru­mant – A.G. Aga­fel­off & Co som sto bak ekspe­dis­jo­nene i den­ne tid­li­ge peri­oden og som eide anl­eg­ge­ne og ret­ti­ghe­te­ne som resul­ter­te.

Grumantbyen kysten

Tilg­jen­ge­li­ghe­ten til Gru­mant fra havet er begren­set til peri­o­der med gode for­hold på sjøen.
Det er mye far­lig jerns­krot i van­net rett uten­for kys­ten.

Men etter 1915 trakk Russ­er­ne seg i førs­te omgang til­ba­ke fra Spits­ber­gen. Les mer om den tid­li­ge fasen av rus­sisk gru­ve­virksom­het på Spits­ber­gen på den siden her.

Pan­ora­ma 2 – Jern­ba­ne

Fra og med 1920: Ang­lo Rus­si­an Gru­mant (ARG)

I 1920 ble sels­ka­pet Ang­lo Rus­si­an Gru­mant Com­pa­ny Ltd dan­net i Lon­don. Direk­tø­ren, berg­in­ge­niør Gre­go­ry Mikhai­lo­vitsj Nach­im­son, var siden 1918 andels­ha­ver i han­dels­hu­set Gru­mant – A.G. Aga­fel­off & Co og han var kjent med fore­kom­ste­ne på Spits­ber­gen. Det kan vir­ke som om han ville sik­re ret­ti­ghe­te­ne i utlan­det mens revo­lus­jo­nen fore­gikk i Russ­land og risi­koen for eks­pro­prias­jon duk­ket opp på hori­son­ten, men det­te er spe­ku­las­jon. I 1920 send­te ARG en førs­te ekspe­dis­jon ti Spits­ber­gen med 21 del­ta­ke­re. Et bohus ble byg­get ved Isfjor­den på øst­siden av Gru­mant­da­len og en del teknisk infra­struk­tur ble etter hvert eta­blert på ves­t­siden av den lil­le brat­te dalen: kraft­ver­ket (die­sel), kul­la­ge­ret, kai og gru­ve­ba­ne. Aller­e­de i 1920 begyn­te ARG å pro­du­se­re kull ved en fløts som lå i 35 m høy­de over havet på ves­t­siden av dalen. Hele 2000 tonn kull ble ski­pet til fast­lan­det. Utbyg­gel­sen av infra­struk­tu­ren fort­sat­te til 1925.

Pan­ora­ma 3 – Monu­ment

En slags liten monu­ment bak boset­nin­gen. Bak­grun­nen er ukjent.

Det fin­nes lite av informas­jon om den­ne tid­li­ge fasen av kull­drif­ten i Gru­mant, men noen nøk­ter­ne tall får illus­tre­re at virksom­he­ten var kon­tin­uer­lig og pro­duk­tiv, selv om den var nok ikke på indus­tri­ell nivå av internas­jo­nal betyd­ning:

Befol­k­ningDerav kvinner/barnKull­pro­duks­jon (tonn)Kul­l­ek­s­port (tonn)
Som­mer 19202120002000
Vin­ter 1920-2138-/-
Som­mer 192145?7000
Vin­ter 1921-2222-/-
Som­mer 192220??
Vin­ter 1922-23?-/-
Som­mer 1923200?
Vin­ter 1923-2425-/-
Som­mer 192490?16000
Vin­ter 1924-2566-/-
Som­mer 1925?20200?
Vin­ter 1925-2642-/-
Som­mer 1926Gut 809000?
Vin­ter 1926-27Bare vakt­manns­kap-/-
Som­mer 19276?

Pro­duks­jo­nen ble gjen­gitt, så lant det over­ho­det fin­nes data, som års­pro­duks­jon, uten vide­re opp­ly­s­nin­ger om vin­ter- og som­mer­pro­duks­jon. Det var ingen skips­tra­fikk og der­med ingen kul­l­ek­s­port om vin­te­ren. Opp­ly­s­nin­ger etter Hoel (1966): Sval­bards his­to­rie.

Pan­ora­ma 4 – Jern­ba­ne, kje­ler

I 1923 fokus­ser­te man på den vide­re utbyg­gel­sen av infra­struk­tu­ren. Det var ingen kull­pro­duks­jon.

Tal­le­ne er ikke full­sten­di­ge, men den tota­le pro­duks­jo­nen f.o.m. 1920 t.o.m. 1924 skal ha vært på 33000 tonn. Samt­idig ble det brukt 90000 bri­tis­ke pund.

Fra og med 1926: slut­ten av Ang­lo Rus­si­an Gru­mant

Pris­for­fal­let på ver­dens­mark­edet i mid­ten av 1920-tal­let gjor­de at alle gru­ve­sels­ka­per på Spits­ber­gen kom i van­skel­ig far­vann. ARG ble nødt å inn­stil­le virksom­he­ten til høs­ten 1926. Kun et vakt­manns­kap ble igjen på stedet gjen­nom vin­te­ren 1926-27 og 6 menn (besty­rer, kokk, sti­ger, 3 gru­ve­ar­bei­de­re) tok vare på infra­struk­tu­ren i 1927. Til høs­ten ble bedrif­ten avvi­klet. Hele 62200 tonn kull var inn­til da blitt pro­du­sert. For ARG var det bare å sel­ge eien­dom­men.

Pan­ora­ma 5 – Jern­ba­ne, gruv­ein­ngang

Fra og med 1931: den rus­sis­ke tiden begyn­ner – først Sojusljes­prom, så Trust Ark­ti­ku­gol

Om som­me­ren 1931 begynn­te det rus­sis­ke sels­ka­pet Sojusljes­prom å dri­ve Gru­mant-fel­tet. Den 12. juli ankom isbry­te­ren Sibi­ria­koff fra Ark­han­gelsk i Isfjor­den med 80 arbei­de­re, blant dem 12 kvin­ner. De fles­te arbei­der­ne kom fra Donetsk og ble godt betalt (300 kro­ner per måned, ved fri kost og for­plei­ning).

Grumant utsikt

Utsikt over det som var igjen av Gru­mant i 2020.

Arbei­der­ne gikk straks i gang med å byg­ge fle­re hus, blant annet 2 store bohus. På grunn av de van­skel­i­ge hav­ne­for­hol­de­ne var pla­nen fra begyn­nel­sen å bru­ke Coles­bu­ka som havn.

Ytter­li­ge 117 arbei­de­re ankom Gru­mant til slut­ten av juli, blant dem 10 kvin­ner. Først ble bohus og en radiostas­jon byg­get. Til slut­ten av som­me­ren sto 2 barak­ker klar som hver kun­ne huse 100 folk, samt et klubb­hus og et syke­hus. Men mye sto igjen å bli gjort før man kun­ne ten­ke på å ta kull­pro­duks­jo­nen opp igjen.

Gamle kjeler

Gam­le kje­ler (?).

Det er bemer­kel­ses­ver­dig at sels­ka­pet Sojusljes­prom gikk så straks i gang med så omfat­ten­de arbei­de­ne, for­di for­melt var det fort­satt ARG Ltd. som sat­te på eien­dom­men. Men ret­ti­ghe­te­ne gikk over til det rus­sis­ke stat­sei­de sels­ka­pet Trust Ark­ti­ku­gol, et offent­lig sels­kap som had­de som for­mål å utvik­le kull og and­re geo­lo­gis­ke res­sur­ser i de rus­si­ke nor­d­om­rå­de­ne.

Pan­ora­ma 6 – Jern­ba­ne, gruv­ein­ngang

Fra og med 1931: Gje­nopp­bygg­ging og kull­pro­duks­jon

Lite er kjent om drif­ten i Grumant/Colesbukta fra 1931. Det er i førs­te omgang noen nak­ne tall og nøk­ter­ne tekt­nis­ke detail­jer som Adolf Hoel har sam­let i Sval­bards His­to­rie. Ori­gi­nal­kil­den som Hoel bruk­te var Berg­mes­ter­ens rap­por­ter fra hans årli­ge inspeks­jonstu­rer til gru­ve­anl­eg­ge­ne på Sval­bard. Der­ved blir det i det minds­te klart at Trus­ten Ark­ti­ku­gol satset rett fra begyn­nel­sen stort på kull fra gru­ven i Gru­mant. Trus­ten reg­net med en års­pro­duks­jon av 120000 tonn. Til 1962 var Gru­mant vik­ti­ge­re enn Pyra­mi­den, i hvert fall med hen­syn til befol­k­ning og pro­duks­jon. Til og med Barents­burg lå i noen år bak Gru­mant.

Vestlig hus, oppgang

Opp­gang til huset som står lengst mot vest i Gru­mant.

For­di kil­de­si­tuas­jo­nen er så dår­lig, skal det lil­le som fin­nes av informas­jon i Hoels Sval­bards His­to­rie, om kan­skje ikke alle har hjem­me på hyl­la, gjen­gis her.

Befol­k­ningDerav kvinner/barnKull­pro­duks­jon (tonn)Eks­por­tert kull (tonn)
Vin­ter 1931-32??10000
Som­mer 1932225??
Vin­ter 1932-33?17011
Som­mer 1933??0 (Betriebs­stop)?
Vin­ter 1933-34230?38643
Vin­ter 1934-35190 Berg­ar­bei­ter?
Som­mer 193531255/75050541462
Vin­ter 1935-36350??
Som­mer 1936300?7513163909
Som­mer 193739064/677749?
Som­mer 193840758/1257984?
Som­mer 193946756/12?
Som­mer 194042675/21
Som­mer 1941609?

Tal­le­ne tatt fra Hoel (1966): Sval­bards his­to­rie.

Pan­ora­ma 7 – Sen­trum

Eld­re bygg fra ARG ble fjer­net til og med som­me­ren 1932 og erstat­tet med nye som kun­ne huse 400 men­nes­ker. Om som­me­ren 1932 fort­sat­te man med å utbyg­ge boset­nin­gen og infra­struk­tu­ren. Det var ikke plan­lagt å utbyg­ge hav­na i Gru­mant uto­ver noen mind­re kai­an­legg som kun­ne mid­lert­idig bru­kes til å frak­te kull ut med pram­mer til las­teskip som ven­tet ute i fjor­den, til jern­ba­ne­for­bin­dels­en til Coles­buk­ta og hav­na der var klar til bruk.

Vestlig hus, trapp

Gam­mel og sterk for­fal­len trapp i det ves­t­li­ge huset.

Som­me­ren 1933 ble det drifts­stans i Gru­mant. Ter­ren­get had­de vist seg å være så ufor­del­ak­tig at man satset på å vide­re­fø­re drif­ten fra Coles­buk­ta selv om infra­struk­tu­ren i Gru­mant sto klar for fle­re hundre men­nes­ker, med bohus, syke­hus, sam­lings­hus, for­valt­ning og die­sel­ba­sert kraft­verk. Men snart fort­sat­te drif­ten i Gru­mant.

Vestlig hus, korridor

For­fal­len kor­ri­dor i det ves­t­li­ge huset.

Vin­te­ren 1934-35 job­bet 190 berg­ar­bei­de­re i Gru­mant, og i til­legg kom et ukjent antall per­soner som arbei­det i dagen. Man kan nok reg­ne med at det var i det minds­te like man­ge i dagen som i gru­ven, eller hel­ler fle­re. Andelen gru­ve­ar­bei­der­ne utgjor­de av total­be­fol­knin­gen lå gjer­ne ikke langt fra 1/3.

Til sam­men­lig­ning: vin­te­ren 1934-35 lev­de 1447 men­nes­ker i Barents­burg, deri­bant 200 kvin­ner.

Pro­duks­jo­nen fore­gikk ved 2 fløtser som beg­ge lå på 60 cm mek­ti­ghet. Mel­lom dem lå en sand­stein­lag på 60 cm tjuk­kel­se. Stros­sa lå 18 meter under hav­ni­vå. I 1937 sat­te man i gang med å kjø­re opp en ny gruve på øst­siden av Gru­mant­da­len.

Gammel gruveinngang

Gam­mel gruv­ein­ngang.

I 1938 måt­te man byg­ge et nytt kraft­verk for­di det had­de ops­tått en brann i den gam­le gene­ra­to­ren etter en korts­lut­ning 14. desem­ber 1937. Det var bare ved hjelp av Store Nor­ske i Lon­gye­ar­by­en som kun­ne leve­re 2 gam­le gene­ra­to­rer fra Ame­ri­ka­nert­iden på rela­tivt kort var­sel at drif­ten kun­ne tas opp igjen etter 4 uker. Eller had­de man nok vært nødt til å gi Gru­mant opp i et halvt år i det minds­te. Kraft­ver­ket ble vide­re utbyg­get i 1939 og elva ble lagt i en tun­nel for å ska­pe plass til et kul­la­ger i byen.

Års­pro­duks­jo­nen for de enkel­te boset­nin­ge­ne i 1939 er ukjent, men 313246 tonn ble ski­pet fra alle rus­sis­ke gru­ver på Spits­ber­gen. Det var enda ingen kull­drift i Pyra­mi­den, så hele pro­duks­jo­nen må ha kom­met fra Barents­burg og Gru­mant.

Utbrud­det til den and­re ver­dens­kri­gen had­de i førs­te omgang ingen kon­sek­ven­ser for drif­ten i gru­ve­ne på Sval­bard. I 1940 byg­get man et nytt, toe­tas­jers bohus i Gru­mant på ves­t­siden av dalen. Pro­duks­jo­nen i den gam­le gru­ven på ves­t­siden av dalen ble inn­stilt og hele gru­ve­drif­ten ble flyt­tet til den nye gru­ven på øst­siden. Pro­duks­jo­nen i de enkel­te bosestnin­ge­ne er hel­ler ikke kjent for 1940, men en total meng­de av 269729 tonn kull ble ski­pet fra Barents­burg og Gru­mant.

Pan­ora­ma 8 – Bygg­ning (inne)

Fra og med 1941: Eva­kue­ring og øde­leg­gel­se

Det var det tyske angre­pet som var avgjø­ren­de for eva­kue­rin­gen av boset­nin­ge­ne på Sval­bard. Hele befol­knin­gen ble eva­kuert og den vik­tigs­te delen av infra­struk­tu­ren samt kul­lagre­ne ble øde­lagt til tross for lokal pro­test. Som­me­ren 1941 var det fort­satt mer eller mind­re van­lig drift i Gru­mant, men ingen skip­ning, og der­for had­de man mye kull på lage­ret. Det var 609 men­nes­ker som lev­de i Gru­mant på den­ne tiden, mer enn noen gang før.

1. august 1941 lå pro­duks­jo­nen i de rus­sis­ke gru­ve­ne på 183674 tonn, men bare 109414 tonn ble frak­tet ut. Så fulg­te eva­kue­rin­gen i sep­tem­ber 1941. Den rus­sis­ke befol­knin­gen Barents­burg, Colesbukta/Grumant og Pyra­mi­den ble satt i land i Ark­han­gelsk.

Elva, Grumantbyen

Elva deler Gru­mant i to deler.

Den 8. sep­tem­ber 1943 ble Barents­burg nes­ten full­sten­dig øde­lagt under et stort tyske angrep på fle­re av Spits­ber­gens boset­nin­ger. Også i Gru­mant var øde­leg­gel­se­ne store, her var det bare noen mind­re byggn­in­ger igjen.

Etter kri­gen: Gje­nopp­byg­ging fra høs­ten 1946

Russ­er­ne tok ikke fatt i gje­nopp­byg­gin­gen før høs­ten 1946. Som­me­ren 1947 var hele 120 arbei­de­re i ferd med å set­te infra­struk­tu­ren i bruk­bar stand igjen. Fem mind­re hus og et stør­re var aller­e­de klar til bruk, men ingen­ting var blitt gjort så langt i gru­ven. Til høs­ten 1947 ble arbei­dsstyr­ken økt til 200. Beho­vet for kull vart stort i Russ­lands nor­d­om­rå­der.

Vestlig byggning, Grumantbyen

Den store byggn­in­gen lengst mot vest er abso­lutt fal­le­fer­dig. Jeg tor­de bare å ta et bil­de gjen­nom vin­duet.

Om vin­te­ren lev­de 1200 Russ­e­re på Spits­ber­gen, men det er ikke kjent hvor man­ge det bod­de i hver av boset­nin­ge­ne. Som­me­ren 1948 var gje­nopp­byg­gin­gen fort­satt en pågåen­de pro­sess. Men store deler av infra­struk­tu­ren var klar til bruk igjen, inklu­dert et lite syke­hus og kraft­ver­ket (die­sel). Og man var i gang igjen med kull­pro­duks­jo­nen. I Coles­buk­ta var 4 hus og kaia klar og man holdt på med geo­lo­gis­ke under­søkel­ser.

I desem­ber 1948 sank den lil­le isbry­te­ren Her­ku­les med 25 menn ombord. For­liset skjed­de mest sann­syn­lig under et sterk storm i nær­he­ten av Bjørnøya. Ski­pet fors­vant spur­løst. Her­ku­les had­de gått i pen­del­tra­fikk mel­lom de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne. Tapet må ha pre­get det lil­le sam­fun­net ster­kt.

Pan­ora­ma 9 – Ves­t­lig bygg­ning (inn­gang)

Ab 1949: Ruti­ne­drift

Gje­nopp­byg­gel­sen av Gru­mant ble avs­lut­tet i 1949. Det fan­tes et stort toe­tas­jers tre­hus med innk­v­ar­te­ring, bad og vas­ke­ri med for­skjel­li­ge avde­lin­ger for kvin­ner og menn, for­valt­ning, kan­ti­ne, varm­la­ger og syke­hus. Mid­lert­idig had­de man fat­tet pla­nen å byg­ge en taub­a­ne mel­lom Gru­mant og Coles­buk­ta. Den­ne plan­nen had­de man gitt opp igjen, men det fan­tes en vei som mid­lert­idig løs­ning. Befol­knin­gen lå på opp til 600 men­nes­ker, derav 160 gru­ve­ar­bei­de­re og 48 i Coles­buk­ta. Til høs­ten 1949 voks­te befol­knin­gen til hele 965 per­soner. Det var ingen gru­ve­drift i Coles­buk­ta, bare geo­lo­gis­ke under­søkel­ser. Der fan­tes det 3 store hus og et lite, og i til­legg fjøs med kyr, hav­ne­an­legg og oljet­an­ker.

I høs­ten 1949 lev­de en sam­let befol­k­ning på 2438 men­nes­ker i de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne på Spits­ber­gen (Barents­burg, Colesbukta/Grumant, Pyra­mi­den), inklu­dert 51 barn. Total­pro­duks­jo­nen lå på 125000 tonn, hvo­r­av 105446 tonn ble frak­tet ut.

Gruvebane, Grumantbyen

Øst­lig ende av gru­ve­ba­nen, som for­bandt Gru­mant og Coles­buk­ta fra og med 1952.

Vin­te­ren 1949-50 ble gru­ven dre­vet på øst­siden av dalen i nord­lig ret­ning, men samt­idig møt­te man mer og mer pro­blemer med for­kast­nin­ger i fjel­let. Samt­idig holdt man på med å byg­ge en elek­t­risk jern­ba­ne mel­lom Coles­buk­ta og Gru­mant.

I 1951 var jern­ba­nen nes­ten fer­dig. Det var bare 140 meter av tun­nel igjen vest for Gru­mant som måt­te spren­ges. Det­te året ble 248791 tonn kull ski­pet fra de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne, uten opp­ly­s­nin­ger om pro­duks­jo­nen i de enkel­te gru­ve­ne.

Jernbane, Grumantbyen

Jerns­krot ved den øst­li­ge enden av jern­ba­nen i Gru­mant.

I 1952 ble den nor­ske Berg­mes­te­ren for førs­te gang nek­tet adgang til de rus­sis­ke gru­ve­ne, et nytt trekk i for­hol­det mel­lom de rus­sis­ke og nor­ske nabo­e­ne som Hoel ellers bes­krev som venn­lig og imø­te­kom­men­de.

Jern­ba­nen mel­lom Coles­buk­ta og Gru­mant ble fer­dig i 1952, og man kun­ne begyn­ne med å frak­te kull fra gru­ve­ne til kraft­ver­ket og hav­na i Coles­buk­ta. Stre­knin­gen av 8 km tok toget 40 minu­ter. Et tog besto av 30 vogner som hver kun­ne las­te 3 tonn kull.

Pan­ora­ma 10 – Ves­t­lig bygg­ning (inne)

Fra og med 1954: Pro­blemer med for­kast­nin­ger

I 1954-55 had­de man mye strev med å dri­ve gru­ven gjen­nom en stor for­kast­ning øst for Gru­mant­da­len. Det var ikke før i 1958 at det­te pros­jek­te kun­ne avs­lut­tes, men i mel­lomt­iden kun­ne pro­duks­jo­nen fort­set­te mot sør og øst. I 1958 kun­ne man ende­lig fort­set­te øst for for­kast­nin­gen.

Et nytt bohus ble fer­digstillt i Gru­mant i 1959, og man arbei­det vide­re med bade­hu­set og vas­ke­ri. Det nye huset som inne­hold det­te i til­legg til kon­to­rer, ble fer­dig i 1960.

Hus, Grumantbyen

Rui­ner av hus is Gru­mant­by­en. Det er van­skel­ig å si nøyak­tig hva de enkel­te hus­e­ne ble brukt til, men vi kan fast­så at alle hus ble byg­get etter kri­gen.

1961-62: Drift­stans og ned­leg­gel­se

Pro­ble­mene i gru­ven med for­kast­nin­ger og dår­lig fløtsk­va­li­tet (mind­re tjuk­kel­se, mer stein og aske) fort­sat­te å øke, og der­for ble drif­ten inn­stillt i 1961. Opp­rin­ne­lig var tan­ken nok at drift­stan­sen skul­le bare være mid­lert­idig, men drif­ten ble aldri tatt opp igjen og der­for mar­ke­rer drift­stan­sen i 1961 begyn­nel­sen av ned­leg­gel­sen til dob­bel­bo­set­nin­gen Gru­mant og Coles­buk­ta. Befol­knin­gen i Barents­burg, Grumant/Colesbukta og Pyra­mi­den lå på 2054 men­nes­ker. Til sam­men­lig­ning: hele befol­knin­gen på Sval­bard var på 2961. Der­me­de had­de Russ­er­ne en stor majo­ri­tet.

Coles­buk­ta og Gru­mant ble ned­lagt for godt i 1962. Iføl­ge hjem­mesi­den til Trust Ark­ti­ku­gol skal den tota­le pro­duks­jo­nen i Gru­mant ha vært omkring 2 mil­loner tonn kull.

Befol­k­ning*Derav kvinner/barnKull­pro­duks­jon (tonn)Kul­l­ek­s­port (tonn)
Vin­ter 1946-47??
Som­mer 1947120
Vin­ter 1947-48200?
Som­mer 194845050000
Som­mer 1949600, im Herbst 965
Vin­ter 1949-501008?/5116642
Som­mer 19511106?/32
Som­mer 1952830?/10122107
Som­mer 1953780?/11
Vin­ter 1953-54986?/12120459
Vin­ter 1954-55962?/20103210
Vin­ter 1955-56958?/17105287
Vin­ter 1956-57965?93959
Som­mer 19581035?73235
Som­mer 19591047?128918
Som­mer 1960??125425
Vin­ter 1960-61??73727

* Befol­k­ning av Gru­mant sam­men med Coles­buk­ta. De fes­te lev­de i Gru­mant, hvor gru­ve­ne lå.
I 1949, eks­em­pel­vis, bod­de 600 men­nes­ker i dob­bel­bo­set­nin­gen. Derav lev­de bare 48 i Coles­buk­ta.
Det fin­nes ingen tilg­jen­ge­li­ge data i åre­ne som ikke er med i tabel­len, eller bare opp­sum­mer­en­de tall for alle boset­nin­ge sam­let. Dis­se er gjen­gitt i teks­ten.
Tall fra Hoel (1966): Sval­bards his­to­rie.

Pan­ora­ma 11 – Utsikt over Gru­mant­by­en

Adolf Hoel nev­ner ingen­ting om ulykker i boka Sval­bards His­to­rie frem til 1965 (han døde i 1964, men manu­skrip­tet ble vide­re­ført av and­re). Tver­ti­mot for gru­ve­ne og den teknis­ke stan­darden god omta­len. Han had­de vel ingen poli­tis­ke eller and­re grun­ner til å pyn­te på, men det er van­skel­ig å tro at det skjed­de ingen ulykker mens både Lon­gye­ar­by­en og Ny-Åle­sund opp­lev­de store gru­veu­lykker, til dels med man­ge ofre.

Det gam­le rus­sis­ke nav­net Gru­mant, som ble aller­e­de brukt av Pomo­re­ne, ligner på nav­net Grøn­land. Tid­lig i his­to­ri­en trod­de man at Spits­ber­gen var en del av Grøn­land. I dag er Gru­mant van­lig­vis kjent som Gru­mant­by­en.

Kil­de

Adolf Hoels Sval­bards His­to­rie (1966) ble brukt som den primæ­re kil­den, eller for å være nøak­tig, kapitt­let De Rus­sis­ke Sels­ka­per (Bd. I, S. 331-418). Det fin­nes ingen utfør­lig bok om den rus­sis­ke gru­ve­drif­ten på Sval­bard. Her er det fort­satt en jobb å gjø­re for en rus­sisk his­to­ri­ker.

Til­ba­ke

Aussicht über Grumantbyen Westliches Gebäude (innen) Westliches Gebäude (Eingang) Gebäude (innen) »Dorfplatz« Bahntrasse, Grubeneingang Bahntrasse, Stolleneingang Bahntrasse, Wasserkessel Denkmal Östliches Ende der Bahn Grumantbyen

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 21.10.2021 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php