Åneset er på nordøstsiden av Edgeøya, langt mot øst i Freemansundet. Tundraen er veldig karrig og det er åpenbart at klimaet har et høyarktisk preg i motsetning til Spitsbergens vestkyst hvor en nordlig forgrening av golfstrømmen viser en mild virkning. Det er kaldere på østsiden av Svalbard og her finnes det mye mer drivis.
Her står en ruin etter en hytte som er den første som norske fangstmenn byggde på Edgeøya. De kom opp i 1904 med jakten Elina Kristine. En del av gruppen overvintret på Tusenøyane sør for Edgeøya.
Hytta på Åneset fra et annet perspektiv. Jeg tok disse bildene i juli 2018. Hytta forfaller raskt og snart er det nok bare utspredte bord igjen på tundraen.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.
Svalbards hytter gjenstand for lengsel for mange. Selv om øyne og oppmerksomhet som oftest er rettet mot naturen, blir de fleste fascinert av spennende historier om oppdagere og ekspedisjoner, eventyrere og fangstfolk.
Prosjektet inkluderer alt fra ruiner til kjente fangsthytter som Fredheim i Tempelfjorden og Bjørneborg på Halvmåneøya. Haudegenstasjonen på Nordaustlandet som stammer fra krigens dager er med, og det samme gjelder Würzburgerhytta på Barentsøya og Hammerfesthuset på Bjørnøya, Svalbards eldste bygg.