Tempelfjorden

Sas­senfjord og Tem­pel­fjor­den lig­ger innerst i Isfjor­den, nor­døst for Lon­gye­ar­by­en.

Gener­elt

Tem­pel­fjor­den er den inners­te (øst­ligs­te) delen av Isfjor­den. Lands­ka­pet er svært vak­kert, pre­get av sær­pre­ge­de fjell som Temp­let, som også har gitt fjor­den navn. Siden Tem­pel­fjor­den lig­ger nær Lon­gye­ar­by­en, er den et populært og meget sever­dig mål for dags­tu­rer både om som­me­ren med båt og på sen­vin­te­ren (mars/april) med snøs­coo­ter, som til­bys som gui­de­de turer av ulike ope­ra­tø­rer i Lon­gye­ar­by­en. Obs: fra 1. mars er det kun til­latt å kjø­re snøs­coo­ter over fjor­di­sen på den kor­tes­te sik­re ruten mel­lom Fred­heim og Kapp Mur­doch (rute til Pyra­mi­den) eller Kapp Schoultz (for å kom­me til hyt­te­ne), og det er kun til­latt å stop­pe hvis det er nød­ven­dig av teknis­ke årsa­ker. Det er lov­lig å fer­des på fjor­di­sen frem til slut­ten av febru­ar, men da er fjor­den sjel­den eller aldri fros­set fast nok. Ikke-moto­ri­sert ferd­sel er ikke berørt av dis­se lov­li­ge restriks­jo­nene.

Utsikt fra fjel­let Fjord­nib­ba over den vin­ter­li­ge Tem­pel­fjor­den.

Tem­pel­fjor­den gren­ser til breom­rå­de­ne på Øst-Spits­ber­gen (Sabi­ne Land, Olav V Land). Den ytre delen av den sam­me fjor­dar­men kal­les Sas­senfjor­den. Den­ne inn­de­lin­gen av en fjord i to deler med for­skjel­li­ge navn er kan­skje noe for­vir­ren­de. Geo­gra­fisk sett gir det fak­tisk en viss mening, etter­som man kan se på Sas­senfjor­den som en for­len­gel­se av Sas­send­a­len. Sånt sett er Tem­pel­fjor­den en dru­knet side­dal til den­ne del­vis dru­kne­de dalen som i dag dan­ner Sas­send­a­len-Sas­senfjor­den. Sas­senfjor­den har sin egen side (klikk her).

Pan­ora­ma fra Tem­pel­fjor­den

Noen steder i Tem­pel­fjor­den har egne sider med fle­re bil­der, inklu­dert 360-gra­d­ers pan­ora­ma­bil­der, og mer detal­jert informas­jon:

• Den berøm­te fang­sthyt­ta Fred­heim.
• Kapp Schoultz, der det en gang ble gjort for­søk på å utvin­ne gips (anhy­dritt)
• Fjord­nib­ba med vak­ker utsikt over Tem­pel­fjor­den.
• Den impon­e­ren­de Tunab­reen innerst i Tem­pel­fjor­den.

Tunab­reen innerst i Tem­pel­fjor­den om vin­te­ren.

Geo­lo­gi

I hovedsak per­mo-kar­bon­hol­di­ge sedi­men­ter, dvs. sedi­men­tæ­re berg­ar­ter med en alder på vel 300 mil­lio­ner år. Berg­ar­te­ne fra kar­bon­ti­den består av kalk­stei­ner, eva­po­rit­ter (anhydritt/gips) og klas­tis­ke sedi­men­ter (sand­stein m.m.), mens den over­lig­gen­de perm i hovedsak består av de fos­sil­fø­ren­de kalk­stei­ne­ne som er iøy­ne­fal­len­de man­ge steder på Sval­bard.

Lands­kap

Høy­de­punk­tet i lands­ka­pet i Tem­pel­fjor­den, bort­sett fra fjel­let som har gitt fjor­den sitt navn, er Tunab­reen. Tid­li­ge­re had­de den fel­les bre­front med Von Post­breen, men sist­nevn­te har truk­ket seg så langt til­ba­ke at den ikke len­ger når frem til sjøen, men ender i et stort more­ne­lands­kap.

Temp­let på nordsi­den av Tem­pel­fjor­den.

Som and­re steder dan­ner de har­de perm­kar­bo­na­te­ne også her iøy­ne­fal­len­de brat­te trap­pet­rinn i fjells­i­de­ne, som er ero­dert frem til tårn­li­gnen­de uts­tik­ke­re. Et av de mest kjen­te fjel­le­ne på Spits­ber­gen er Temp­let på nordsi­den av Tem­pel­fjor­den, der dis­se klip­pene er spe­sielt vak­kert for­met. Inne i fjor­den lig­ger bre­fron­ten til Tunab­reen. Kys­ten på nordsi­den av Tem­pel­fjor­den er for det mes­te bratt, med bare sma­le stren­der; det er spe­sielt vak­re seri­er av gam­le strand­vol­ler i Gips­da­len og øst for Tem­pelf­jel­let på hal­vøya Bjo­na­pyn­ten ved Bjo­na­ham­na.

Seri­er av gam­le trand­vol­ler i Bjo­na­ham­na.

På sør­si­den av fjor­den har fjel­le­ne øst for Sas­send­a­len sam­me struk­tur som Temp­let. Fjord­nib­ba øst for Sas­send­a­len er et populært turm­ål om vin­te­ren, med flott utsikt over fjor­den.

Sas­send­a­len er en av de størs­te isfrie dale­ne på Spits­ber­gen, og dens stør­rel­se er impon­e­ren­de. Om vin­te­ren er den en snøs­coo­ter­mo­tor­vei der du raskt kan til­ba­kel­eg­ge lan­ge avstan­der; om som­me­ren er den svært tøff på grunn av de omfat­ten­de våt­marksom­rå­de­ne på tun­draen og den store elven.

Flo­ra og fau­na

Det fin­nes fle­re fuglef­jell på brat­te klip­per, som Temp­let og Fjord­nib­ba. Det er mye fjell­rev og rein i områ­det, og isbjørn er hel­ler ikke uvan­lig.

Noen inn­trykk av flo­raen og fau­n­aen i Tem­pel­fjor­den:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

His­to­rie

Vi vet ingen­ting om hval­fan­ge­re på 1600-tal­let i Tem­pel­fjor­den, men pomo­re­ne var uten tvil akti­ve i områ­det.

På slut­ten av 1800-tal­let begyn­te nor­ske fang­st­menn å bruk­te områ­det. Hil­mar Nøis, som aller­e­de i sin levet­id var en legen­de på Spits­ber­gen, byg­de seg et vak­kert hus her med Fred­heim – en av de få toe­tas­jes fang­sthyt­te­ne på Spits­ber­gen, som ble til et kose­lig hjem etter at Nøis’ kone flyt­tet inn (den førs­te triv­des ikke spe­sielt i mør­ket­iden, men Nøis’ and­re kone, Hel­frid, syn­tes det var gans­ke kose­lig og til­brak­te en del år der sam­men med Hil­mar, inn­til det ende­lig var på tide å trek­ke seg til­ba­ke på grunn av alder).

Fred­heim

Hil­mar Nøis’ berøm­te fang­st­s­tas­jon Fred­heim har en egen side med en vir­tu­ell tur, men det fin­nes også noen bil­der her. I 2015 ble de tre hyt­te­ne slept litt len­ger vekk fra land for å bes­kyt­te dem mot den frem­rykken­de kys­teros­jo­nen. De førs­te 6 bil­de­ne (opp til isbjør­nene) viser Fred­heim i sin opp­rin­ne­li­ge posis­jon før flyt­tin­gen, deret­ter kan du se den nye, høye­re posis­jo­nen.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Tem­pel­fjor­den: Gips­gru­ve­drift ved Kapp Schoultz

Tid­lig på 1900-tal­let ble det gjort for­søk på å utvin­ne gips ved Kapp Schoultz på sør­si­den av Tem­pel­fjor­den, og noen res­ter av gru­ve­ne er fort­satt syn­li­ge. Fore­kom­s­ten vis­te seg snart å være øko­no­misk ver­diløs.

Res­ter etter gru­ve­drift på Kapp Schoultz.

Det fin­nes fort­satt to hyt­ter på Kapp Schoultz i dag, beg­ge er pri­va­te (den ene bru­kes av en forening i Lon­gye­ar­by­en, den and­re har pri­va­te eie­re).

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Bjo­na­ham­na

Over­for Fred­heim lig­ger den lil­le buk­ta Bjo­na­ham­na under Temp­let på nordsi­den av Tem­pel­fjor­den, med en vak­ker slet­te pre­get av gam­le strand­vol­ler på Bjo­na­pyn­ten.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Tem­pel­fjor­den: Tunab­reen, Von Post­breen

I den ind­re Tem­pel­fjor­den domi­ne­rer Tunab­reen og Von Post­breen lands­ka­pet, sær­lig Tunab­reen med sin mek­ti­ge bre­front.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Bil­de­sam­ling Tem­pel­fjor­den

Noen fle­re bil­der av Tem­pel­fjor­den.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

← Til­ba­ke