spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Hornsund

Kart Hornsund

Hornsund. Klikk på de gule områdene for å se
fotogallerier av de individuelle områdene.
I = Isbjørnhamna (Polska Stacja Polarna)/ Hansbreen, G-B = Gnålodden, Burgerbukta, T = Treskelen, B = Brepollen, B = Bautaen, S = Samarinvågen, H = Hornsundtind, G = Gåshamna

Fotogallerier: Hornsund

Generelt: Den vakreste fjorden på Spitsbergen (som Bellsund, Isfjorden, St. Jonsfjorden, Kongsfjorden, Smeerenburgfjorden, Liefdefjorden osv. ?) og definitivt den sørligste. Fantastisk natur! Om det er slik at været tillater god sikt. Hornsund skjærer inn rundt 25 kilometer inn i øya. Breene innerst i Hornsund trekker seg ganske raskt tilbake og det ser ut som Hornsund, som faktisk er en fjord i dag, kan virkelig bli en sund om noen tiår og dermed ville Sørkapp Land bli en stor øy.

Guidebok: Svalbard - Norge nærmest Nordpolen

For mer og detaljert info: guideboka Svalbard – Norge nærmest Nordpolen.

En av mange kalvende brefronter i Hornsund

En av mange kalvende brefronter i Hornsund.

På grunn av topografien, er det relativt få landingsplasser, men å cruise rundt i Hornsund kan være fantastisk – så lenge været ikke gjør det umulig.

Den polske stasjonen er den eneste forskningsstasjonen utenfor bosetningene lenger nord; det er bemerkningverdig at Polen har beholdt stasjonen dems, mens restene av landene har forlatt deres – Sverige med Kinnvika på Nordaustland, Nederlenderne med Kapp Lee stasjonen på Edgeøya.

Det er ikke spesielt mye tundra, men på noen plasser kan vegetasjonen være veldig frodig og fargerik. Dette er delvis på grunn av gjødsling av veldige store alkekonge kolonier. Det er mange interessante kulturelle monumenter.

Selv om det virker som en paradoks, er det mer drivis i Hornsund enn lengre nord på vestkysten. Dette er på grunn av kalde havstrømmer som kommer fra nordøst og østsiden av Svalbard og så videre rundt Sørkapp og opp vestkysten. Det bringer med seg en del is til sørdelen av vestkysten, så Hornsund er vanligvis blokkert av is tidlig på sommeren, selv om fjordene lengre nord allerede er isfrie. Det bringer også mye kalde polare vannmasser inn i Hornsund, som holder seg i indre deler av fjorden, som gir et høy-polart marint økosystem som er direkte nabo med mer subarktisk økosystem med innflytelse fra Golfstrømmen. Dette gir et interessant faunaskille fra subarktisk til høyarktisk innenfor et lite område, et spennende område for forskere. Men i våre dager som er preget av klimaendringer blir det mindre og mindre drivis på Spitsbergens sørvestkyst og i Hornsund.

Hornsund området er en del av Sør-Spitsbergen nasjonalpark.

Geologi: Varierende. Hornsund viser en relativt representativ tverrprofil av geologien til Svalbard, ganske likt som i Bellsund. Til sammenligning, er stratigrafien mer komplett i Hornsund, ettersom det finne gammel rød sandstein her, og blotning av grunnsteinen over store områder, fra vestkysten til mer sentrale deler av fjorden. Hornsundtind inneholder grunnstein av karbonisert krystall (øvre Proterozoikum). Ellers er grunnsteinen i Hornsund området dominert av svak til medium metamorfose grunnstein (som et tillegg til forskjellige karbonater, disse er glimmerskifer, fyllitt, kvartsitt osv.) Magmatiske steiner spiller kun en underordnet kolle, som en motsetning til grunnstein på nordre deler av Svalbard.

De sedimentere bergartene begynner på østlig side av Burgerbukta og Samarinvågen. På nordsiden starter det med gammel konglomerater og sandstein, oppfølgt av den fremtredende Kapp Starostin Formation med sine harde, fossilrike kalksteiner. De er så vidt synlig vertikalt, likt situasjonen i Bellsund, som former Treskelen og fjellene. Bautaen er ganske så spektakulær: Slipt ned av breerosjon fra begge sider ser det ut som en nål om du ser fra rett perspektiv, og er nesten like slående som Hornsundtind som strekker seg 1429 m over havet, til tross for sin lavere høyde.

Bautaen, Hornsund

Bautaen.

På østsiden av Burgerbukta kan du se en veldig fin seksjon, der de nedre fjellsidene blottlegger gammel rød sandstein, overliggende av mørk Trias sedimenter og til slutt toppet av gul-brun Perm karbonater, der Kapp Storstin Formation hører til – og for å gjøre dette enda bedre, er det fint brettet sammen som en antiklinal (sentrale deler er bøyd opp eller imot («anti») himmelen.

Hyrnefjellet øst for Burgerbukta med fin antiklinal (som betyr at lagene er bøyd oppover)

Hyrnefjellet øst for Burgerbukta med fin antiklinal (som betyr at lagene er bøyd oppover). Det laveste laget (rett under midten av bildet) gammel rød sandstein, så lysebryn Karbon og hovedsakelig Perm karbonater og til slutt mørk Mesozoikum sedimenter.

Lignende situasjonen lengre nord i Bellsund, er deformeringen av steinene slående.

Tektonisk aktivitet i løpet av åpningen av nordre Atlantiske hav fant sted vest for vestkysten (vel, det gir mening at det er der det Atlantiske hav er). Desto nærmere kysten, jo sterkere oppløftninger og deformering av stein. Nærme kysten var oppløftningen sterk nok til å blottlegge grunnstein, som er begravd under flere kilometer av sedimentære bergarter i sentral-Spitsbergen. Nærme grunnsteinen, er sedimentære bergarter veldig deformerte og dypper vertikalt med en nord-sør trend og blotter fine formasjoner (øst for Burgerbukta, Treskelen og Bautaen). Lengre mot øst, der sedimentene har bevart sin opprinnelig form i horisontal posisjon, vil du finne klassiske platå-formede fjell; dette er tilfellet øst for Brepollen, den innerste delen av Hornsund.

Platåformede fjell satt sammen av nesten horisontale sedimentære lag øst for Hornsund.

Platåformede fjell satt sammen av nesten horisontale sedimentære lag øst for Hornsund.

Landskap: Spektakulært. Den ytre kysten nord og sør for Hornsund har stort flatt landskap. Det første fjellrekken er relativt isfri, men det er noen større delvis isfrie daler som Gåshamna, hvor du kan finne veldig fin frostmønstret mark.

Sentrale og indre deler av Hornsund er tykt bredekket, så det er nesten ikke noe tundra i områdene der. Det er neste vertikale steinvegger og ville fjell rundt Burgerbukta og Samarinvågen. Vest for Samarinvågen, reiser det mektige Hornsundtind seg over fjorden med sine 1429 moh, men du trenger ganske mye flaks med været for å se det fra topp til bunn. Breer kalver inn i bukta fra alle sider, så det er ofte mye is i vannet i alle størrelser; fra isfjell til mindre isflak.

Hornsundtind

Hornsundtind.

Brepollen, den innerste delen av Hornsund, er omringet av flere isbreer. Ettersom mesteparten av breene også på Svalbard trekker seg tilbake, som kommer veldig til uttrykk i Brepollen, blir det mer og mer morener synlig fra kysten i større grad enn det som er indikert på kartet ovenfor.

Brefront i Brepollen (innerst i Hornsund).

Brefront i Brepollen(innerst i Hornsund.

Flora og Fauna: På grunn av topografien, er det få tundraområder, men vegetasjonen kan være veldig fargerik rundt fuglekoloniene. Her vil du finne reinsdyr, fjellrev, gås osv. Hornsundet er velkjent for sine store kolonier av alkekonger, det er tusenvis av dem som hekker i Hornsundet; mesteparten av alkekongene på Svalbard hekker enten er eller på nordvest delen av Spitsbergen. Alkekonger hekker under store steiner, som gjør at de ikke kan se redet selv. Hekkeplassene er vanligvis lite tilgjengelige på grunn av bratt og steinete terreng. På andre plasser, som for eksempel de som er nærme Isbjørnhamna, driver forskere sine forskningsprosjekter, hvilket som gjør at det er vanligvis uønsket at turister ferdes i nærheten av hekkeplassene.

Reinsdyr som godter seg med rik vegetasjon under en koloni av alkekonger i Hornsund

Reinsdyr Reinsdyr som godter seg med rik vegetasjon under en koloni av alkekonger i Hornsund.

På grunn av Sørkapp-straumen (også kalt for Øst-Spitsbergen-straumen) som tar med seg havis fra øst og rundt Sørkapp av Spitsbergen inn i Hornsund, er dette et viktig migreringsområde for isbjørner. Selv om dette var vanligvis mest sant i vintersesongen og er stort sett historie nå grunnet klimaendringer, må du alltid være forsiktig uansett årstid – det er alltid en bjørn lurende rundt i Hornsund, kanskje bak steinen rett foran deg …

Historie: Historien strekker seg langt tilbake og er ganske interessant. Lignende som Bellsund, var det en av de første fjordene som ble oppdaget av hvalfangstere på 1600-tallet . Hornsundet fikk navnet sitt fra Jonas Poole, en britisk hvalfangster, etter at noen av mennene hans fant en bit av et reinsdyrgevir der. Det er mulig at Poole trodde at Horsund egentlig var et sund gjennom til østkysten av Spitsbergen som var mulig å seile gjennom, så han kalte det derfor for et sund og ikke en bukt. Det er rester av spekkovner og graver synlig fra flere plasser.

Også Pomorene har brukt Hornsund til fangst.

Grav (hvalfanger eller pomorer) på Gnålodden, Hornsund

Grav (hvalfanger eller pomorer) på Gnålodden, Hornsund.

Flere ekspedisjoner har besøkt Hornsund, som for eksempel en av Østerik-Ungarn greven Hans Wilczek i 1872 bør bli nevnt. Wilczek var en viktig sponsor for polare ekspedisjoner som «Tegethoff» ekspedisjonen med Karl Weyprecht og Julius Payer, som oppdaget Frans Josefs Lands i løpet av ekspedisjonen. Isbjørnhamna på nordsiden av Hornsund er oppkalt etter Wilczeks skip, «Isbjørn», som Wilczek brukte til hjelpe «Tegethoff» i en periode i Barentshavet. Etter at de splittet ved Novaya Zemlya, seilte Wilczek videre mot Spitsbergen og besøkte da Hornsund. Også Wilczekodden på vestsiden av Isbjørnhamna er oppkalt etter han, i tillegg er Hansbreen lengre øst.

Den russiske avdelingen av den svensk-russiske gradmålingsekspedisjonen (1899-1904) hadde sitt hovedkvarter i Gåshamna på østsiden.

Hornsund var kjent av fangstmenn som et fantastisk jaktområde for isbjørn. Det ble derfor regelmessig brukt som plass for overvintring i første halvdel av 1900-tallet. En av de mest kjent figurene fra de tidene var Wanny Woldstad, ei dame fra Sommarøy i Nord-Norge som tilbrakte flere år i Hornsund på 1930-tallet. Ikke bare holdt hun huset rent og pent i mens partner Anders Sæterdal var ute på fangst, men hun dro også ut for å gjøre det harde og farlige arbeidet selv. Modig nok, og ikke minst med tanke på den sosiale konteksten i Norge på denne tiden. Noen ganger tok hun med seg sine to sønner for overvintring, i mens de var i tenårene.

Hovedstasjonen lå i Hyttevika nord for Hornsund. I Hornsund var det flere bistasjoner: i Isbjørnhamna, på Gnålodden (Wanny Woldstads Fuglefjell-hytte) og i Adriabukta.

Gnålodden, Hornsund

Den gamle fangststasjonen på Gnålodden.

Polen etablerte stasjonen Isbjørnhamna under det internasjonale polar året i 1957-58. Stasjonen ble beholdt etter polaråret og ble etter en stund bemannet hele året. Så etter 70-tallet er det konstant forskere på stasjonen. På vinteren er bemanningen redusert ned til en liten kjerne, mens på sommeren er det ofte forskere som kommer som gjester fra forskjellige nasjoner. I løpet av årene med jernteppet var stasjonen en veldig verdifull plattform for polske forskere for å komme i kontakt med kollegaer fra vesten. En av de viktigste oppgavene for enhver polar forskningsstasjon er målinger innenfor meteorologi, jordmagnetisme, seismologi, nordlys osv. I tillegg er det forskjellige prosjekter i begrensa tidsrammer. Her pleide fokuset å være på geomorfologi og geologi over lengre perioder, nå har glasiologi blitt veldig viktig; blant annet studier på isbreer er viktig for å forstå forholdet mellom breene og klimaendringer. De nærliggende alkekonge koloniene gjør zoologi og arktisk økologi til et naturlig forskingsområde, på samme måte gjør den interessante oseanografisk mosaikken av Hornsund (se «generelt» seksjonen).

Polsk forskningsstasjon i Hornsund

Polsk forskningsstasjon i Hornsund.

Den første suksessrike bestigningen av Hornsundtind (1429 m) ble gjennomført av den tyske klatreekspedisjonen av Dr. Rieche i 1938. Hornsundtind er teknisk mye mer utfordrende enn de høyere fjellene i nordøst Spitsbergen i Atomfjella området, der det høyeste fjellet av Svalbard, Newtontoppen (1713 m) ligger.

Tilbake

Treskelen Brepollen Gnålodden, Burgerbukta Samarinvågen Hornsundtind Gåshamna Isbjørnhamna (Polske forskningsstasjonen), Hansbreen
Siste modifikasjon: 22.04.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php