spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSvalbard infosideDyreliv → Alkekonge

Alkekonge

Alkekonger på Fuglesongen, nordvest på Spitsbergen

Alkekonger på Fuglesongen, nordvest Spitsbergen

Beskrivelse: Alkekongen er den minste alkefuglen i Nord-Atlanteren med sin lengde på 20 cm og en vekt på mellom 120 og 180 g. Med sitt relativt store hode, det korte nebbet og den kraftige nakken har den et kompakt utseende. Når den flyr kan alkekongen skilles fra polarlomvien ved sin mindre størrelse og tydelig raskere vingeslag.

Utbredelse/Migrasjon: Alkekongen er fuglen som forekommer i størst antall i høy-Arktis. På Island er det allerede «for varmt» for den, eller mer spesifikt: Menyen tvinger den til å holde seg i nærheten av kaldt vann. Til gjengjeld hekker den overalt fra Baffin Island i Canada til Severnaya Zemlya i det russiske Arktis.

I Spitsbergen hekker alkekongen nesten overalt, de største koloniene finnes imidlertid i det nordvestlige Spitsbergen, i Hornsund og i Bellsund. Det er viktig for store kolonier at egnete hekkeplasser finnes: bratte skråninger der blokkene har en viss størrelse. Alkekongen hekker i hulrommene under blokkene; disse bør ha en viss minstestørrelse, men må heller ikke være for store, for ellers kan rev røve reiret. Grove blokker er viktige for i fin grus er hulrommene for små. De største koloniene omfatter flere enn 10 000 hekkende par, men det finnes ikke et eksakt antall på disse.

Alkekongen er en av de første trekkfuglene som kommer tilbake til sommerens hekkeområder. Allerede i april, senest i begynnelsen av mai, finnes den der igjen i stort antall. I midten av august drar den avgårde igjen og tilbringer vinteren på åpen sjø nær Sørvest-Grønland.

Biologi: Alkekongen eter hovedsakelig krepsdyr under hekkesesongen. I andre halvdel av juni legges et enkelt egg som ruges av begge foreldrene i 29 dager. Ungen forblir i reiret i tre uker før den flyr til havs.

Annet: På grunn av metodiske vanskeligheter var forsøkene på å telle populasjonen uten hell, antakeligvis finnes det mer enn en million hekkepar på Svalbard. På grunn av det høye antallet spiller alkekongen en viktig rolle for transport av gjødsel til tundraen. Ifølge visse anslag gjødsler en alkekonge tundraen mellom kysten og hekkestedet med cirka et kvart kilo guano per sesong.

I og med at reiret befinner seg under klipper og innimellom også i spalter er det nesten usynlig. Likevel kan alkekongen observeres ved hekkestedet, for den liker å sitte på store steiner i en stund og er heller ikke redd for mennesker, så lenge man sitter stille. Det er viktig å holde seg til koloniens yttergrenser og ikke trenge inn i den, for ellers må man regne med å forstyrre. Etterpå kreves det tålmodighet: På et eller annet tidspunkt kommer fuglene og setter seg på steinene (forutsatt at man forholder seg rolig). Så fort en polarmåke kommer i nærheten, kommer alkekongen til å rømme: Dette er et godt tidspunkt for å nærme seg kolonien eller trekke seg tilbake uten å forstyrre fuglene.

Siden koloniene befinner seg på grove skråninger, er de ikke lett tilgjengelige. Av og til er koloniene veldig aktive og det kan være spennende å observere dem, av og til er det lite som skjer og lite å se på. Dette er tilfelle ved sterk vind, men også til andre, ikke forutsigbare tider, når fuglene leter etter mat eller sitter foran tv-en.

Den som en gang har besøkt en alkekongekoloni til riktig tid, kommer nok ikke til å glemme opplevelsen. De små, energiske og mange fuglene med sin karakteristiske lydkulisse er selve begrepet på konsentrert, energisk liv i Arktis. En som kjenner den arktiske fugleverden godt har kalt alkekongen for «Arktis’ sjel». Det er noe i det.

Det finnes flere små alkekongekolonier ved Longyearbyen (skråningene av Platåberget mot byen, og ved Gruvefjellet overfor Nybyen).

Alkekonger, Fuglesongen

Alkekonger på Fuglesongen

Tilbake

Siste modifikasjon: 19.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php