spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Ukens side: Sjuøyane pfeil

Lunckefjellet: Svalbards siste kullgruve

Bilder og 360° panorama

Lun­ckef­jell Gru­va er en del av kull­gru­ve­sys­te­met som er til­knyt­tet Sveagru­va, gru­ve­by­en innerst i Van Mijenfjor­den sørøst for Lon­gye­ar­by­en. Lun­ckef­jell Gru­va var den sis­te nor­ske kull­gru­ven som ble bygd på Sval­bard.

Kart Lun­ckef­jel­let

Plan­leg­ging og under­søkel­se av fore­kom­s­ten med tan­ke på drift begyn­te omkring 2005. Geo­lo­ge­ne gjor­de mye felt­ar­beid og en del hull ble boret for å kartl­eg­ge fløt­sens tykkel­se og kva­li­tet.

Gruveinngang Lunckefjellet

Gruv­ein­ngang på Lun­ckef­jel­let.

Gru­va ble åpnet i 2013 og til høs­ten sam­me året var pla­nen at den skul­le bli over­gitt til gru­ve­bu­se­ne fra det Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni (SNSK) for å star­te regulær kull­pro­duks­jon. Men det ble det ikke noe av. Hoved­grun­nen var at kull­pri­sen på ver­dens­mark­edet rett og slett ikke var høy nok til å kun­ne sik­re en øko­no­misk drift av gru­va i Lun­ckef­jel­let.

Der­med ble det bes­lut­tet at det skul­le kjø­res ved­like­holds­drift i Lun­ckef­jel­let i noen år fre­mo­ver for å ven­te på bed­re ramm­ebe­ting­el­ser. I 2017 bes­lut­tet sta­ten, som eide den størs­te andelen av SNSK, at gru­ve­drif­ten i Lun­ckef­jel­let og Sveagru­va skul­le avs­lut­tes for godt. Gru­ve­ne og sel­ve gru­ve­by­en skul­le mer eller mind­re bli lagt ned, bort­sett fra noen bygn­in­ger og gjen­stan­der med his­to­risk ver­di og even­tuelt noen hus som kun­ne benyt­tes i fremt­iden innen­for forsk­ning og kan­skje også for turis­me.

Vei over Mart­h­ab­reen

Det er «bare» 12 kilo­me­ter fra Sveagru­va til Lun­ckef­jel­let, men det er ikke hvil­ken som helst 12 kilo­me­ter. Det er ikke så enkelt som bare å kjø­re avgår­de med bus, taxi eller egen bil. Den førs­te delen av turen, som er gans­ke spek­ta­kulær, star­ter med den lan­ge hoved­tun­nelen i Svea Nord. Etter å ha kjørt gjen­nom den ni kilo­me­ter lan­ge tun­nelen, ser du dagens lys igjen (med mind­re det er polar­natt) på nordsi­den av fjel­let Gruv­h­jel­men.

Nå er det 3 kilo­me­ter igjen tvers over Mart­h­ab­reen. Her ble det bygd en skikke­lig vei som til og med har vei­be­ly­s­ning. Den­ne vei­en var den enes­te for­bin­dels­en mel­lom Lun­ckef­jell Gru­va og res­ten av ver­den – det vil si, Sveagru­va. Her skul­le kull trans­port­e­r­es med store las­te­bi­ler. For trans­por­ten gjen­nom Svea Nord var det plan­lagt å bru­ke trans­port­bånd.

Dag­an­legg Lun­ckef­jel­let

Etter turen over Mart­h­ab­reen har vi nådd frem til dag­an­leg­get til Lun­ckef­jell Gru­va, som lig­ger omt­rent 650 meter over havet på sør­si­den av fjel­let, som gav gru­ven sitt navn. Her kan man se et stort trans­port­sys­tem for kull langs fjells­i­den.

Det måt­te job­bes mye for å skaf­fe nok plass mel­lom isb­re og fjell til fle­re lager­hal­ler og verks­teder samt en stor brak­ke med gru­ve­kon­tor og opp­holds­rom.

Her er vi ved gruv­ein­ngan­gen. Skil­tet med den stol­te inns­krif­ten «Store Nor­ske Spits­ber­gen Gru­ve­kom­pa­ni Lun­ckef­jel­let» ble fjer­net i febru­ar 2019.

Skil­tet had­de sitt sis­te offent­lig oppt­re­den – og samt­idig også det førs­te, (Lun­ckef­jel­let har aldri vært noe offent­lig sted) 1. mars 2019. Det sto på sce­nen i gam­le Huset i Lon­gye­ar­by­en under Spits­bergre­vy­en, som er en tra­dis­jo­nell del av sol­fest­u­ken. Her hører det til god skikk og bruk å ta opp emner som lokal­be­fol­knin­gen i Lon­gye­ar­by­en var opptatt av i året som var. Lun­ckef­jel­let er helt klart et av dis­se emne­ne.

Lunckefjellet-skilt, Spitsbergenrevye 2019, Longyearbyen

Skil­tet fra gruv­ein­ngan­gen ved Lun­ckef­jel­let på sce­nen under Spits­ber­gen­re­vy­en,
01. mars 2019 i Lon­gye­ar­by­en.

Innkjør­sel Lun­ckef­jel­let

Nå kjø­rer vi inn i sel­ve gru­ven med en kraft­ig ter­reng­bil. Tun­nelen er akku­rat høy nok.

Her er vi ved tverrs­lag 4 i tun­nel BT4B.

Kull­fløt­sen og der­med også tun­nelen er mer eller mind­re hori­son­tal, med noen unn­tak som et resul­tat av den geo­lo­gis­ke struk­tu­ren eller teknis­ke behov. Stort sett føl­ger du et høy­de­ni­vå, men det er litt opp og ned noen steder som du også kan se i det nes­te pan­ora­ma­bil­det. Man kan lure på om bilen pas­ser gjen­nom, men det ble nok tatt hen­syn til når høy­den ble bestemt. Her fin­nes det ingen ver­ti­kal innkjøring med store høy­de­for­skjel­ler, som i man­ge and­re gru­ver i ver­den.

Forsk­ning og fos­si­ler

Vi er så langt inne i fjel­let som vi kom­mer i det hele tatt, her ved tverrs­lag 6 i tun­nel BT4A. Den eksis­ter­en­de tun­nelen går ikke mye vide­re. Gru­ven i Lun­ckef­jel­let skul­le egent­lig blitt mye stør­re, men det mes­te eksis­te­rer bare på papi­ret.

Geologe Malte Jochmann im Lunckefjellet

Geo­lo­gen Mal­te Joch­mann under prø­ve­ta­king i Lun­ckef­jel­let, i febru­ar 2019,
rett før gru­ven ble stengt.

Dis­se bil­de­ne og pan­ora­ma­bil­der­ne ble tatt under en felt­tur med geo­lo­ger som tok prø­ver for viten­ska­pe­li­ge arbei­der før gru­ven ble stengt for godt. Her fant geo­lo­ge­ne res­ter etter et tre i hen­get. Det fos­si­le treet var så godt bev­art at til og med årrin­ge­ne var fort­satt syn­li­ge!

Det­te sis­te pan­ora­ma­bil­det ble tatt i posis­jon BT2A tverrs­lag 9. Noen meter herif­ra fant vi noen fine plan­te­fos­si­ler i hen­get.

Plant fossils

Plan­te­fos­si­ler (røt­ter?) i hen­get. Tom­me­s­tokk som måle­s­tokk.

Det ble tatt omt­rent 400 kg kull­prø­ver i løpet av de to dage­ne som vi til­brak­te i Lun­ckef­jel­let. Etter­som gru­ven aldri ble dre­vet pro­duk­tivt, lig­ger pro­duks­jons­kost­na­de­ne per tonn kull, for de få bite­ne kull som nåd­de omver­de­nen, sik­kert på rekord­ni­vå.

Malte Jochmann, Christopher Marshall, Maria Jensen and Rolf Stange, Lunckefjellet

Geo­lo­ge­ne Mal­te Joch­mann, Chris­to­pher Mar­shall og Maria Jen­sen
med foto­graf Rolf Stan­ge i Lun­ckef­jel­let, febru­ar 2019.

Til side:  → Svea-områ­det  → Sveagru­va (gru­ve­by­en)  → Svea Nord  → Lun­ckef­jel­let  → Kapp Ams­ter­dam

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 30.01.2020 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php