Von Otterøya

Von Otterøya lig­ger midt i Hin­lo­pens­tre­tet.

Von Otterøya er den tred­je størs­te av de man­ge øyene i Hin­lo­pen­st­re­det. De to stør­re øyene, Wil­hel­møya og Wahl­ber­gøya, skil­ler seg mar­kant ut både i lands­ka­pet og geo­lo­gisk fra Von Otterøya og de and­re mind­re øyene i områ­det. Von Otterøya og de mind­re øyene består nes­ten bare av dole­ritt, en mag­ma­tisk berg­art­ty­pe som ble kjølt ned i til­før­sels­gan­ger før den treng­te gjen­nom jor­do­ver­fla­ten. Så det var ikke en vul­kan på over­fla­ten. Dorit­tens søyl­e­struk­tur er ikke like godt utfor­met som de klas­sis­ke søy­le­ne av basalt, en bes­lek­tet mag­ma­tisk berg­art, men de er også syn­li­ge i klip­per av dole­ritt.

Siden alle de små øyene består av dole­ritt, er de stort sett gans­ke like når det gjel­der natur og geo­mor­fo­lo­gi. De er for det mes­te gans­ke stei­ne­te, med gro­ve blok­ker, lave åser og små klip­per.

Det er ingen store høy­der. Den høy­es­te åsen på Von Otterøya er mind­re enn 76 meter over havet. De and­re små øyene er enda lave­re. Den størs­te avstan­den fra kyst til kyst på Von Otterøya er ca. 8 km, og på de smal­es­te områ­de­ne er det mind­re enn to kilo­me­ter.

Lands­ka­pet er svært goldt, og det vok­ser kun noen få blom­s­ter der. Men lav­flo­raen er gans­ke impon­e­ren­de og gir stein­over­fla­ter et far­ge­rikt utse­en­de.

Slettel­an­det har ofte velut­vik­le­de seri­er av fos­si­le strand­kan­ter, og i inn­lan­det kan man fin­ne res­ter av gam­le hval­bein.

His­to­risk sett er det ikke mye som har skjedd på Von Otterøya, uto­ver spo­ra­dis­ke besøk av ekspe­dis­jo­ner som den svens­ke avde­lin­gen av grad­må­lings­ek­spe­dis­jo­nen (1899-1902).

Fop­to­gal­le­ri: Von Otterøya

Noen bil­der fra den nord­li­ge delen av Von Otterøya. Jeg syn­es at de man­ge hval­bei­ne­ne i lav­lan­det er spe­sielt impon­e­ren­de. Dis­se har lig­get og for­vi­tret der i fle­re årtuse­ne, som føl­ge av land­he­vin­g­en etter isti­den.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

← Til­ba­ke