Waldenøya: portrett av en ensom øy på nordsiden av Svalbard

Wal­denøya er en liten og kar­rig øy på nordsi­den av Sval­bard. Den lig­ger vest for Sjuøya­ne, øyene som lig­ger lengst mot nord på Sval­bard. Man kan reg­ne Wal­denøya som en ves­t­lig utlø­per av Sjuøya­ne. Øya er bare to kilo­me­ter lang og 500 meter bred. Det høy­es­te «fjel­let» er bare 172 m høy. Ter­ren­get er ulendt og stei­ne­te. Det fin­nes ingen isbre­er og ingen nevn­ever­dig vege­tas­jon.

Kar­rig ter­reng på sørøst­siden av Wal­denøya.

Det fin­nes bare få steder på den brat­te og værut­sat­te kys­ten hvor man kan gå i land. Det er spe­sielt rundt sørøst­spis­sen av øyer at man kan ta seg i land under gode for­hold.

Wal­ter Well­man og Wal­denøya (1894)

Det er vansk­eig å fore­stil­le seg at noen har fak­tisk opp­hold seg på Wal­denøya i mer enn bare noen få timer, men det skjed­de fak­tisk i 1894. Den ame­ri­kans­ke jour­na­lis­ten og nord­pol­fa­re­ren Wal­ter Well­man had­de net­to­pp kom­met til­ba­ke fra et forg­je­ves for­søk å nå frem til nord­po­len. Så for­lis­te ski­pet hans i isen i nær­he­ten av øya. Manns­ka­pet had­de nok tid for å frak­te en del mate­ria­ler og pro­vi­ant i land, så grup­pen led ingen nød til de ble fun­net og red­det noen uker sene­re.

Wal­denøya fra fugle­per­spek­ti­vet.
Et bil­de fra boka Nor­we­gens ark­ti­scher Nor­den (2): Aeri­al Arc­tic.

Mar­tin Con­ways besøk (1896)

Den bri­tis­ke fjell­kla­tre­ren og opp­dagel­ses­rei­sen­den Mar­tin Con­way ble den førs­te som krys­set Spits­ber­gen fra vest til øst i 1896. Etter den­ne ekspe­dis­jo­nen tok han anled­nin­gen til å leie en ishavss­ku­te for å se noen av de mer avsi­des­lig­gend deler av øygrup­pen. Blant beset­nin­gen var islos Tol­lef­sen, som had­de også vært med på Well­mans ekspe­dis­jon.

Con­way og grup­pen sin fikk gå i land på Wal­denøya. Der fant de en del rare papir­rul­ler. Con­way prøv­de å brek­ke en av dem for å fin­ne ut hva det var for noe. Da han ikke lyk­tes med det kas­tet han en av dem kraft­ig på en stein for å se om den ville brek­ke, men det skjed­de ikke da hel­ler. Da han spur­te Tol­lef­sen om han viss­te hva det var for noe kun­ne islo­sen opp­ly­se at det drei­de seg om dyna­mitt! Con­way gjor­de ikke fle­re for­søk å brek­ke noen av rul­le­ne.

Den stei­ne­te sørøst­spis­sen av Wal­denøya. Det var mest sann­syn­lig i det­te områ­det at Well­man og hans ekspe­dis­jon holdt til i en stund i 1894.

Det vir­ker sann­syn­lig at det var på sørøst­siden av Wal­denøya hvor Well­man og og hans menn byg­get en pro­vi­so­risk hyt­te i 1894, men jeg kan hel­ler ikke ute­luk­ke nordspis­sen. Jeg kun­ne i hvert fall ikke fin­ne spor etter den.

Bil­de­gal­le­ri Wal­denøya

Noen inn­trykk fra øya.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

← Til­ba­ke