spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSvalbard infosideDyreliv → Finnhval

Finnhval

Finnhval i Isfjorden.

Finnhval

Beskrivelse: Finnhvalen er den nest største av alle bardehvaler etter blåhvalen. Hunnen kan bli opp til 24 m lang og ha en vekt på 75 tonn, hannen kan bli 22 m. Kroppen er lang og slank, mørkegrå på oversiden og lysere på undersiden. Den sigdformede ryggfinnen befinner seg lengre bak på kroppen ved omtrent tre fjerdedeler av hele lengden. Øyenfallende er det asymmetriske fargemønsteret på hodet: mørkegrå på den venstre siden og hvit på den nedre delen av den høyre siden av hodet. Også barten er mørk på venstre side og lys på høyre side. Blåsestralen blir opp til seks meter lang.

Forskjellen til andre hvalarter er ikke alltid like lett å se. Finnhvalen har en mørkegrå brystfinne uten en hvit flekk som vågehvalen. Selvfølgelig er den enorme størrelsen og den lange ryggen et markant kjennetegn: når den går opp til over ate og så dykker, er det først helt bakerst på kroppen man ser den forholdvis lille rygg nnen.

Finnhval i Storfjorden.

Finnhval

Utbredelse/vandringsmønster: Finnhvalen støter man på i alle verdenshavene. Vinteren tilbringer den i temperert farvann hvor også paringen og fødselen finner sted. Om sommeren trekker den nordover til høyere breddegrader med næringsrikt vann. Finnhvalen i Nord-Atlanteren tilbringer vinteren på det åpne havet, muligens på høyde med Spania eller også i Mexicogolfen, delvis også i Middelhavet. I Nord-Atlanteren er de vanligvis å treffe på i det åpne havet på Østgrønland.

Finnhval i Krossfjorden.

Finnhval

Biologisk: Finnhvalen er vanligvis underveis i mindre grupper, men av og til også enkeltvis og i større okker dersom næringsgrunnlaget er godt. Kua og oksen går adskilte veier. De er raske svømmere og svømmer med 14 km/t, over kortere strekninger opp i til 27 km/t. Finnhvalen dukker sjelden lengre enn 15 minutter og ikke dypere enn 200 m. Finnhvalen ernærer seg av plankton.

Finnhval i Hinlopen.

Finnhval

Annet: På slutten av 1900-tallet, da båtene ble raskere og de ble utstyrt med harpunkanon med sprengsats, ble det drevet en intens jakt på nnhvalen. På verdensbasis blir bestanden i dag antatt til 75 000 dyr og i Nord-Atlanteren er det antatt at det er 25 000 til 30 000 dyr. Bortsett fra hval som omkommer i fiskegarn og en begrenset jakt på Vest-Grønland, har Finnhvalen i dag ikke direkte noe å frykte fra mennesker. Populasjonen vokser atter langsomt. Indirekte trues Finnhvalen imidlertid av overfisking av dens næringsgrunnlag, av miljøgifter og av støy. Den siste trusselen for denne hvalen er en avstandssonar fra den amerikanske marinen for jakten på ubåter, kalt LFAS (Low Frequency Active Sonar) med en utgangsimpuls på 215 desibel, d.v.s. selv på en avstand på 480 km er trykknivået fortsatt omtrent 140 desibel, hvilket tilsvarer smellet fra et geværk.

Dyrene kan bli nesten 100 år.

Finnhval i Hinlopen.

Finnhval

Tilbake

Siste modifikasjon: 29.01.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php