spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Hopen

Generelt: Hopen er en liten, avsidesliggende øy helt sørøst for Svalbard og er en del av Sørøst-Svalbard Naturreservat. Hopen er 37 km lang og stort sett mindre enn 2 km bred. Den er ofte vanskelig å besøke fordi kystlinjen er eksponert og utsatt for sterk bølgeaktivitet. Grunner like ved kystlinjen gjør det ikke lettere, og tradisjonelt sett har Hopen vært omringet av drivis for mesteparten av året. Nå til dags er det sjeldent sommerdrivisen når øyen. Det er ofte tåke her, fordi vann- og luftmasser ed ulik temperatur møtes i området.

Hopen

Norsk meteorologisk stasjon på Hopen.

Geologi: Horisontale sedimentlag fra Trias lik dem funnet på Edge- og Barentsøya, men uten intrusive bergarter.

Hopen

Landskap: Landskapet var en gang del av et videre platå som strakk seg fra Spitsbergen over Barents- og Edgeøya til Hopen og videre.  Førglasiale elver og senere isbreer har skjært gjennom platået, og kun dagens øyer står igjen. Alt som står igjen på Hopen er en lang, smal stripe som, i løpet av kort tid, geologisk sett, vil forsvinne som følge av  marin erosjon og isbreer som antagelig gjør seg gjeldende under neste istid – når enn den måtte komme. Deler av det ‘originale’ platået har overlevd så langt: Hopen består av et langt belte med platåformede fjell, som når en makshøyde på 385 meter over havnivå (Iversenfjellet) og er skilt fra hverandre av små daler, og gjennom enkelte av disse kan man enkelt krysse øyen. Kystlinjen er for det meste bratte klipper, og det finnes kun et par strender og lavtliggende områder hvor man kan legge til under gode forhold. Permafrost og solifluksjon forvandler sedimenter så gamle som fra trias til et mykt, gjørmete underlag som kan være vanskelig å gå på. De mørke sedimentære bergartene samt mangelen på vegetasjon gjør at de få besøkende sitter igjen med inntrykk av et ugjestmildt sted.

Hopen

Plante- og dyreliv: Plantelivet er høyarktisk og begrenset til et par egnede steder; det meste av øyen, som består av bratte klipper, jordsmonn i bevegelse grunnet solifluksjon og frostsprengt materiale, er goldt. Dyrelivet er overraskende rikt. På de bratte klippene er det store kolonier med sjøfugler som polarlomvi, rissa, fulmarus osv. Antallet hekkende fugler her gjør Hopen til et av de viktigste hekkeplassene for sjøfugler i Barentshavet. Grunnet den tunge drivisen som ofte ligger rundt Hopen, fraktet hit av strømmer fra nordøst, besøker isbjørner ofte øyen, som er et viktig sted for isbjørner om går i hi om vinteren. Antallet bjørnehi går derimot ned til null når det er lite drivis i området.

Historie: Øyen ble kanskje sett av Rijp allerede i 1596, men ble helt sikkert oppdaget av andre hvalfangere på tidlig 1600-tallet. Oppdageren kan ha vært Thomas Marmaduke fra Hull i 1613, som ga øyen navnet Hopen (‘Hope Island’) etter skipet sitt, ‘the Hopewell’. Thor Iversen, en norsk fiskekonsul, gjorde systematisk forskning og kartlegging på tidlig 1900-tallet. På den tiden overvintret norske fangstmenn på øyen fra tid til annen, noen ganger med rekordhøy isbjørnfangst.

Under andre verdenskrig ble det russiske lastskipet ‘Dekabrist’ truffet av en torpedo nær Hopen skutt fra en tysk ubåt. Mannskapet druknet, og bare et par klarte med stor vanskelighet å komme seg i land. Det var desember, den vanskeligste tiden på året med fullstendig mørke, kulde og kraftige stormer, og svært få overlevde de påfølgende månedene til det gjenværende mannskapet (inkludert en kvinne) ble reddet. I 1943-44 etablerte det tyske luftvåpenet værstasjonen ‘Svartisen’ samme sted hvor nordmennene har hatt sin værstasjon siden andre verdenskrig, som fortsatt er i drift i dag, bemannet av 4 personer. I dag har den selvsagt sin egen nettside som er verdt en titt, og til og med en egen avis, Hopen Tidene.

Minnested for mannskapet på det
sovjetiske skipet ‘Dekabrist’
nær den norske værstasjonen på Hopen.

Hopen

Hopen (galleri)

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Tilbake

Siste modifikasjon: 19.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php