Kinnvika ligger i Murchisonfjorden på Nordaustlandet.
Kinnvika er det mest kjente stedet i Murchisonfjorden. Den ligger i en godt skjermet bukt på nordsiden av fjorden. Kinnvika var en forskningsstasjon som ble satt opp som et svensk-finsk samarbeid i forbindelse med det internasjonale geofysiske år (IGY) 1957–1959. Stasjonen var et relativt stort prosjekt og består av 10 bygninger fordelt på et relativt stort område i tilfelle en av dem skulle ta fyr.
Det befinner seg fortsatt enkelte ting og tang, som for eksempel et gammelt amfibisk kjøretøy, på stedet. Noen av gjenstandene kan dateres helt tilbake til årene 1957-1959, andre ting er av nyere alder. I årene 2003-2004 overvintret Marie Tieche og Hauke Trinks i Kinnvika. I forbindelse med det siste internasjonale polaråret 2007-08 ble stasjonen tatt i bruk igjen, med den samme intensjonen som den gang den ble satt opp. Forskere fra 10 forskjellige land undersøkte området i detalj, her ble det blant annet fokusert på isenbreen Vestfonna.
Disse to panoramabildene er tatt innendørs i den største bygningen i Kinnvika. I dag er det ikke mye igjen av atmosfæren i den gamle polarstasjonen. Det er lite igjen av interiøret og kan ikke sammenlignes med de historiske hyttene i Antarktis (som Cape Evans eller Cape Royds), som ser ut som om de akkurat har blitt forlatt.
Selvfølgelig glemte ikke de svenske og finske gutta fra 1957-1959 å bygge en badstue! Denne er den nordligste badstuen man finner på Svalbard.
Kinnvika: Fotogalleri
Noen inntrykk fra Kinnvika, fra selve stasjonen og området rundt omkring. Bildene ble tatt i årene f.o.m. 2018 t.o.m. 2022.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.