Kontaktene mellom Russland og de fleste landene i vesten er redusert til et minimum, men det finnes fortsatt noen kanaler som er åpne og det er fortsatt mulig å oppnå resultater som kan overraske. Norge og Russland er blitt enige om fiskerikvoter for Barentshavet og Norskehavet, som Barentsobserver skriver.
Russisk fiskeriskip i Barentshavet.
«Norwegian-Russian Joint Fishery Commission» har vært i bruk siden 1976. Kommisjonen bestemmer om kvoter for viktige arter som torsk, lodde, kveite og hyse samt kvotenes fordeling på de to fiskeflåtene, hvor hver flåte vanligvis får noe i nærheten av 50 % av den totale kvoten.
Kvoten på torsk ble igjen redusert ved 20 % som allerde året før, basert på vitenskapelige anbefalinger.
Norge og Russland ble også enige om å fortsette samarbeidet i den vitenskapelige overvåkningen av fiskebestandene og deres forvalting.
Som konsekvens av den russiske angrepskrigen mot Ukraina har Norge stengt de fleste havnene til russiske skip, som nå kan bare anløpe Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes. Russland har varslet om å trekke seg fra samarbeidet hvis Norge kommer med ytterlige innskrenkninger. Norske fiskere igjen klager over hyppige stengninger av store områder i den russiske delen av farvannet på grunn av militære øvelser som gjerne kommer på kort varsel.
Putins hybrid krig mot vesten føles i Norge samt landets øyer lengst mot nord, Svalbard. Flere ganger ble ukjente droner observert i nærheten av viktig infrastruktur som anlegg relatert til olje- og gassindustri, flyplasser mm. I dag (tirsdag, 25. oktober) ble en mann arrestert i Tromsø. Han skal under falsk identitet ha jobbet for en russisk etterretningstjeneste, ifølge NRK.
Droner kan bli brukt for et bredt spektre av formål: alt fra amatørfotografi, vitenskapelige undersøkelser, SAR og pilitiarbeide og til og med spionasje, militære operasjoner og bombeterror. Bildet viser en demonstrasjon av droner brukt av Sysselmesteren på Svalbard.
En annen man ble arrestert fordi han er mistenkt for illegale droneflyvninger på Svalbard. Ifølge Barentsobserver skal han ha forbindelser til Putins kretser. Det finnes flere områder med droneforbud på Svalbard. Blant dem er sikkerhetssoner rundt omkring alle flyplasser. I tillegg har Norge lagt ned et omfattende forbud mot droneflyvinger for russiske statsborgere som konsekvens av den russiske angrepskrigen mot Ukraina. En advokat skal ha kunngjort på vegne av den mistenkte at et slikt forbud er i strid med Svalbardtraktatens likebehandlingsprinsipp, men det er tvilsomt at en domstol ville akseptere dette kravet.
Man antar at russiske aktiviteter av denne typen skal spre frukt og en følelse av utrygghet blant befolkningen.
Bakgrunnen ligger i den politiske utviklingen og dens ringvirkninger på prisene for kull på verdensmarkedet.
Gruve 7 ligger på et fjell i Adventdalen utenfor Longyearbyen.
Så langt hadde man planlagt å avslutte gruvedriften i 2023, etter Longyearbyen Lokalstyre (LL) hadde valgt å ikke forlenge kontrakten med SNSK for levering av kull til det lokale energiverket. LL sikter på en ny energiløsning.
Men etterspørselen etter kull på verdensmarkedet er høy og dermed også prisene, og SNSK kunne sikre seg gode salgskontrakter med kjemikonsernet Clariant i Tyskland som gjelder til og med 2025. Clariant har i mange år vært den viktigste internasjonale kunden for norsk kull fra Svalbard.
I 2021 – før den russiske krigen i Ukraina begynte – kunne SNSK allerede glede seg over en omsetning på 93 millioner kroner, sammenlignet med 48 millioner i 2020 – uten å øke kullproduksjonen.
Det er for tiden mellom 40 og 45 ansatte om jobber i gruve 7. SNSK planlegger å øke mannskapet til 52 for å sikre en årsproduksjon av 125000 tonn kull.
Styret i Svalbard Reiselivsråd har i dag (onsdag, 12. oktober) besluttet å avslutte medlemskapet til Trust Arcticugol.
Trust Arcticugol er et statseid russisk selskap som eier Barentsburg og Pyramiden og driver alt av aktiviteter der, inkludert turisme.
Trust Arcticugol: eksludert fra Svalbard Reiselivsråd og Visit Svalbard.
En av konsekvensene er aktiviteter tilbudt av Garctica, Trustens datterselskap i turisme, er ikke lenger tilgjengelige på Visit Svalbard, som er en viktig plattform hvor lokale turoperatører tilbyr sine produkter.
Grunnen til dagens avgjørelse er den russiske krigen mot Ukraina. Styreleder Ronny Strømnes sier at «Russlands invasjon av Ukraina ikke er noe vi passivt kan sitte og se på. Vi fordømmer brudd på internasjonal folkerett og menneskerettigheter, og eksklusjonen er et direkte resultat av krigføringen som blir begått av den russiske staten». Strømnes påpeker at tiltaket er rettet mot den russiske regjeringen og ikke mot menneskene i Barentsburg eller Pyramiden. Utover det sier han at «vi håper situasjonen en gang i fremtiden vil normalisere seg slik at samarbeidet kan gjenopptas».
Goarctica publiserte en video på sosiale medier som hviser hvordan lysene slås av på forskjellige rom og lokaliteter som brukes under sine aktiviteter i Barentsburg.
Man kunne nesten oppfatte hele historien som komisk hvis det bare var mindre alvorlig og farlig, til og med åpen krig i bakgrunnen: på den ene siden er det et ganske lite land som regelmessig sender kystvaktskip til noen ganske avsidesliggende strøk av farvannet sitt for å vise flagg og utøve kontroll.
Og på den andre siden ser vi et stort land i naboskapet som provoserer den hele regionen og mange land utover det med mange forskjellige reskaper for politisk tortur, blant annet nettrolling, cyberangrep og sabotasje av viktig infrastruktur.
Lederne i det store landet mener åpenbart at de har all verdens rett til å gjøre som de vil, ellers erklærer de seg bare uskyldige, helt etter behov eller smak.
Samtidig hevder det samme store landet at tilstedeværelsen av kystvaktens fartøyer eller i noen tilfeller større fartøy oppleves som en uakseptabel provokasjon og et brudd på grunnleggende traktater
Dette er selvfølgelig en veldig forenklet og i en viss grad polemisk fremstilling av hendelsene. Men bare det at det er rimelig å anta at leserne vil allerede ha skjønt hvilke land det er snakk om sier jo ganske mye.
Norsk Kystvaktskip på Svalbard.
Så, hva har nå egentlig skjedd? Nylig har igjen Moskva beskyldt Norge for å ha brudd Svalbardtraktaten gjennom militær tilstedeværelse på Svalbard. Det er kystvaktas regelmessige tokter og en norsk fregatt hist og her som Russland føler seg irritert av. På denne bakgrunnen kunne man nå hente Svalbardtraktaten frem og lese hva som står skrevet der, men Russerne bryr seg åpenbart neppe særlig om internasjonale kontrakter. Men uansett, det er jo fortsatt oss i verden som gjør nettopp det, forholde seg til regler og kontrakter. Så her er Svalbardtraktatens artikkel 9: » … forplikter Norge sig til ikke å oprette eller tillate oprettet nogen flåtebasis i de egner som er nevnt i artikkel 1 eller anlegge nogen befestning i de nevnte egner som aldri må nyttes i krigsøiemed.»
Kort og enkelt. Og det er ikke vanskelig å skjønne at Norge fullt ut forholder seg til traktaten, noe som man også i Moskva kunne skjønne om man bare ville. Alt utover dette er bare provokasjon.
Så er det en historie til, knyttet til kabler på havbunnen. I først omgang kunne man kanskje tenke at disse to sakene ikke er knyttet til hverandre, men de er naturlig to deler av en større, overordnet historie i dagens forhold mellom Russland på den ene siden og Norge og andre land på den andre siden. Sjøkabler er veldig viktige deler av den moderne infrastrukturen innen kommunikasjon og energi. Det finnes kabler mellom Svalbard og fastlandet som leverer sambandet mellom øyene i nord og resten av verden, med alt fra dagligdags bruk av internett og telefon og til og med kommunikasjon mellom organisasjoner som ESA og NASA og deres satelliter, som delvis går via antenner som står i nærheten av Longyearbyen.
Norske medier som NRK har nylig berettet om bevegelsene til en russisk fisktråler. Det er Melkart-5 som krysset vannoverflaten over kablene i området hvor kabelen ble skadd mer enn 100 ganger i løpet av noen dager som ligger i et relevant tidsrom. Utover det finnes det en imponerende liste av spennende bevegelser av nettopp dette skipet og en relatert lettbåt i nærheten av norske gass- og oljeplattformer og relaterte rørledninger samt en bro i nærheten av Kirkenes – ikke langt fra den russiske grensen – som brukes regelmessig under militære øvelser. I tillegg finnes det perioder hvor skipet ser ut til ikke å ha sendt posisjoner i det hele tatt.
Russiske fiskeriskip på Svalbard.
Det er det som for tiden finnes av offentlig informasjon. Alt utover dettes er på nåværende tidspunkt spekulasjon.
Norske myndigheter, blant andre Sysselmesteren på Svalbard, har fastslatt at relevante lover som er ment å beskytte infrastrukturen på havbunnen er langt utdatert og overhodet ikke tilstrekkelig til å gi myndighetene verktøyene de nå har behov for.
Som om en isbjørn kunne være kriminell. Men det er nok dem som synes at det er nettopp det Frost er.
Ifølge Jon Aars, isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt, er det snakk om en nesten 17 år gammel hunnbjørn som ble bedøvet og merket for første gang i 2009 i Wijdefjorden. Forskere kjenner Frost som N23992. Hun fikk tvillinger i 2011, 2012 og 2013 – den raske følgen antyder at ungene døde snart – og igjen i 2015 og 2017, og enkelte unger i 2020 og i 2022. Frost ble fanget og merket gjentatte ganger, som gjør at hun er en kjent skikkelse for forskningen.
Isbjørn og hytte i Adventfjorden.
Det er ukjent om det er Frost.
Dessverre har Frost og hennes unger mange ganger vært i nærkontakt med bosetninger, hytter og folk, og noen ganger med tragisk utfall. I 2014 døde en av hennes unger i Billefjorden under omstendigheter som ikke ble fullstendig kartlagt (eller offentligfjort) men i tett tidsmessig sammenheng med en vitenskapelig bedøvelse. Den andre av ungene ble skutt i 2015 etter at den hadde vært inne i en teltleir i Tempelfjorden; en person fikk lette skader i denne hendelsen. Men det triste klimakset av denne tragiske serien skjedde den 28. august 2020 når en av Frosts unger drepte Johan Jacobus „Job“ Kootte på campingplassen i Longyearbyen. Bjørnen ble skudd.
Frost fikk det populære navnet sitt i filmen «Dronning uten land» av Asgeir Helgestad, som fulgte henne gjennom flere år.
Isbjørnfamilie i Billefjorden, september 2021.
Det er lite sannsynlig at det er Frost fordi hun hadde fått én unge i 2020.
Frost holder for det meste til i Isfjorden, med en eller annen avstikker til Wijdefjorden iblant. Mange ganger har hun vært i nærheten av bosetningene Longyearbyen og Pyramiden, noen ganger til og med nok inne i disse «byene». Og det ser ut som om hun ble vant til å raide hytter som hun ødelegger mens hun leter etter noe spiselig, slik som det skjedde for bare noen uker siden med hytta til Greendog, en lokal turoperatør i Adventdalen spesialisiert på polarhunder. Sysselmesteren prøver vanligvis å skremme bjørner bort ved hjelp av knallskudd, helikopter eller snøskuter. Hjelper det ikke så kan det bli aktuelt med bedøvelse og en helikoptertur til Svalbards mer avsidesliggende strøk. Men det ser ut som om myndighetene så langt har valgt å ikke ta i bruk robuste men ikke dødelige virkemidler som gummikuler, pepperspray eller et «isbjørnfengsel» slik som man bruket i Churchill i Kanada, hvor man holder «problembjørn» i fangenskap i en god stund uten mat slik at bjørnene lærer at det ikke er noe godt som kommer ut av nærkontakt med mennesker, hytter eller bosetninger.
Noe som betyr at et dødelig rifleskudd kan bli den siste «løsningen» selv om man kunne i det mindste ha prøvd med andre virkemidler. Lokalstyreleder Arild Olsen gikk nylig inn for å avlive Frost. Han mener at hun har utviklet en atferd som gjør at hun er blitt til en fare for menneskene. Men det er ikke Lokalstyret som tar en sånn beslutning, det er bare Sysselmesteren som kan gjøre det. Sysselmester Lars Fause sier at loven ikke åpner for preventiv skyting at isbjørn og at det bare er tillatt for å beskytte liv og helse i en mer akutt faresituasjon, i enkelte tilfeller muligens også for å beskytte betydelige materielle verdier.
Men Fause sa også at han har allerede bestemt seg hva som måtte gjøres i tilfelle en isbjørn dukker opp eksempelvis i nærheten av skoleveien.