spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSvalbard infosideØygruppen Svalbard: Spitsbergen og omegnIsfjorden → Kapp Linné med Isfjord Radio, Festningen

Kapp Linne og Isfjord Radio, Russekeila, Festningen

Litt bakgrunn om natur og historie på Spitsbergens vestkyst

Kart Kapp Linne-Festningen

Vestkysten og Isfjorden med Kapp Linné og omgivelser.

Generelt

Kapp Linné ligger på Spitsbergens vestkyst på sørsiden av Isfjorden. I 1933 ble Isfjord Radio bygget på Kapp Linné. Stasjonen erstattet radiostasjonen på Finneset i Grønfjorden. Isfjord Radio ble automatisert i 1999 og snart deretter ble den tekniske driften avsluttet etter at en forbindelse med fiberkabel ble etablert mellom Longyearbyen og det norske fastlandet. Siden sent på 90-tallet ble byggningene brukt som hotell. Helt sikkert overnattingsstedet med den vakreste beliggenheten på Svalbard! 🙂 Ta kontakt med Basecamp Spitsbergen hvis du er interessert i en tur dit. Hotellet ble renovert for noen år siden. Litt av sjarmen av en gammeldags ishavsstasjon gikk nok tapt i denne prosessen, men samtidig ble det litt mer modernt og komfortabelt.

Kapp Linné: Isfjord Radio

Kapp Linné: tidligere Isfjord Radio, i dag hotellbedrift.

Sørkysten av Isfjorden mellom Kapp Linné og Grønfjorden er på mange måter et spennende og naturskjønt område, og det vil lønne seg å tilbringe flere dager her.

Verneområder

Fyrsjøen og innsjøene samt våtmarka sør for Kapp Linné er fuglereservat, noe som medfører ferdselsforbud i hekkesesongen. Festningen samt nærområdet er geotop, men det innebærer ingen ferdselsrestriksjoner. Det kreves tillatelse for å ta geologiske prøver o.l., men det kreves uansett på hele Svalbard.

Guidebok: Svalbard - Norge nærmest Nordpolen

For mer og detaljert info: guideboka Svalbard – Norge nærmest Nordpolen.

Geologi

Kyststrekningen mellom Kapp Linné og Grønfjorden er geologisk sett veldig spennende. I faglige kretser er området kjent som Festningen-profilen. Det som er spesielt er at du kan se forskjellige steinarter, mest sedimentære lag, fra nesten alle kapittler i Svalbards jordhistorie. Det er sånt fordi lagene ble snudd rundt i den eldre tertiærtiden slik at de nå har en tilnærmet lodredd posisjon, slik at de står som sidene i en bok. Dermed kan du vandre gjennom flere hundre millioner år av geologisk historie ved å spasere noen kilometer langs Isfjorden. En tur som lønner seg for den interesserte!

På vestkysten, rundt Kapp Linné, finner vi metamorfe bergarter, stort sett skifer, som tilhører grunnfjellet. De er de eldste bergartene i området. Grensen mellom det gamle grunnfjellet og de yngre sedimentære lagene som ligger ovenpå ligger et stykke lenger øst, mellom Kapp Linné og munningen til Linnéelva.

Fjellet øst for Linnévatnet er tydelig preget av den geologiske strukturen med sine lag av sedimentære bergarter. Her er det mest snakk om kalkstein fra øvre karbon- og permtiden. Disse harde lag løper ut i Isfjorden og bygger opp Kapp Starostin. Det finnes mange fossiler som brachiopoder (armfotinger) og bryozoa (mosdyr) i disse lagene.

Kapp Starostin

Sedimentære lag ved Kapp Starostin.

På sikt kan kalkstein løses opp i vann. Det har skjedd underjordisk flere steder under sletta mellom Linnéelva og Starostinaksla/Vardeborgfjellet. Man kan anta at der finnes huler. Disse er ikke tilgjengelige, men de har kollapset flere steder og det finnes hull på overflaten som ligner på mindre kratere, såkalte doliner. Hele prosessen betegnes som karst.

Øst for Kapp Starostin består fjellet av mesosoiske (trias, jura, kritt) sedimenter. Mest er det snakk om finkornete bergarter som leirstein, siltstein og finkornet sandstein. Det finnes fossiler som ammonitter og muslinger i flere lag, men disse er vanskelig tilgjengelig her. På overflaten er det hele decket med tett tundra. Fjellet sees best ved den lille klippekysten, men den er ikke godt tilgjengelig og området er kanskje mer interessant for fagfolk enn for legmenn.

Ved inngangen til Grønfjorden finner vi lag fra den lavere kritt-tiden. Disse er de yngste mesosoiske lagene på Svalbard (lag fra øvre kritt finnes ikke og den eldste delen av tertiærtiden er heller ikke representert. Her mangler et kapittel i den geologiske boka, noe som fagfolk betegner som en hiatus). Det finnes et hard sandsteinlag som står lodrett i likhet med alle lagene i området, men denne lagen er hardere en resten og derfor står den som en mur i landskapet. Småøya rett nord for hjørnet ved inngangen til Grønfjorden ser ut som en festning og derfor ble den kalt for Festningen. Og sandsteinen har igjen fått navnet sitt etter denne lille øya, blant geologer er den kjent som Festningen-sandstein.

På 1960-tallet har man funnet fotspor etter dinosaurer på fjelloverflaten på østsiden av Festningsodden. Lagene med fotavtrykkene er dessverre for lengst rast ut i havet. I dag må man til Kvalvågen på Spitsbergens østkyst for å se slik spor, men stedet er vanskelig tilgjengelig.

Festningen

Lodrett sandsteinlag ved Festningen.

Det står navigasjonsutstyr på Festningen som ligner på et lite fyrtårn. I hekkesesongen har mange gjess sine reir både på Festningen og på fastlandssiden på Festningsodden, da er det bare å holde seg bort. Hvis du vil se nærmere på geologien er det bare å komme senere i sesongen, helst etter midten av august.

Landskap

Landskapet i område er kanskje ikke like så spektakulært som det klassiske postkortlandskapet i Magdalenefjorden og lignende steder. Det finnes ingen brefronter og ingen fjell som stuper rett ned i havet, men det finnes det store kystsletter. Likevel er det mye å se og området er spennende og vakkert, og Kapp Linné er helt sikkert blant mine favorittsteder på Svalbard.

Det kystnære terrenget er preget av store slettelandskap, delvis med lave klippekyster men andre steder med vakre bukter og strender. Mange steder finnes det polygonmark med iskiler og steinringer og gamle strandvoller.

Sletta mellom Linnéelva og Starostinaksla er spennende: her finnes det karstfenomener som doliner (se avsnitt om geologi) og en vakker utsikt mot Linnévatnet.

Steinringer, Kapp Linné

Steinringer ved Kapp Linné.

Festningen er et annet vakkert sted, med en murartig sandsteinlag som står lodrett i terrenget ved inngangen til Grønfjorden. Tundraen mellom Festningen og Kapp Starostin kan være litt bløt, og det finnes noen smådaler som er litt slitsomt å krysse. Sletta vest for Kapp Starostin er derimot vakkert turterreng. Vanligvis er det mulig å krysse Linnéelva halvveis mellom Linnévatnet og kysten uten større vanskeligheter.

Flora og Fauna

Hvis du er kommet til Svalbard for å se de store dyrene som lever i Arktis er Kapp Linné kanskje ikke stedet. Riktignok får den gamle stasjonen jevnlig isbjørnbesøk så det er helt viktig å ta de vanlige forholdsreglene, men hvis det er bjørn i området så er det nok mer til besvær til den som har tenkt å dra ut på tur og vanligvis ikke noe stor dyreopplevelse. Med litt hel kan du se hvalrosser som hviler på stranda noen kilometer sør for Kapp Linné, og både Svalbardrein og fjellrev er vanlig i det hele området.

Det er mange fugler rundt omkring Kapp Linné i hekkeperioden, spesielt ærfugl men også mange andre arter som hekker i våtmark og tundra.

Isbjørn, Kapp Linné

Isbjørn på besøk på Isfjord Radio.

Historie

Det finnes en del kulturminner fra forskjellige perioder mellom Grønfjorden og vestkysten.

Hvalfangerne hadde flere stasjoner i Isfjorden på 1600-tallet, og en skal ha vært ved Festningen, selv om det er ingenting å se på stedet.

Pomorene har i mange år brukt området som fangstterreng. De hadde en liten bosetning ved utløpet til Linnéelva. Stedet er fortsatt kjent som Russekeila. Her fantes det forskjellige hus og bygg og det er fortsatt flere tufter og graver å se (hyttene som står der i dag er av nyere dato og har ingenting med Pomorene å gjøre). Den legendariske patriarken Ivan Starostin skal ha levd her i 32 år, mange av disse uten å reise til fastlandet i det hele tatt. Han døde i 1826 og skal være gravlagt på Kapp Starostin. Det finnes en steinrøys in nærheten av antennaen som kan være en grav.

Pomorstasjon, Russekeila

Rester etter en pomorstasjon på Russekeile.

Tidlig på 1900-tallet ble det gjort forsøk på gruvedrift på malm (bly og sink) ved Kapp Mineral, og her kan man fortsett se forskjellige rester.

Gruvedrift, Kapp Mineral

Rester etter Gruvedrift på Kapp Mineral.

Det kulturhistoriske høydepunktet i området er naturlignok selve Isfjord Radio på Kapp Linné. Som allerede nevt ble stasjonen bygget for å sikre sambandet mellom bosetningene i Isfjorden og fastlandet. Isfjord Radio erstattet stasjonen på Finneset i Grønfjorden. Den nye beliggenheten var bedre egnet til formålet, med fri utsikt mot sør. Isfjord Radio ble automatisert i 1999 og snart deretter ble stasjonen overflødig da fiberkabelen ble lagt mellom Longyearbyen og fastlandet.

Galleri – Kapp Linné og omgivelser

Noen inntrykk fra Isfjordkysten: Kapp Linné – Kapp Mineral – Russekeila – Kapp Starostin – Festningen.

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Tilbake

Siste modifikasjon: 10.10.2020 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php