spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  
Marker

Rijpsburg

Panorama av en av Spitsbergens tidligste kullgruvesteder

Bohemanflya er en vidstrakt, tundradekt halvøy som strekker seg lang inn i Isfjorden fra den nordlige siden. Det er ikke langt fra Longyearbyen, men vanskelig å få øye på fordi det er så flatt, og vanskelig å nå fordi den utsatte kystlinjen og det grunne vannet gjør det vanskelig å nå området med båt – og det er den eneste måten å komme seg dit.

Hvis du får muligheten til å dra til Bohemanflya, vil du finne en vidstrakt tundra som er overraskende detaljrik og har et kontrastfylt landskap. På det ytterste punktet som kalles Bohemanneset, er en steinete kystlinje med klipper hvor man kan finne utstikkere med kull fra Kritt.

Et par kilometer vest for Bohemanneset ligger et annet område hvor kull kommer nær overflaten. Hit kom norske Søren Zachariassen i 1899 og brøt noen tonn med kull for å ta med seg hjem og selge. Selv om små mengder kull hadde blitt tatt ut fra Svalbard og solgt på fastlandet tidligere, blir dette regnet som begynnelsen på kommersiell gruvedrift på Spitsbergen. Zachariassen dro tilbake det følgende året og bygget en hytte for å huse 16 mann, men nådde aldri et industrielt nivå med gruven.

Noen år senere ble en mindre hytte i samme område som brukt av Hjalmar Johansen, som er kjent for å ha overvintret med Fridtjof Nansen i Frans Josef Land i 1895-96, og den tyske journalisten Theodor Lerner i en ganske begivenhetsløs overvintring. Om våren starten de en eventyrlig sledeekspedisjon til Nord-Spitsbergen for å utforske området helt nordøst på Svalbard, men de kom ikke overens og ga opp ekspedisjonen på nordvestkysten, hvor de ble plukket opp av en båt.

I 1920 ble Bohemanneset nederlandsk eiendom da det ble kjøpt av det Nederlandske Spitsbergen Compani, eller NeSpiCo for kort, som raskt etablerte en liten gruvebosetting og kalte stedet Rijpsburg, etter en av heltene fra 1596-ekspedisjonen ledet av Willem Barentsz. Gruvedriften på Bohemanneset kom aldri lenger enn et prøvestadium. I de første årene leide NeSpiCo inn den berømte jegeren Hilmar Nøis for å holde vakt på Bohemanneset.

Ideen med gruvedrift i området her ble gitt opp etter noen år. Utfordrende transportforhold grunnet den utsatte kystlinjen og veldig grunne vann er antagelig årsaken til at driften ble stanset, i tillegg til den økonomiske utviklingen på 1920-tallet. Noen år senere ble de nederlandske eiendommene kjøpt opp av russiske selskaper. De videreutviklet ikke området i Rijpsburg, men den velkjente søsterbosettingen er fortsatt aktiv og de fleste kjenner den som Barentsburg.

Tilbake

Siste modifikasjon: 25.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php