spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSval­bard info­si­deØygrup­pen Sval­bard: Spits­ber­gen og omegnSpits­ber­gen nord → Dans­køya, Ams­ter­damøya, Mag­da­le­n­efjor­den

Danskøya - Amsterdamøya - Magdalenefjord

Karte Nordwest-Spitzbergen: Magdalenefjord, Danskøya, Amsterdamøya, Fuglesangen, Ytre Norskøya

Gener­elt: Det­te er en del av Sval­bard som har et spek­ta­ku­lært lands­kap og inter­es­sant his­to­rie. Et flertall av buk­ter, fjor­der og øyer dan­ner et variert mosa­ik i lands­ka­pet. Områ­det blir ofte besøkt av crui­se­skip, hvor­av de størs­te ski­pe­ne kom­mer hove­dsaklig til Mag­da­le­n­efjord for å la pas­sas­je­re­ne gå i land her. Det­te betyr at enkel­te områ­der her sli­ter del­vis med høy besø­ker­traf­fi­kk, og spor etter men­nes­ker blir syn­li­ge i tund­ra­en.
Spe­sielt Mag­da­le­n­efjord er et popu­lært mål for store crui­se­skip for­di lands­ka­pet er meget vak­kert med man­ge isbre­er og tin­der, og det er stort sett ganske enkelt å gå i land her. Med hen­syn til regio­na­le stan­darder er Mag­da­le­n­efjord ganske overfylt i som­mer­se­son­gen. Siden ves­t­kys­ten og øye­ne i nær­he­ten er utsatt for været fra vest, er for­hol­de­ne ganske tøf­fe og kal­de med mye vind, sky­er, regn eller snø.

 

Mer informas­jon fin­ner du i vår rei­se­gui­de

Reiseführer: Spitzbergen-Svalbard

 

Geo­lo­gi: Den neders­te bun­nen er domi­nert av meta­mor­fe berg­ar­ter (gneiss, phyl­li­te, glim­mer skist etc). Sør for Smee­re­burgfjord fin­nes gra­nitt fra «Cale­do­ni­an» oro­ge­ne­se (såkalt Hor­n­e­mann­top­pen-gra­nitt). Sterk heving og deformas­jon under «Alpi­dic» oro­ge­ne­sen i øvre kritt og ned­re ter­tiær.

Bokan­be­fa­ling for vide­re, lett å forstå (seriøst!) informas­jon om geo­lo­gi og lands­kap på Sval­bard.

Lands­kap: For det mes­te alpint med brat­te stein­ve­g­ger og høye, spis­se tin­der som ga ‘Spits­ber­gen’ nav­net sitt. Det høyes­te fjel­let er Hor­n­e­mann­top­pen sør for Smee­ren­burgfjord / øst for Mag­da­le­n­efjord, som er 1115 m høy. Flatt land er begren­set, kyst­lin­jen er for det mes­te bratt eller dek­ket med gro­ve berg­ar­ter. Stren­der er ofte dek­ket med store meng­der driv­ved og des­ser­re, plast­søp­pel som kom hit med strøm­men (mye fra fis­ke­flå­ter rund Nord­at­lan­te­ren). Stei­ne­te stren­der og søle kan gjø­re det van­ske­lig å vand­re rundt. Inn­s­i­den av hove­døya Sval­bard har man­ge isbre­er av typen ‘Sval­bard-bre’: et nett­verk av mind­re og stør­re isbre­er som er for­bun­det med hve­r­and­re, men med man­ge fjel­ler som stik­ker ut.

Landschaft Smeerenburgfjord

Smee­ren­burgfjord. ‘Spits­ber­gen’ har fått nav­net sitt fra sli­ke lands­kap.

Flo­ra og fau­na: Vege­tas­jon er rela­tivt begren­set på grunn av topo­gra­fien; hove­dsaklig mose nær fug­le­ko­lo­nier. Sist­nevn­te er hoved-fau­na­en i områ­det, vik­tigst av dem er de store kolo­nier av alke­kon­ger på for­skjel­li­ge steder i områ­det. Til tross for ufrukt­bar tun­dra fin­nes det rein som kan gå over isen fra øy til øy under vin­te­ren. Isbjørn duk­ker regel­mes­sig opp, av og til også hval­ross (fra Mof­fen).

Krabbentaucher auf Fuglesangen

Alke­kon­ger på nord­vest Sval­bard.

His­to­rie: Den­ne delen av Sval­bard er his­to­risk sett en av de vik­tigs­te, og har et flertall av inter­es­san­te steder. Det nord­ves­til­ge hjør­net av Sval­bard var ofte frek­ven­tert av hval­bå­ter i 17. århund­re. De kom for det mes­te fra Neder­land og Eng­land, men også fra Dan­mark, Tysk­land og and­re land. Res­ter etter kob­berk­je­ler og gra­ver kan frem­de­les blir sett man­ge steder: Smee­ren­burg på Ams­ter­damøy­er er berømt, men er bare ett eks­em­pel. Ham­burg­buk­ta sør for Mag­da­le­n­efjord ble brukt av hval­fangst­menn fra… hvor var det igjen… å ja, Ham­burg.

Smeerenburg, Amsterdamøya

Res­ter etter kob­berk­je­ler fra 17. århund­re. Smee­ren­burg, Ams­ter­damøya.

I sent 19. og tid­lig 20. århund­re star­tet de ark­ti­s­ke fly­pio­ne­re­ne Salo­mon August Andrée og Wal­ter Well­man sine for­søk å fly til nord­po­len fra Virgo­ham­na på Dans­køya.

Virgohamna, Danskøya

Kul­turelt monu­ment i Virgo­ham­na: drif­stoff­fat etter Well­mans eks­pe­dis­jo­ner.

Tid­lig i 1922 skjed­de et dra­ma på Kob­befjord på vest­siden av Dans­køya, da de to nord­men­ne­ne Tor­ge­ir Møkle­by og Harald Simon­sen stran­det her med sitt lil­le båt. De job­bet på værstas­jo­nen på Kva­de­hu­ken ved entréen til Kongsfjor­den og skul­le ut og lete etter en sav­net fangst­mann. Etter fle­re uker i isen klar­te de å gå i land på Kob­befjord og døde etter fle­re måne­der av sult, kul­de og utmat­tel­se.

Hor­n­e­mann­top­pen ble kla­t­ret for førs­te gang i 1931 av med­lem­mer av «Öster­rei­chi­sche Spitz­ber­gen-Fahrt» (øster­ri­kes sval­bard-eks­pe­dis­jon), blant and­re med G. Machek og R. Unter­stei­ner.

Til­ba­ke

 

 

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 18.03.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php