spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Rijpsburg

Bohem­an­flya er en vids­trakt, tund­ra­dekt hal­vøy som strek­ker seg lang inn i Isfjor­den fra den nord­li­ge siden. Det er ikke langt fra Lon­gye­ar­by­en, men van­ske­lig å få øye på for­di det er så flatt, og van­ske­lig å nå for­di den utsat­te kyst­lin­jen og det grun­ne van­net gjør det van­ske­lig å nå områ­det med båt – og det er den enes­te måten å kom­me seg dit.

Hvis du får muli­ghe­ten til å dra til Bohem­an­flya, vil du fin­ne en vids­trakt tun­dra som er over­ras­ken­de detal­j­rik og har et kon­trastfylt lands­kap. På det ytters­te punk­tet som kal­les Bohe­man­nes­et, er en stei­ne­te kyst­lin­je med klip­per hvor man kan fin­ne uts­tik­ke­re med kull fra Kritt.

Et par kilo­me­ter vest for Bohe­man­nes­et lig­ger et annet områ­de hvor kull kom­mer nær over­fla­ten. Hit kom nor­ske Søren Zacha­ri­as­sen i 1899 og brøt noen tonn med kull for å ta med seg hjem og sel­ge. Selv om små meng­der kull had­de blitt tatt ut fra Sval­bard og solgt på fast­lan­det tid­li­ge­re, blir det­te reg­net som begy­n­nel­sen på kom­mer­si­ell gru­ve­drift på Spits­ber­gen. Zacha­ri­as­sen dro til­ba­ke det føl­gen­de året og byg­get en hyt­te for å huse 16 mann, men nåd­de ald­ri et indus­tri­elt nivå med gru­ven.

Noen år sene­re ble en mind­re hyt­te i sam­me områ­de som brukt av Hja­l­mar Johan­sen, som er kjent for å ha over­vin­tret med Fri­dt­jof Nan­sen i Frans Josef Land i 1895-96, og den tyske jour­na­lis­ten Theo­dor Ler­ner i en ganske begi­ven­he­ts­løs over­vin­tring. Om våren star­ten de en even­tyr­lig sle­deeks­pe­dis­jon til Nord-Spits­ber­gen for å utfor­ske områ­det helt nor­døst på Sval­bard, men de kom ikke over­ens og ga opp eks­pe­dis­jo­nen på nord­vest­kys­ten, hvor de ble pluk­ket opp av en båt.

I 1920 ble Bohe­man­nes­et neder­landsk eien­dom da det ble kjøpt av det Neder­lands­ke Spits­ber­gen Com­pa­ni, eller NeSpi­Co for kort, som raskt eta­bler­te en liten gru­ve­bo­set­ting og kal­te stedet Rijps­burg, etter en av hel­te­ne fra 1596-eks­pe­dis­jo­nen ledet av Wil­lem Bar­entsz. Gru­ve­drif­ten på Bohe­man­nes­et kom ald­ri len­ger enn et prø­vesta­di­um. I de førs­te åre­ne lei­de NeSpi­Co inn den berøm­te jege­ren Hil­mar Nøis for å hol­de vakt på Bohe­man­nes­et.

Ideen med gru­ve­drift i områ­det her ble gitt opp etter noen år. Utford­ren­de trans­port­for­hold grun­net den utsat­te kyst­lin­jen og vel­dig grun­ne vann er anta­ge­lig årsa­ken til at drif­ten ble stan­set, i til­legg til den øko­no­mis­ke utvik­lin­gen på 1920-tal­let. Noen år sene­re ble de neder­lands­ke eien­dom­me­ne kjøpt opp av rus­sis­ke sels­ka­per. De vider­eut­vi­klet ikke områ­det i Rijps­burg, men den velk­jen­te søs­ter­bo­set­tin­gen er fort­satt aktiv og de fles­te kjen­ner den som Bar­ents­burg.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 25.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php