spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSvalbard infosideHistorie → Svalbard i dag

Svalbard idag

Svalbards historie

På denne siden finner du en liten oversikt over bosetningene og stasjonene som finnes på Svalbard i dag.

Longyearbyen

Når det gjelder den økonomiske aktiviteten på Svalbard, har fokuset i løpet av 1970 og 80-tallet gradvis beveget seg vekk fra gruvedriften. Longyearbyen er sentrum for den Norske Forvaltning og her holder også Sysselmannen, som har ansvar for politi og til dels et juristisk ansvar, til. I dag er Longyearbyen et senter for et moderne, tjenesteytende næringsliv. Turisme spiller fortsatt en viktig og en stadig voksende rolle på stedet. På Svalbard befinner det seg flere museer (Svalbardmuseum, North Pole Expedition Museum og Gruvemuseum i gamle gruve 3), unversitetssenteret UNIS, et bibliotek, en skole med svømme- og idrettshall, en barnehage, supermarkedet Svalbardbutikken samt mange andre butikker, flere gallerier og et utvalg av hotell, restauranter og et stort og fortsatt økende antall turoperatører (oversikt på Visitsvalbard).

Bohus, Longyearbyen

Moderne bohus for familier i sentral beliggenhet i Longyearbyen.

De viktigste bransjene for Svalbards økonomi er: Turisme, vitenskap og administrasjon. På grunn av sin beliggenhet i nærheten av Nordpolen, er Svalbard et godt egnet sted for antenner som er satt opp for å motta data fra bestemte satellitter. For den store mengden av data, har man lagt en glassfiber-kabel fra Longyearbyen til Norges fastland. På denne måten har man sørget for en veldig rask internettforbindelse. På Platåberget vest for Longyearbyen finnes det et stort antall svære antennaer (SvalSat) som leverer tjenester for kunder som NASA og ESA. SvalSat/KSat er gjennom sine ansatte og investisjoner viktige aktører i Longyearbyens næringsliv.

SvalSat. Platåberget ved Longyearbyen

SvalSat: satellitsamband på Platåberget ved Longyearbyen.

Sveagruva

Sveagruva i Van Mijenfjorden var det viktigste stedet for norsk kulldrift på Svalbard. Etter år 2000 ble gruvene utvidetog gruvedriften fikk et stort nok omfang til å være økonomisk lønnsomt i flere år, noe som var svært uvanlig i Svalbards gruvehistorie. Sveagruva (kort: Svea) var utelukkende en gruveby uten noen offentlige- eller turist-fasiliteter. I 2013 ble Lunckefjellet-gruven åpnet, men samtidig gikk det nedover med kullprisene og dermed kom vanskelige år for gruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK). Lunckefjellet kom aldri i produktiv drift og i 2017 besluttet regjeringen i Oslo som eier SNSK å avvikle ikke bare gruvedriften i Lunckefjellet og Svea Nord men også selve Sveagruva.

Ny-Ålesund

Gruvene i Ny-Ålesund ble stengt i 1962 etter at det var skjedd flere ulykker. Senere ble stedet omorganisert til en landsby for internasjonal forskning hvor en rekke land driver stasjoner. Det er ingen permanent lokalbefolkning, men 30-40 ansatte bor i Ny-Ålesund og i tillegg kommer omtrent 150 forskere for kortere opphold, de fleste av dem i sommersesongen.

Russerne på Svalbard: Barentsburg og Pyramiden

Bortsett fra nordmenn, er det bare russerne som fortsatt driver med kulldrift. Det statlige ‘Trust Arktikugol’ stengte Pyramiden i Billefjorden i 1998, men russerne driver fortsatt med gruvedrift i Barentsburg. Samtidig holder man på med utvikle turisme også i Barentsburg.

Stasjoner: Hornsund, Isfjord Radio/Kapp Linné, Bjørnøya, Hopen

Utenfor Ny-Ålesund, er Polen det eneste landet ved siden av Norge som driver en permanent bemannet forskningsstasjon. Denne ligger i Isbjørnhamna i Hornsund.

Den polske stasjonen i Isbjørnhamna, Hornsund

Den polske stasjonen i Hornsund.

Isfjord Radio som befinner seg på Kapp Linné i Isfjorden, drives automatisk siden 1999. Radiostasjonen er ikke lenger i bruk siden en kabel av glassfiber gjorde den teknisk overflødig i 2004. I dag driver Basecamp Spitsbergen et hotell i byggningene på Kapp Linné.

Det eksisterer fortsatt bemannete værstasjoner på Hopen, Bjørnøya og Jan Mayen (tilhører ikke Svalbard).

Fangststasjoner

I dag spiller ikke fangst noen viktig rolle lenger, men det er fortsatt flere som driver med fangst som yrke og livsstil. Den mest kjente er nok Harald Solheim, som i 2017 kunne se bak på stolte 40 overvintringer på Svalbard. Han holder til på Kapp Wijk i Dicksonfjorden. Dertil kommer Tommy Sandal som har fangstområdet sitt i Bellsund sør for Isfjorden. Han driver aktiv med fangst som yrke, blant annet leverer han råvarer til restaurantene i Longyearbyen. I tillegg sanker han dun. Salg av skinn har ikke stor økonomisk betydning for fangstnæringen i dag.

Fangstmenn kan søke om å få bo et års tid på en gammel stasjon på Austfjordneset i Wijdefjorden. Dette er vanligvis folk som ønsker å tilbringe et år i ensomhet, men som vil (og må faktisk) drive fangst. Stasjonen på Austfjordneset er stengt i skrivende stund (mars 2019).

I Farmhamna på Spitsbergens vestkyst ligger en aktiv fangststasjon, men eierne bor ikke der permanent.

Siste modifikasjon: 05.03.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php