Svalbard idag

På den­ne siden fin­ner du en liten over­sikt over boset­nin­ge­ne og stas­jo­nene som fin­nes på Sval­bard i dag.

Lon­gye­ar­by­en

Når det gjel­der den øko­no­mis­ke akti­vi­te­ten på Sval­bard, har foku­set i løpet av 1970 og 80-tal­let grad­vis beve­get seg vekk fra gru­ve­drif­ten. Lon­gye­ar­by­en er sen­trum for den Nor­ske For­valt­ning og her hol­der også Sys­sel­man­nen, som har ans­var for poli­ti og til dels et juris­tisk ans­var, til. I dag er Lon­gye­ar­by­en et sen­ter for et moder­ne, tje­nes­tey­ten­de nærings­liv. Turis­me spil­ler fort­satt en vik­tig og en sta­dig vok­sen­de rol­le på stedet. På Sval­bard befin­ner det seg fle­re museer (Sval­bard­mu­se­um, North Pole Expe­di­ti­on Muse­um og Gru­ve­mu­se­um i gam­le gruve 3), unver­si­tets­sen­ter­et UNIS, et biblio­tek, en sko­le med svøm­me- og idrett­shall, en bar­ne­ha­ge, super­mark­edet Sval­bard­bu­tik­ken samt man­ge and­re butik­ker, fle­re gal­le­ri­er og et utvalg av hotell, restau­rant­er og et stort og fort­satt øken­de antall tur­ope­ra­tø­rer (over­sikt på Visit­s­val­bard).

Moder­ne bohus for fami­lier i sen­tral belig­gen­het i Lon­gye­ar­by­en.

De vik­tigs­te brans­je­ne for Sval­bards øko­no­mi er: Turis­me, viten­skap og admi­nis­tras­jon. På grunn av sin belig­gen­het i nær­he­ten av Nord­po­len, er Sval­bard et godt egnet sted for anten­ner som er satt opp for å mot­ta data fra bestem­te satel­lit­ter. For den store meng­den av data, har man lagt en glass­fi­ber-kabel fra Lon­gye­ar­by­en til Nor­ges fast­land. På den­ne måten har man sør­get for en vel­dig rask inter­nett­for­bin­del­se. På Pla­tå­ber­get vest for Lon­gye­ar­by­en fin­nes det et stort antall svæ­re anten­naer (SvalSat) som leve­rer tje­nes­ter for kun­der som NASA og ESA. SvalSat/KSat er gjen­nom sine ansat­te og inves­tis­jo­ner vik­ti­ge aktø­rer i Lon­gye­ar­by­ens nærings­liv.

SvalSat: satel­lits­am­band på Pla­tå­ber­get ved Lon­gye­ar­by­en.

Sveagru­va

Sveagru­va i Van Mijenfjor­den var det vik­tigs­te stedet for norsk kull­drift på Sval­bard. Etter år 2000 ble gru­ve­ne utvi­de­tog gru­ve­drif­ten fikk et stort nok omfang til å være øko­no­misk lønn­somt i fle­re år, noe som var svært uvan­lig i Sval­bards gru­ve­his­to­rie. Sveagru­va (kort: Svea) var ute­luk­ken­de en gru­ve­by uten noen offent­li­ge- eller turist-fasi­li­te­ter. I 2013 ble Lun­ckef­jel­let-gru­ven åpnet, men samt­idig gikk det nedo­ver med kull­pri­sene og der­med kom van­skel­i­ge år for gru­ve­sels­ka­pet Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni (SNSK). Lun­ckef­jel­let kom aldri i pro­duk­tiv drift og i 2017 bes­lut­tet reg­je­ri­n­gen i Oslo som eier SNSK å avvik­le ikke bare gru­ve­drif­ten i Lun­ckef­jel­let og Svea Nord men også sel­ve Sveagru­va.

Ny-Åle­sund

Gru­ve­ne i Ny-Åle­sund ble stengt i 1962 etter at det var skjedd fle­re ulykker. Sene­re ble stedet omor­ga­nis­ert til en lands­by for internas­jo­nal forsk­ning hvor en rek­ke land dri­ver stas­jo­ner. Det er ingen per­ma­nent lokal­be­fol­k­ning, men 30-40 ansat­te bor i Ny-Åle­sund og i til­legg kom­mer omt­rent 150 for­ske­re for kort­e­re opp­hold, de fles­te av dem i som­mer­se­son­gen.

Russ­er­ne på Sval­bard: Barents­burg og Pyra­mi­den

Bort­sett fra nord­menn, er det bare russ­er­ne som fort­satt dri­ver med kull­drift. Det stat­li­ge ‘Trust Ark­ti­ku­gol’ steng­te Pyra­mi­den i Bil­lefjor­den i 1998, men russ­er­ne dri­ver fort­satt med gru­ve­drift i Barents­burg. Samt­idig hol­der man på med utvik­le turis­me også i Barents­burg.

Stas­jo­ner: Horn­sund, Isfjord Radio/Kapp Lin­né, Bjørnøya, Hopen

Uten­for Ny-Åle­sund, er Polen det enes­te lan­det ved siden av Nor­ge som dri­ver en per­ma­nent beman­net forsk­nings­s­tas­jon. Den­ne lig­ger i Isbjørn­ham­na i Horn­sund.

Den pol­ske stas­jo­nen i Horn­sund.

Isfjord Radio som befin­ner seg på Kapp Lin­né i Isfjor­den, dri­ves auto­ma­tisk siden 1999. Radiostas­jo­nen er ikke len­ger i bruk siden en kabel av glass­fi­ber gjor­de den teknisk over­flø­dig i 2004. I dag dri­ver Base­camp Spits­ber­gen et hotell i byggn­in­ge­ne på Kapp Lin­né.

Det eksis­te­rer fort­satt beman­ne­te værst­as­jo­ner på Hopen, Bjørnøya og Jan May­en (til­hø­rer ikke Sval­bard).

Fang­st­s­tas­jo­ner

I dag spil­ler ikke fangst noen vik­tig rol­le len­ger, men det er fort­satt fle­re som dri­ver med fangst som yrke og livs­stil. Den mest kjen­te er nok Harald Sol­heim, som i 2017 kun­ne se bak på stol­te 40 over­vint­rin­ger på Sval­bard. Han hol­der til på Kapp Wijk i Dick­son­fjor­den. Der­til kom­mer Tom­my San­dal som har fang­s­tom­rå­det sitt i Bell­sund sør for Isfjor­den. Han dri­ver aktiv med fangst som yrke, blant annet leve­rer han råva­rer til restau­rant­e­ne i Lon­gye­ar­by­en. I til­legg san­ker han dun. Salg av skinn har ikke stor øko­no­misk betyd­ning for fang­st­nærin­gen i dag.

Fang­st­menn kan søke om å få bo et års tid på en gam­mel stas­jon på Aus­t­fj­ord­ne­set i Wij­defjor­den. Det­te er van­lig­vis folk som øns­ker å til­brin­ge et år i ensom­het, men som vil (og må fak­tisk) dri­ve fangst. Stas­jo­nen på Aus­t­fj­ord­ne­set er stengt i skri­ven­de stund (mars 2019).

I Farm­ham­na på Spits­ber­gens ves­t­kyst lig­ger en aktiv fang­st­s­tas­jon, men eier­ne bor ikke der per­ma­nent.