Sysselmannen har forlenget vedtaket om karanteneplikt på Svalbard til og med 18. mai med mulighet til forlengelse om nødvendig. Det betyr at alle som reiser til Svalbard må holde seg i karantene i 14 dager etter ankomst, uansett hvordan de reiser og hvor på Svalbard de ankommer.
Helsevesenet og beredskapsvesenet kan raskt støte på grenser i tilfelle et Covid-19-utbrudd på Svalbard. Derfor ønsker myndighetene å gå frem med stor forsiktighet når man åpner samfunnet og næringslivet opp igjen. For tiden jobbes med planer for å begynne med å åpne på skolen og hvordan og i hvilken grad 17. mai feiringen eventuelt vil la seg gjennomføre. Det er også en grunn for at 18. mai ble valgt for dagens forlengelse av karanteneplikten.
Gjelder hele Svalbard: Corona-karantene (fotomontasje).
Samtidig gjobbes det med planer for å få liv igjen i samfunnet og næringslivet. Sysselmannen legger vekt på at det vil bli en tidskrevende prosess som kan inkludere tilbakeslag. Samtidig fremheves viktigheten med å holde avstand og vanlige hygieneregler. I tilleg fraråder Sysselmannen alle å reise til Svalbard med mindre dette er nødvendig.
Svalbard er for tiden praktisk stengt for turister, selv om norske turister kan i teorien fortsatt reise til Longyearbyen, men da gjelder det 14 dagers karanteneplikt. Situasjonen går hardt over det lokale næringslivet. Arbeidsledigheten øker fortsatt og mindre bedrifter med polarhunder har fremmet opprop til kronerullering, noe som i det mindste delvis har vært suksessfullt så langt.
Ingen vet når turistene vil begynne å vende tilbake til Svalbard, men lokalstyreleder Arild Olsen sa nå til Svalbardposten at han satser på at man kan sette i gang igjen i juli: «Det må eventuelt være begrenset og man må forholde seg til at det kun vil være norske turister, men det burde ikke være et urealistisk mål.»
Turister i Longyearbyen: det er for tiden ingen som vet når de vil komme tilbake.
Det er klart at det å åpne avsidesliggende plasser med begrenset helsevesen krever begrensninger, men foreslaget med å begrense turisme med bakgrunn i nasjonalitet kan være en utfordring med tanke på Svalbardtraktaten. Men uansett er det nok mye som må skje før turistene kan komme tilbake.
Korona-krisen går hardt over næringslivet i Longyearbyen: turisme og store deler av servicenæringen har stort sett kollapset. Arbeidledigheten har nådd et nivå tidligere ukjent lokalt og mange har tapt alle sine inntekter.
Men krisen går videre og det er også andere bransjer som blir rammet nå. Ifølge Svalbardposten har gruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS redusert produksjonen i gruve 7 fordi etterspørselen for industrikull har gått ned på det internasjonale markedet. Store Norske har flyttet 8 mann til Sveagruva hvor de skal delta i oppryddingsarbeidet etter kullgruvene i Svea ble stengt for godt.
Gruvedrift på Svalbard er også rammet av Korona-krisen
(archivbilde fra Svea Nord).
En annen bransje som taper inntekter nå er satelittbransjen: Svalsat (Kongsberg Satellite Services på Svalbard) driver et stort annlegg på Platåberget ved Longyearbyen og tilbyr servicer for a kontrollere satelitter og for å opplaste og nedlaste data. Blant kundene for Svalsat var selskapet Oneweb som hadde et stort prosjekt å levere satelitt-basert, raskt internett til hele Arktis nord for 60 grader nord. Hele 648 satelitter var planlagt som infrastruktur for å drive dette prosjektet. 74 satelitter ble skutt opp siden august i fjor. Men nå gikk Oneweb konkurs ifølge hjemmesiden Highnorthnews.
Svalsat i nærheten av Longyearbyen blir også rammet av Korona-krisen.
Fremtiden til Oneweb, det arktiske internett-prosjektet og de store investeringene som ble allerede gjort er usikker.
Svalsat har har ikke mange direkte ansatte i Longyearbyen, men er en viktig kunde til mange lokale bedrifter. Svalsat har flere store kunder, blant dem organisasjoner som ESA og NASA.
Krisen legger stort press på samfunn og økonomi verden rundt. I Longyearbyen er det mange folk og bedrifter som er avhengig av turisme, og arbeidsledighet har økt kraftig de siste ukene til et nivå som har tidligere vært helt ukjent på Svalbard.
Alle har regelmessige utgifter som de må takle, men noen har høyere utgifter enn andre og dette gjelder blant annet bedrifter med polarhunder. Hunder trenger mat og stell uansett om det er turister eller ikke. Regjeringens støtte inkluderer så langt støtte til dekning av utgifter til og med mai, men årets vintersesong er nå snart over uten å ha skjedd økonomisk i det hele tatt. Neste vintersesong vil ikke begynne før desember eller tidlig i 2021 – det vil si, hvis den kommer. Martin Munck i Green Dog Svalbard sier til Svalbardposten at han målet for 2021 er å tjene 60 % av inntektene som et vanlig år fører med.
På tur med polarhunder ved Longyearbyen. En vakker opplevelse!
Men så skal hundene få sin velfortjent mat etter turen.
Green Dog Svalbard har for tiden 275 hunder og Martin Munck kalkulerer med 100.000 kroner for hundemat per måned. Han sa til Svalbardposten at det er helt uaktuelt å avlive hunder på grunn av krisen og at han synes at slike rykter er veldig irriterende.
Selve Corona-viruset er ennå ikke kommet til Svalbard, men har allerede rammet økonomien hardt. Arbeidsledighet, tidligere et lokalt nesten ukjent fenomen, har økt drastisk i mars. Turismen og store deler av servicenæringen har kollapset, og flere hundre arbeidstakere har mistet jobben. Fram til 9. mars hadde 9 personer meldt seg uten jobb, men dette tallet har økt til 261 til 24. mars og det øker fortsatt. Det er faktisk den kraftigste stigningen i hele Norge. Antall arbeidsledige antas faktisk å være enda høyere fordi tredjelandsborgere, som kommer fra land utenfor EØS, ikke kan registrere seg som arbeidsledig, og de går derfor heller ikke inn i statistikken. Det finnes en del tredjelandsborgere som bor i Longyearbyen.
På grunn av Svalbards spesielle status med Svalbardtraktaten, som nylig fylte 100 år, gjelder ikke loven om sosiale tjenester på øygruppen. Derfor er det ikke bare på grunn av den økonomiske situasjonen at arbeidsledigheten er liten i Longyearbyen. Til tross for krisen i gruvedriften kan Longyearbyen betegnes som en by med en høy grad av velstand, og tapet av jobber i industrien ble mer eller mindre kompensert av økningen innen turisme og forskning, selv om det er snakk om arbeidsplasser med en annerledes struktur som ikke alle vil si seg fornøyd med. Men det kommer i tillegg at folk som ikke har råd til å bo og leve på skikkelig og lovlig måte på Svalbard får ingen offentlig støtte og kan bli bortvist. Det har skjedd 5 personer siden 2017, men 4 av disse måtte forlate Svalbard før 2020 så det har ingenting med dagens krise å gjøre. Denne mangelen på offentlige sosiale systemer er prisen som borgere fra andre land på en måte betaler for å få bo og jobbe på Svalbard uten å måtte søke om oppholds- eller arbeidstillatelse.
Med andre ord så har man enten jobb eller andre inntekter hvis man bor i Longyearbyen, eller så blir man ikke lenge, og derfor har det heller ikke vært noen nevneverdig arbeidsledighet tidligere. Borgere fra andre land som var i økonomiske vanskeligheter, måtte henvende seg til sosiale systemer i sine hjemland. Og selv om landet skulle støtte sine statsborgere som bor langt borte, så er støtten neppe høy nok for å kunne leve i Longyearbyen.
Selv om regjeringen prinsipielt ikke ønsker å ta ansvar for ikke-norske borgere som bor i Longyearbyen, så er det nå en akutt krisesituasjon hvor mange behøver hjelp her og nå. Longyearbyens befolkning er veldig internasjonalt sammensatt. Her bor og jobber mennesker fra mange land, for eksempel flere hundre fra Thailand som vanligvis ofte har jobber innen servicenæring som renhold og gastronomi. Mange vil ikke kunne forvente støtte fra sine hjemland, og mange har heller ikke noe hjem de kan dra tilbake til utenfor Longyearbyen, bortsett fra at det nok neppe vil være mulig å komme seg til land som ligger langt borte, i disse tidene.
Longyearbyen under Corona-krisen: mørke tider,
selv om midnattsolen begynner snart å skinne.
Man antar at det er omtrent 300 mennesker som nå sitter i Longyearbyen uten inntekter, og som vanligvis ikk kan forvente støtte fra norske sosiale systemer. Men Longyearbyen lokalstyre har gått inn for at også tredjelandsborgere kan søke om tidsbegrenset støtte under visse betingelser. Det er allerede snakk om at bedrifter i Longyearbyen skal skaffe sosial forsikring for sine ansatte i fremtiden, men først og fremst må den aktuelle situasjonen håndteres, og som ellers i verden er det ingen i Longyearbyen som vet når og hvordan man en gang vil vende tilbake til et normalt liv. Det har allerede vært private samlinger for å støtte familier som har behov. Det gjelder først og fremst dem som flyttet dit for mindre enn 6 måneder siden fordi de får støtte i bare 20 dager fra det offentlige. De som har bodd i Longyearbyen i mer enn et halvt år, får støtte til og med 20. juni fra regjeringens krisepakke.
Longyearbyen lokalstyre (LL) har søkt regjeringen om 178,5 millioner kroner for å støtte den lokale økonomien. Det er snakk om offentlige oppdrag som raskt kan utføres av lokale bedrifter, kutt i gebyrer som kreves fra private husholdninger som vann, strøm og fjernvarme, som koster veldig mye i Longyearbyen, og kompensasjon for tap som LL forventer i fremtiden. Bare kanselleringer av store oversjøiske cruiseskip vil koste det offentlige mer enn 20 millioner kroner i havnegebyr.
I hele 111 måneder, siden november 2010, har gjennomsnittstemperaturen (per måned) i Longyearbyen vært over normalen. Ifølge Ketil Isaksen, seniorforsker i Norsk Meteorologisk Institutt, ble denne serie brutt nå i mars, som hadde en gjennomsnittstemperatur på -16,2 grader. Dette er 0,5 grader under normalen.
En kald mars måned: fersk is i Adventfjorden ved Longyearbyen.
En halv grad er kanskje ikke veldig mye, men likevel antar Isaksen at den kalde vinteren kommer permafrosten til gode: det tynne snødekket gjør at temperaturen i bakken synker for tiden betydelig, noe som skulle ha betydning i flere måneder framover.
Referanseperioden for den langfristige gjennomsnittsverdien er 1960-1990. Så snart det nåværende året er historie får vi en ny referanseperiode: 1990-2020. Den vil bringe mye høyere gjennomsnittstemperaturer på grunn av oppvarmingen som har nå vært tydelig i flere årtier. Dermed vil vi også se flere måneder igjen med temperaturer under den langfristige normalen. Men det vil da ha å gjøre med den nye statistikken. Selve temperaturøkningen i Arktis vil fortsette, etter alt å dømme. Målinger på Svalbard lufthavn viser at temperaturen i gjennomsnitt har steget med 5,6 grader siden 1961, sier Isaksen.
Men i mellomtiden er det verdt å ta en titt på iskartet som viser at det er godt med is nå på Svalbard. Det er fastis i mange fjorder og mye drivis som når helt sør til Bjørnøya.