Danskøya - Amsterdamøya - Magdalenefjord

Gener­elt: Det­te er en del av Sval­bard som har et spek­ta­kulært lands­kap og inter­es­sant his­to­rie. Et fler­tall av bukter, fjor­der og øyer dan­ner et variert mosa­ik i lands­ka­pet. Områ­det blir ofte besøkt av crui­seskip, hvo­r­av de størs­te ski­pene kom­mer hovedsak­lig til Mag­da­le­nefjord for å la pas­sas­je­re­ne gå i land her. Det­te betyr at enkel­te områ­der her sli­ter del­vis med høy besøkertraf­fikk, og spor etter men­nes­ker blir syn­li­ge i tun­draen.
Spe­sielt Mag­da­le­nefjord er et populært mål for store crui­seskip for­di lands­ka­pet er meget vak­kert med man­ge isbre­er og tin­der, og det er stort sett gans­ke enkelt å gå i land her. Med hen­syn til regio­na­le stan­dard­er er Mag­da­le­nefjord gans­ke over­fylt i som­mer­se­son­gen. Siden ves­t­kys­ten og øyene i nær­he­ten er utsatt for været fra vest, er for­hol­de­ne gans­ke tøf­fe og kal­de med mye vind, sky­er, regn eller snø.

Geo­lo­gi: Den neders­te bun­nen er domi­nert av meta­mor­fe berg­ar­ter (gneiss, phyl­li­te, glim­mer skist etc). Sør for Smee­re­burg­fjord fin­nes gra­nitt fra «Cale­do­ni­an» oro­ge­ne­se (såkalt Horn­emann­top­pen-gra­nitt). Sterk heving og deformas­jon under «Alpi­dic» oro­ge­ne­sen i øvre kritt og ned­re ter­tiær.

Bok­an­be­fa­ling for vide­re, lett å fors­tå (seriøst!) informas­jon om geo­lo­gi og lands­kap på Sval­bard.

Lands­kap: For det mes­te alpint med brat­te stein­veg­ger og høye, spis­se tin­der som ga ‘Spits­ber­gen’ nav­net sitt. Det høy­es­te fjel­let er Horn­emann­top­pen sør for Smee­ren­burg­fjord / øst for Mag­da­le­nefjord, som er 1115 m høy. Flatt land er begren­set, kyst­lin­jen er for det mes­te bratt eller dek­ket med gro­ve berg­ar­ter. Stren­der er ofte dek­ket med store meng­d­er driv­ved og des­ser­re, plast­søp­pel som kom hit med strøm­men (mye fra fis­ke­flå­ter rund Nord­at­lan­te­ren). Stei­ne­te stren­der og søle kan gjø­re det van­skel­ig å vand­re rundt. Inn­si­den av hove­døya Sval­bard har man­ge isbre­er av typen ‘Sval­bard-bre’: et nett­verk av mind­re og stør­re isbre­er som er for­bun­det med hver­and­re, men med man­ge fjel­ler som stik­ker ut.