I år ble det bare kan­sel­las­jo­ner på grunn av koro­na, men nå er det nok lov å være litt opti­mis­tisk og planl­eg­ge turer. Vi har satt opp en eks­tra tur med seil­bå­ten Arc­ti­ca II på Sval­bard i 2021.

Selv­føl­ge­lig vet vi hel­ler ikke hva som fremt­iden vil brin­ge, men på bak­grunn av gode nyhe­ter om for­skjel­li­ge vak­si­nas­jo­ner tror vi at vi kan sat­se på en god som­mer­se­song på Sval­bard i 2021. Turen med Arc­ti­ca II som vi plan­leg­ger i til­legg til det «van­li­ge» pro­gram­met vil begyn­ne den 28. august og den 05. sep­tem­ber er vi til­ba­ke i Lon­gye­ar­by­en.

Arc­ti­ca II på Spits­ber­gens ves­t­kyst: eks­tra tur i 2021.

På grunn av man­ge kan­sel­le­ringer i 2020 er det stor inter­es­se for rei­ser i 2021, så nå kan vi til­by den­ne rei­sen til 9 pas­sas­je­rer.

På den­ne rei­sen vil språket blant pas­sas­je­re­ne være tysk. Det er ikke nød­ven­dig å snak­ke fly­ten­de – det kan jo også være en anled­ning å pus­se gam­le språk­kunn­s­kap litt opp igjen – men du bør i alle fall kun­ne føl­ge litt med, og da er det «vel­kom­men ombord»!

Snart vil den detal­jer­te bes­kri­vel­sen av den­ne rei­sen føl­ge samt pri­sen, og da vil det også være mulig å boo­ke den­ne turen. Ta kon­takt med min kol­le­ga Uwe Maaß på kon­to­ret til Geo­gra­phi­schen Rei­se­ge­sell­schaft for ytter­li­ge informas­jo­ner eller reser­vas­jo­ner eller med meg hvis du har spørs­mål om turen, pro­gram­met, båten etc.

Og igjen en isbjørn i Lon­gye­ar­by­en-områ­det. Bjør­nen ble for førs­te gang sett på søn­dag av en grup­pe tur­gåe­re i nær­he­ten av Ope­raf­jel­let; Sys­sel­man­nen valg­te å hen­te grup­pen med heli­ko­pter for sik­ker­he­ts skyld.

Isbjørn i Advent­da­len: Sys­sel­man­nen bru­ker heli­ko­pter­et for å skrem­me bjør­nen bort eller for å fly en bedø­vet isbjørn ut (arkiv­bil­de).

Iføl­ge Jon Aars, senior­for­sker i Norsk Polar­in­sti­tutt, er det snakk om en stor hannbjørn, muli­gens det sam­me dyret som opp­holdt seg en stund i Advent­fjor­den i sep­tem­ber. For­søk å skrem­me isbjør­nen bort med heli­ko­pter ser ikke ut til å ha gjort stort inn­trykk på bam­sen, som hol­der til i et begren­set områ­de i Advent­da­len. Det er ikke kjent at Sys­sel­man­nen plan­leg­ger til­tak som å bedø­ve bjør­nen og fly den bort. Man satser hel­ler på at natu­ren vil gå sin gang og at den vil dra sin vei.

I mel­lomt­iden oppford­rer Sys­sel­man­nen alle å være eks­tra obs.

Et sør­ge­lig funn: pelslus ble fun­net i skinn fra fjell­rev fra Sval­bard. Slike funn ble ikke gjort tid­li­ge­re, hver­ken på Sval­bard eller på fast­lan­det.

Fjell­rev i vin­ter­pels. Pelslu­sen kan angri­pe den­ne på en måte som gjør at pel­sen ikke gir til­strek­ke­lig bes­kyt­tel­se mot kul­de.

Det var en taxi­der­mist på fast­lan­det som ble mis­troisk når han så reves­kinn med angre­pet pels rundt hal­sen og opp­daget små dyr i pel­sen. En spe­sia­list ved vete­rinær­in­sti­tuttet i Trom­sø bekref­tet at det er snakk om pelslus, som Sval­bard­pos­ten beret­ter.

Skin­nene stamm­er fra fjell­rev som ble fan­get på Sval­bard for ett år siden, nær­me­re sagt i Bøda­len og i Coles­da­len, som lig­ger beg­ge to sør for Lon­gye­ar­by­en. Nå oppford­res fang­st­folk på Sval­bard å hol­de øyene åpne. I til­fel­le pelslu­sen skul­le ha blitt eta­blert i fjell­re­vens pels på Svalb­bard kan det­te få dra­ma­tis­ke kon­sek­ven­ser: lusen kan påvir­ke pel­sen slik at reven tåler ikke mer vin­ter­ens kul­de.

Men først og fremst må for­sker­ne lære mer om saken, og her kom­mer den pågåen­de reve­fangs­ten inn. Det fin­nes fort­satt noen få pro­fes­jo­nel­le fang­st­menn på Sval­bard, men også et stør­re antall frit­ids­jege­re som fang­s­ter fjell­re­ven i 25 fang­s­tom­rå­der. 23 av dem lig­ger i Nor­dens­ki­öld Land og 2 i Kongsfjor­den, i nær­he­ten av Ny-Åle­sund.

Vær­mel­dinga til hel­gen er ikke bare sol­skinn og uto­ver det­te har polarn­at­ta sen­ket seg over lan­dets nord­ligs­te deler, så det pas­ser kan­skje bra med litt lese­stoff til hel­gen. En god anled­ning til å ta en liten tur til Svenske­hu­set på Kapp Thord­sen: bygd i 1872, er Svenske­hu­set det elds­te huset som fort­satt står på Spits­ber­gen i dag. Opp­rin­ne­lig en sen­tral del av den svens­ke drøm­men om å eta­ble­re en kolo­ni på Spits­ber­gen, ble Svenske­hu­set så snart som den nes­te vin­te­ren sce­nen til en ishavs­dra­ma hvor 17 nor­ske ishavs­fa­re­re døde under omsten­di­ghe­ter som ble kart­lagt så sent som i 2008. Der­for er huset også kjent som spøkel­ses­hu­set.

Sene­re fulg­te to over­vint­rin­ger til, blant dem den svens­ke ekspe­dis­jo­nen under det førs­te internas­jo­na­le polå­ret i 1882-83. Blant del­ta­ker­ne var den unge og og den­ne gan­gen ukjen­te inge­niø­ren Salo­mon August Andrée.

Svenske­hu­set på Kapp Thord­sen: det elds­te huset på Spits­ber­gen og sce­ne til tra­ge­dier og berøm­te over­vint­rin­ger.
Det­te bil­det er bare et skjerm­bil­de – klikk her for å ta en tur til Svenske­hu­set.

Nå fin­nes det en hel liten side om Svenske­hu­set. Der kan du lese om his­to­ri­en og ta en full­sten­dig vir­tu­ell rund­tur i hele huset. Det fin­nes nå også en ny vers­jon av den­ne vir­tu­el­le turen som spil­ler auto­ma­tisk som en film – klikk her, og god fornøyel­se!

I går sto det skre­vet her på den­ne siden at gruve 7 var fort­satt ikke i drift etter store deler av gru­ven sto under vann etter rekord­væ­ret i juli. Men den­ne «nyhe­ten» var aller­e­de gam­mel­dags da den ble publi­sert: aller­e­de på lør­d­ag kveld had­de Store Nor­ske aller­e­de satt i gang med å hen­te kull ut igjen, som gru­ves­jef Per Nils­sen for­tal­te Sval­bard­pos­ten.

Gruve 7 (til høy­re for mid­ten) på Brein­osa ved Lon­gye­ar­by­en. Len­ger bak og til vent­re sees Fox­fon­na. Store deler av gruve 7 lig­ger under Fox­fon­na.

Det ble mye å gjø­re etter overs­vøm­mel­sen i juli/august. Blant annet måt­te store deler av det elek­t­ris­ke uts­ty­ret skif­tes ut. Nå kan ener­gi­ver­ket i Lon­gye­ar­by­en og internas­jo­na­le kun­der igjen få tak i kull fra gruve 7, hvor det nå job­bes nes­ten døg­net rundt i to lan­ge skift for å pro­du­se­re mest mulig kull. Lik­e­vel ser Store Nor­ske øko­no­misk et dår­lig år foran seg.

Mind­re repa­ra­tur­ar­bei­der vil man fort­set­te med i en stund mens sel­ve pro­duks­jo­nen går vide­re. Blant annet skal det sik­res at slike overs­vøm­mel­ser skal ikke skje igjen ved å instal­le­re stør­re pum­per. Store deler av gruve 7 lig­ger under Fox­fon­na, slik at inn­tren­ging av smel­tevann i gru­va om som­me­ren er i og for seg ikke noe uvan­lig, men van­lig­vis ikke i så store meng­d­er.

Polar­nat­ten er kom­met til Sval­bard i til­legg til for­skjel­li­ge typer lock­down og rei­se­re­striks­jo­ner i Euro­pa og hele ver­den. Ver­dens opp­merksom­het er fokus­sert på begi­ven­he­ter steder langt bor­te fra Ark­tis, hvor livet går sin gang med mer eller mind­re store opp­his­sel­ser av type­ne «dag­lig­dags + ever­y­day mad­ness».

Sval­bard smånytt: en over­sikt fra måneds­skif­tet okto­ber-novem­ber:

Den sis­te uken begyn­te med fan­tas­tisk nord­lys over Sval­bard og and­re steder i Ark­tis med fri him­mel i rett øye­b­likk. Man­ge vak­re bil­der ble tatt i Lon­gye­ar­by­en og lagt ut på sosia­le medier.

Nord­lys over Advent­da­len ved Lon­gye­ar­by­en.

Pro­duks­jon av kull i gruve 7 er fort­satt ikke tatt opp igjen. Gru­ven ble del­vis satt under vann etter det ekstremt var­me været i juli. Gje­nopp­star­ten har aller­e­de blitt annon­sert fle­re gan­ger, men så langt er gru­ven ikke kom­met i drift igjen. Nå satser Store Nor­ske på å få det gjort i løpet av den­ne uken. Kull fra gruve 7 bru­kes i det loka­le ener­gi­ver­ket i Lon­gye­ar­by­en og kjø­pes av kun­der blant annet i Tysk­land, som har bestillt igjen etter en koro­na-pau­se tid­li­ge­re i år.

Gal­le­ri Sval­bard har kunngjort plan­lagt flyt­ting til Lon­gye­ar­by­en sen­trum. Der­med vil Nyby­en tape en stør­re attraks­jon. Den­ne øvre byde­len av Lon­gye­ar­by­en sli­ter aller­e­de blant annet med risi­ko for skred og stein­ras.

Med Sval­Bad fin­nes det en ved­fyrt sau­na i hav­na med direkt adgang til fjor­den 🙂

AECO (Asso­cia­ti­on of Arc­tic Expe­di­ti­on Crui­se Ope­ra­tors) har vars­let om indus­tris­tan­dard­er for gui­der. Der­med tar man opp en vik­tig dis­kus­jon og utvi­k­ling som har pågått i man­ge år.

I man­ge år har vi selv tatt vare på våre gui­der. Men grun­net utvi­k­lin­gen i rei­se­livs­brans­jen med vekst også i pol­arom­rå­de­ne er det vik­tig å få en stan­dard på plass om bru­kes i hele brans­jen.
Det­te bil­det ble tatt i gam­le dager: utvil­somt et vel­dig godt team! Fra venst­re: kap­tain Alex­an­der Pruss, en ung Rolf Stan­ge (forfat­te­ren), Peter Bal­win og Mat­thi­as Kopp, under en Sval­bard­tur ombord MS Pro­fes­sor Mul­ta­novs­kiy i 2009.
Tho­se were the days 🙂
Forfat­te­ren bekla­ger å ha kom­met inn på nost­al­gis­ke avvei­er i et lite øye­b­likk.
Bil­de © Bär­bel Erwert (skips­le­gen den­ne gan­gen).