Sassenfjord og Tempelfjorden ligger innerst i Isfjorden, nordøst for Longyearbyen.
Generelt
Tempelfjorden er den innerste (østligste) delen av Isfjorden. Landskapet er svært vakkert, preget av særpregede fjell som Templet, som også har gitt fjorden navn. Siden Tempelfjorden ligger nær Longyearbyen, er den et populært og meget severdig mål for dagsturer både om sommeren med båt og på senvinteren (mars/april) med snøscooter, som tilbys som guidede turer av ulike operatører i Longyearbyen. Obs: fra 1. mars er det kun tillatt å kjøre snøscooter over fjordisen på den korteste sikre ruten mellom Fredheim og Kapp Murdoch (rute til Pyramiden) eller Kapp Schoultz (for å komme til hyttene), og det er kun tillatt å stoppe hvis det er nødvendig av tekniske årsaker. Det er lovlig å ferdes på fjordisen frem til slutten av februar, men da er fjorden sjelden eller aldri frosset fast nok. Ikke-motorisert ferdsel er ikke berørt av disse lovlige restriksjonene.
Utsikt fra fjellet Fjordnibba over den vinterlige Tempelfjorden.
Tempelfjorden grenser til breområdene på Øst-Spitsbergen (Sabine Land, Olav V Land). Den ytre delen av den samme fjordarmen kalles Sassenfjorden. Denne inndelingen av en fjord i to deler med forskjellige navn er kanskje noe forvirrende. Geografisk sett gir det faktisk en viss mening, ettersom man kan se på Sassenfjorden som en forlengelse av Sassendalen. Sånt sett er Tempelfjorden en druknet sidedal til denne delvis druknede dalen som i dag danner Sassendalen-Sassenfjorden. Sassenfjorden har sin egen side (klikk her).
Panorama fra Tempelfjorden
Noen steder i Tempelfjorden har egne sider med flere bilder, inkludert 360-graders panoramabilder, og mer detaljert informasjon:
Kapp Schoultz, der det en gang ble gjort forsøk på å utvinne gips (anhydritt)
Fjordnibba med vakker utsikt over Tempelfjorden.
Den imponerende Tunabreen innerst i Tempelfjorden.
Tunabreen innerst i Tempelfjorden om vinteren.
Geologi
I hovedsak permo-karbonholdige sedimenter, dvs. sedimentære bergarter med en alder på vel 300 millioner år. Bergartene fra karbontiden består av kalksteiner, evaporitter (anhydritt/gips) og klastiske sedimenter (sandstein m.m.), mens den overliggende perm i hovedsak består av de fossilførende kalksteinene som er iøynefallende mange steder på Svalbard.
Landskap
Høydepunktet i landskapet i Tempelfjorden, bortsett fra fjellet som har gitt fjorden sitt navn, er Tunabreen. Tidligere hadde den felles brefront med Von Postbreen, men sistnevnte har trukket seg så langt tilbake at den ikke lenger når frem til sjøen, men ender i et stort morenelandskap.
Templet på nordsiden av Tempelfjorden.
Som andre steder danner de harde permkarbonatene også her iøynefallende bratte trappetrinn i fjellsidene, som er erodert frem til tårnlignende utstikkere. Et av de mest kjente fjellene på Spitsbergen er Templet på nordsiden av Tempelfjorden, der disse klippene er spesielt vakkert formet. Inne i fjorden ligger brefronten til Tunabreen. Kysten på nordsiden av Tempelfjorden er for det meste bratt, med bare smale strender; det er spesielt vakre serier av gamle strandvoller i Gipsdalen og øst for Tempelfjellet på halvøya Bjonapynten ved Bjonahamna.
Serier av gamle trandvoller i Bjonahamna.
På sørsiden av fjorden har fjellene øst for Sassendalen samme struktur som Templet. Fjordnibba øst for Sassendalen er et populært turmål om vinteren, med flott utsikt over fjorden.
Sassendalen er en av de største isfrie dalene på Spitsbergen, og dens størrelse er imponerende. Om vinteren er den en snøscootermotorvei der du raskt kan tilbakelegge lange avstander; om sommeren er den svært tøff på grunn av de omfattende våtmarksområdene på tundraen og den store elven.
Flora og fauna
Det finnes flere fuglefjell på bratte klipper, som Templet og Fjordnibba. Det er mye fjellrev og rein i området, og isbjørn er heller ikke uvanlig.
Noen inntrykk av floraen og faunaen i Tempelfjorden:
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Historie
Vi vet ingenting om hvalfangere på 1600-tallet i Tempelfjorden, men pomorene var uten tvil aktive i området.
På slutten av 1800-tallet begynte norske fangstmenn å brukte området. Hilmar Nøis, som allerede i sin levetid var en legende på Spitsbergen, bygde seg et vakkert hus her med Fredheim – en av de få toetasjes fangsthyttene på Spitsbergen, som ble til et koselig hjem etter at Nøis’ kone flyttet inn (den første trivdes ikke spesielt i mørketiden, men Nøis’ andre kone, Helfrid, syntes det var ganske koselig og tilbrakte en del år der sammen med Hilmar, inntil det endelig var på tide å trekke seg tilbake på grunn av alder).
Fredheim
Hilmar Nøis’ berømte fangststasjon Fredheim har en egen side med en virtuell tur, men det finnes også noen bilder her. I 2015 ble de tre hyttene slept litt lenger vekk fra land for å beskytte dem mot den fremrykkende kysterosjonen. De første 6 bildene (opp til isbjørnene) viser Fredheim i sin opprinnelige posisjon før flyttingen, deretter kan du se den nye, høyere posisjonen.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Tempelfjorden: Gipsgruvedrift ved Kapp Schoultz
Tidlig på 1900-tallet ble det gjort forsøk på å utvinne gips ved Kapp Schoultz på sørsiden av Tempelfjorden, og noen rester av gruvene er fortsatt synlige. Forekomsten viste seg snart å være økonomisk verdiløs.
Rester etter gruvedrift på Kapp Schoultz.
Det finnes fortsatt to hytter på Kapp Schoultz i dag, begge er private (den ene brukes av en forening i Longyearbyen, den andre har private eiere).
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Bjonahamna
Overfor Fredheim ligger den lille bukta Bjonahamna under Templet på nordsiden av Tempelfjorden, med en vakker slette preget av gamle strandvoller på Bjonapynten.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.