Von Otterøya er den tredje største av de mange øyene i Hinlopenstredet. De to større øyene, Wilhelmøya og Wahlbergøya, skiller seg markant ut både i landskapet og geologisk fra Von Otterøya og de andre mindre øyene i området. Von Otterøya og de mindre øyene består nesten bare av doleritt, en magmatisk bergarttype som ble kjølt ned i tilførselsganger før den trengte gjennom jordoverflaten. Så det var ikke en vulkan på overflaten. Dorittens søylestruktur er ikke like godt utformet som de klassiske søylene av basalt, en beslektet magmatisk bergart, men de er også synlige i klipper av doleritt.
Siden alle de små øyene består av doleritt, er de stort sett ganske like når det gjelder natur og geomorfologi. De er for det meste ganske steinete, med grove blokker, lave åser og små klipper.
Det er ingen store høyder. Den høyeste åsen på Von Otterøya er mindre enn 76 meter over havet. De andre små øyene er enda lavere. Den største avstanden fra kyst til kyst på Von Otterøya er ca. 8 km, og på de smaleste områdene er det mindre enn to kilometer.
Landskapet er svært goldt, og det vokser kun noen få blomster der. Men lavfloraen er ganske imponerende og gir steinoverflater et fargerikt utseende.
Historisk sett er det ikke mye som har skjedd på Von Otterøya, utover sporadiske besøk av ekspedisjoner som den svenske avdelingen av gradmålingsekspedisjonen (1899-1902).
Og til syvende og sist mitt nytt Ceterum censeo:
ny bok
min ny bok, fotoboka «Norwegens arktischer Norden (3): Die Bäreninsel und Jan Mayen» (tysk tekst) er nå i trykk og kan bestilles fra nå av. Klikk her for mer info 🙂
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.
Svalbards hytter gjenstand for lengsel for mange. Selv om øyne og oppmerksomhet som oftest er rettet mot naturen, blir de fleste fascinert av spennende historier om oppdagere og ekspedisjoner, eventyrere og fangstfolk.
Prosjektet inkluderer alt fra ruiner til kjente fangsthytter som Fredheim i Tempelfjorden og Bjørneborg på Halvmåneøya. Haudegenstasjonen på Nordaustlandet som stammer fra krigens dager er med, og det samme gjelder Würzburgerhytta på Barentsøya og Hammerfesthuset på Bjørnøya, Svalbards eldste bygg.