Von Otterøya

Von Otterøya er den tredje største av de mange øyene i Hinlopenstredet. De to større øyene, Wilhelmøya og Wahlbergøya, skiller seg markant ut både i landskapet og geologisk fra Von Otterøya og de andre mindre øyene i området. Von Otterøya og de mindre øyene består nesten bare av doleritt, en magmatisk bergarttype som ble kjølt ned i tilførselsganger før den trengte gjennom jordoverflaten. Så det var ikke en vulkan på overflaten. Dorittens søylestruktur er ikke like godt utformet som de klassiske søylene av basalt, en beslektet magmatisk bergart, men de er også synlige i klipper av doleritt.

Siden alle de små øyene består av doleritt, er de stort sett ganske like når det gjelder natur og geomorfologi. De er for det meste ganske steinete, med grove blokker, lave åser og små klipper.

Det er ingen store høyder. Den høyeste åsen på Von Otterøya er mindre enn 76 meter over havet. De andre små øyene er enda lavere. Den største avstanden fra kyst til kyst på Von Otterøya er ca. 8 km, og på de smaleste områdene er det mindre enn to kilometer.

Landskapet er svært goldt, og det vokser kun noen få blomster der. Men lavfloraen er ganske imponerende og gir steinoverflater et fargerikt utseende.

Slettelandet har ofte velutviklede serier av fossile strandkanter, og i innlandet kan man finne rester av gamle hvalbein.

Historisk sett er det ikke mye som har skjedd på Von Otterøya, utover sporadiske besøk av ekspedisjoner som den svenske avdelingen av gradmålingsekspedisjonen (1899-1902).

← Tilbake