Barentsburg: Havn

Bar­ents­burg havn behø­ver vel noe ved­li­ke­hold i dag (arbeid pågår), men den had­de en stor for­del frem­for Lon­gye­ar­by­en og Pyra­mi­den i 20. århund­re: fjor­den, Grønfjor­den, fry­ser sene­re og isen bry­ter opp tid­li­ge­re, slik at frakt­se­son­gen var­te bety­de­lig leng­re. Tid­lig på 1900-tal­let kun­ne skip kjø­re langs hav­nen eller ikke langt unna ved iskan­ten om våren og den tid­li­ge som­me­ren, mens leve­rin­ger og pas­sas­je­rer som skul­le til Lon­gye­ar­by­en måt­te enten ven­te i fle­re uker eller nøye seg med trans­fer via 30-40 kilo­me­ter over isen til Isfjor­den. Den­ne frøs ikke over hvert år på tid­lig 1900-tal­let hel­ler, men det var like­vel ikke uvan­lig at det skjed­de. Om vi kom­mer til å se det­te igjen nå? Det spørs i lys­et (eller, ret­te­re sagt, i skyg­gen) av kli­ma­fo­r­an­drin­gen som også betyr at Bar­ents­burg har mis­tet sin stra­te­gisk for­del til Lon­gyea­by­en i stor grad.

Det gam­le hav­ne­kon­to­ret har stått tomt i man­ge år nå, men skil­tet «Bar­ents­burg», den gam­le, soli­de minetele­fo­nen (umu­lig å øde­leg­ge, men kun for loka­le for­bin­del­ser) og søp­pel­bøt­ten for­met som en ping­vin (ellers ganske sjel­den i Ark­tisen) er uan­sett popu­læ­re moti­ver for turis­ter.

← Til­ba­ke