spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Wijdefjorden

Spitsbergens lengste fjord har en unik flora

Gener­elt

Wij­defjor­den er den lengs­te fjor­den på Sval­bard (Isfjor­den føl­ger med vel­dig lite avstand på plass 2). Det er bare 30 kilo­me­ter mel­lom Aus­t­fjor­den, som er den inners­ten delen av Wij­defjor­den, og Bill­efjor­den, som lig­ger på nordsi­den av Isfjor­den. Der­med er Sval­bards hove­døy Spits­ber­gen nær­mest skjæ­ret i to.

Kart Wijdefjorden

Områ­det sør for Wij­defjor­den er et utmer­ket tur­terreng for kre­ven­de vand­re­tu­rer som er i rek­ke­vi­de fra Pyra­mi­den. Ellers er Wij­defjor­den ikke blant Sval­bards mest tra­fik­ker­te strøk, der­som far­van­net er dår­lig kart­lagt og det er ikke van­lig for crui­se­hip å sei­le her. Om vin­te­ren er det en del fast­bo­en­de fra Lon­gye­ar­by­en som drar hit på sku­ter­tur.

Guidebok: Svalbard - Norge nærmest Nordpolen

For mer og detal­je­rt info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Geo­lo­gi

Geo­lo­gien er spen­nen­de og byr på rike kon­tras­ter. Det er gam­le grunn­f­jell­ber­gar­ter på øst­siden av Wij­defjor­den, i Ny-Fries­land. I den sør­li­ge delen av Ny-Fries­land er det kris­tal­li­ne berg­ar­ter, i hove­dsa­ken gra­nitt og gneiss, som dan­ner det alpi­ne fjel­lands­ka­pet i og rundt Atomf­jel­la. Her spil­te har­de berg­ar­ter og kraf­tig tek­to­nisk heving i lag, noe som før­te til et sterk bre­dekt lands­kap med brat­te, alpi­ne tin­der.

Stubendorffbreen, Austfjorden

Lands­kap rundt Stu­ben­dorf­breen på øst­siden av Aus­t­fjor­den, i Ny-Fries­land.

Her er lan­det mye ster­ke­re bre­lagt enn på vest­siden av Wij­defjor­den, i Andrée Land. Der bes­tår fjel­let av sedi­men­ter fra Devon­ti­den. Det er sand­stein og kon­glo­me­ra­ter som ble avlei­ret da den kale­dons­ke fjell­k­je­den ble ero­dert. Sedi­m­ent­la­ge­ne ble bevart i en stor gra­ben. Jer­noks­i­der som hema­tit ble dan­net gjen­nom for­vit­ring, noe som gav man­ge sedi­m­ent­lag en utp­re­get og vak­ker rød far­ge.

Andrée Land, Wijdefjorden

Old Red fra Devon­ti­den: vak­re far­ger i Andrée Land på vest­siden av Wij­defjor­den.

Lage­ne ble sene­re kraf­tig defor­mert igjen i en tek­to­nisk fase som er kjent som Sval­bar­di­an fase i den øvers­te Devon­ti­den, og sene­re igjen under den alpi­ne fjell­k­je­de­fol­din­gen i Paleo­genti­den. I dag er avlei­rin­ge­ne i Andrée-Land-Gra­ben­sys­te­met og noen and­re områ­der kjent som Old Red. Den kumu­la­ti­ve tjuk­kel­sen av lage­ne er på minst 7-8 km!

Lands­kap

I Andrée Land på vest­siden av Wij­defjor­den er det hove­dsa­ke­lig rela­tivt myke sand­stein­lag med vak­ker rød far­ge som gir lands­ka­pet et mind­re alpint preg og mind­re bre­de­kning enn i Ny-Fries­land på øst­siden. Det er bare få isbre­er i Andrée Land og dis­se er ikke på den sam­me stør­rel­sen som deres slekt­nin­ger len­ger øst.

Det­te står i sterk kon­trast til det alpi­ne og bre­dek­te lands­ka­pet i Ny-Fries­land. Her står New­ton­top­pen, Sval­bards høyes­te fjell med 1713 meter, og Atom­fel­la, et vilt og vak­kert fjel­lands­kap med brat­te tin­der.

Aus­t­fjor­den er den inners­te delen av Wij­defjor­den. Her er det den mek­ti­ge Mit­tag-Leff­ler­breen som behersker lands­ka­pet.

Mittag-Lefflerbreen, Wijdefjorden

Mit­tag-Leff­ler­breen i Aus­t­fjor­den, innerst i Wij­defjor­den.

Langt mot nord fin­nes det et uni­kt lands­kap med fle­re store inns­jøer i Wij­defjor­den.

Innsjøer, Wijdefjorden

Inns­jøer ved Vass­farb­uk­ta i Wij­defjor­den.

Flo­ra og fau­na

Det er en for­holds­vis rik og variert flo­ra i Wij­defjor­den. Kli­ma­et i Wij­defjor­dens ind­re strøk er litt mer kon­ti­nen­tal, mens den blir mer mari­timt ved kys­ten på nordsi­den. Der­for er det høye­re som­mer­tem­pe­ra­tu­rer i Aus­t­jor­den og Ves­t­fjor­den, Wij­defjor­dens ind­re gre­ner, og en litt leng­re vege­tas­jons­pe­ri­ode.

Vegetasjon i Wijdefjorden

Vege­tas­jon i Wij­defjor­den: polar­jons­ok­blom og tues­ild­re.

På den and­re siden er det lite ned­bør her, og resul­ta­tet er noe ganske spe­sielt: en vege­tas­jons­ty­pe som ligner på en ark­ti­sk step­pe. Den­ne plan­te­geo­gra­fis­ke utvik­lin­gen fra ytter­kys­ten til de ind­re for­gre­n­in­ge­ne fin­nes ikke and­re steder på Sval­bard og der­for ble Ind­re Wij­defjor­den Nas­jo­nal­park opp­ret­tet i 2003. Her fin­nes det noen sjeld­ne arter, blant annet gress og insek­ter.

His­to­rie

Wij­defjor­den spil­te en stor rol­le for den tra­gis­ke Schrö­der-Stranz-eks­pe­dis­jo­nen. Fle­re av eks­pe­dis­jo­nens med­lem­mer døde her.

Villa Rave, Elvetangen

Vil­la Rave på Elve­t­an­gen nord i Wij­defjor­den. Den laf­te­de delen av hyt­ta går til­ba­ke til Pomor­ti­den, res­ten stammer fra den nor­ske fangst­pe­ri­oden. Hyt­ta spil­te en rol­le under Schrö­der-Stranz-eks­pe­dis­jo­nen.

Områ­det ble hyp­pig brukt både av Pomo­re­ne og sene­re av nor­ske fangst­menn, og det fin­nes en del fangsthyt­ter her. Blant dem er pomorhyt­ta på Dirks­od­den, en av få hyt­ter fra Pomor­ti­den som fort­satt står. En annen kjent fangsthyt­te i Wij­defjor­den er hyt­ta på Aus­t­fj­ord­ne­set, som i dag eies av Sys­sel­man­nen som fort­satt lei­er den ut til fangst­folk (til skri­ven­de stund i 2019 er hyt­ta stengt pga ved­li­ke­hold.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 11.05.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php