Med tan­ke på den var­me som­me­ren med nye tem­pe­ra­tur­re­kor­der, som den var­mes­te tem­pe­ra­tu­ren som noen gang er målt på Sval­bard i august, kom­mer det her nep­pe som noen over­ras­kel­se: isbree­ne på Sval­bard og and­re steder i Ark­tis har krym­pet mas­sivt i år. Spe­sielt på Sval­bard, der klima­en­drin­ge­ne skjer syv (!) gan­ger ras­ke­re enn det glo­ba­le gjen­noms­nit­tet, som gla­sio­log Emma Wad­ham fra Uni­ver­si­te­tet i Trom­sø fortel­ler til Barents Obser­ver. Bare på den rekordv­ar­me 23. juli 2024 mis­tet isbree­ne 55 mil­li­me­ter i vannkvi­va­lent, fem gan­ger så mye som nor­malt, iføl­ge kli­ma­to­log Xavier Fett­weis fra Uni­ver­si­te­tet i Liè­ge, som har ana­ly­sert satel­litt­bil­der. Og det var bare én dag i en ukelang peri­ode der tem­pe­ra­tu­ren i gjen­noms­nitt lå rundt 4 gra­der over lang­tidsgjen­noms­nit­tet for den­ne peri­oden.

Smel­tevann på en isb­re på Sval­bard.

Ten­den­sen til ras­ke­re smel­ting er sær­lig utpre­get på Sval­bard, men den fin­nes klart i hele Ark­tis. Tapet av is på land har i sin tur til­ba­ke­kob­lings­ef­fek­ter på kli­ma­et: isfritt land absor­be­rer mer sol­strå­ling enn is og snø og var­mes der­for opp enda ras­ke­re; i litt mind­re grad gjel­der det­te også for bar is sam­men­li­gnet med snø.

Kan­ten av en liten iskap­pe på Storøya nor­døst på Sval­bard. Man­ge små smel­tevanns­ka­na­ler er syn­li­ge på over­fla­ten. Den våte fir­nen og blåi­sen absor­be­rer bety­de­lig mer sol­strå­ling enn tørr, hvit snø, noe som igjen fører til økt smel­ting. Det isfrie lan­det som duk­ker opp ved siden av iskap­pen, er også mye bed­re i stand til å omd­an­ne sol­strå­ling til var­me.

Et annet pro­blem er ring­vir­knin­ger på det mari­ne øko­sys­te­met: Sta­dig stør­re meng­d­er smel­tevann til­fø­res det tid­li­ge­re mer kla­re fjord- og kyst­van­net, som på grunn av sedi­ment­be­last­nin­gen blir mer og mer uklart og slip­per lite lys gjen­nom. Det­te påvir­ker igjen alge­veks­ten, som er avhen­gig av lys for foto­syn­te­sen.

Smel­tevann ved Mona­co­b­reen i Lief­defjor­den.

Men end­rin­ge­ne i det mari­ne øko­sys­te­met i Ark­tis er et annet tema. Mer om det snart.

Tors­dag 21. novem­ber ved­tok Stort­in­get den nye Sval­bard­mel­din­gen. Sval­bard­mel­din­gen er reg­je­ri­n­gens stra­te­gi­do­ku­ment, der reg­je­ri­n­gen leg­ger førin­ger for poli­tik­ken de nes­te 5-10 åre­ne. Den er i seg selv ikke en iverksatt poli­tikk, men en inten­sjon­s­er­klæring fra reg­je­ri­n­gen ved­tatt av Stort­in­get om den fremt­idi­ge poli­tik­ken slik den nå er tenkt på reg­je­ri­ngs­ni­vå.

Over­ord­net dan­ner føl­gen­de fem prin­sip­per ram­men for norsk Sval­bard­po­li­tikk:

• Kon­sek­vent og fast hånd­he­vel­se av suver­eni­te­ten.
• Kor­rekt over­hol­del­se av Sval­bard­trak­ta­ten og kon­troll med at trak­ta­ten blir etter­levd.
• Beva­ring av ro og sta­bi­li­tet i områ­det.
• Beva­ring av områ­dets særeg­ne vill­marks­na­tur.
• =pprett­hol­del­se av nor­ske sam­funn på øygrup­pen.

Nor­ske flagg i Lon­gye­ar­by­en (17. mai): Lon­gye­ar­by­en hele Sval­bard er norsk, men Lon­gye­ar­by­ens befol­k­ning får gjer­ne bli litt nor­ske­re igjen iføl­ge reg­je­ri­n­gen. Sys­sel­mes­ter Lars Fau­se (til høy­re) er reg­je­ri­n­gens høy­es­te repre­sen­tant på Sval­bard.

Hva sier den nye Sval­bard­mel­din­gen?

Mye, den har mer enn 80 sider. Du kan ned­las­te doku­mentet fra reg­je­ri­n­gens side.

Før man ser på hva som er pla­nen for fremt­iden bør man være klar over at fle­re til dels vik­ti­ge og til og med dras­tis­ke steg som reg­je­ri­n­gen aller­e­de har tatt de sis­te åre­ne. Blant dem er den nye val­gret­ten som før­te til at de fles­te utlen­din­ge­ne som bor i Lon­gye­ar­by­en har mis­tet val­gret­ten. Et annet eks­em­pel er de nye reg­le­ne for turis­ter som trer i kraft den 1. janu­ar 2025 og som inklu­de­rer at store deler av Sval­bard blir stengt for de aller­fles­te. Ener­gi og bolig­mark­edet er også emner som man aller­e­de har job­bet intenst med gjen­nom en rek­ke år.

Noen vik­ti­ge punk­ter fra den nye Sval­bard­mel­din­gen:

Pysisk hel­se

Det fin­nes men­nes­ker med psy­kis­ke hel­se­pro­blemer over hele ver­den, og Sval­bard er selv­føl­ge­lig ingen unn­tak. Men de som får akut­te psy­kis­ke pro­blemer i Lon­gye­ar­by­en har som oftest ikke direk­te til­gang til pro­fes­jo­nell hjelp. Det­te kan ha kos­tet to men­nes­ker livet i den sene­re tid: det var to selv­mord i Lon­gye­ar­by­en i 2023.

Det er først og fremst tak­ket være engas­je­mentet til Lon­gye­ar­by­ens poli­tis­ke ung­dom at reg­je­ri­n­gen øns­ker å bed­re situas­jo­nen her. Iføl­ge NRK vil de imid­lert­id først applau­de­re det­te når en psy­ko­log fak­tisk til­trer sin stil­ling i Lon­gye­ar­by­en.

Post­fly­et

Du tren­ger ikke å få alt du bestil­ler levert sam­me dag, spe­sielt ikke rett under nord­po­len. Men i Lon­gye­ar­by­en skal man lik­e­vel ha påli­te­lig leve­ring av varer av alle slag, inklu­dert fersk­va­rer, året rundt og pas­sen­de til moder­ne behov. Det har vært en del dis­kus­jon og usik­ker­het rundt Pos­tens frakt­fly til Lon­gye­ar­by­en. Nå bevil­ger reg­je­ri­n­gen pen­ger for å opprett­hol­de den­ne fly­lo­gis­tik­ken, som selv­sagt omfat­ter mer enn bare epler og bana­ner. Det gjens­tår imid­lert­id å se hvor­dan det­te skal orga­nis­e­res på sikt.

Tom­me reo­ler på Sval­bard­bu­tik­ken (Coop Sval­bard) i Lon­gye­ar­by­en:
ikke ukjent, men skal ikke skje alt­for ofte.

Lave taks­ter og avgif­ter

Sval­bard skal fort­satt være et lavs­kat­teom­rå­de. Bak­grun­nen for det­te lig­ger i Sval­bard­trak­ta­ten; kort for­talt skal Nor­ge som stat ikke ha net­to­inn­tek­ter av skat­ter og avgif­ter. Der­for er det ingen moms på Sval­bard, og and­re skat­ter og avgif­ter er også ofte lave­re enn på fast­lan­det. Slik skal det fort­satt være, men det er anled­ning til å jus­te­re etter behov.

Bolig og befol­k­ning

Nå blir det tro­lig mer spen­nen­de for man­ge her. Reg­je­ri­n­gen øns­ker at Lon­gye­ar­by­en ikke vok­ser uto­ver nivået før det fata­le snøskre­det 19. desem­ber 2015. Og uto­ver det øns­ker reg­je­ri­n­gen at den nor­ske andelen av befol­knin­gen øker.

Hus­byg­ging i Lon­gye­ar­by­en. Inn­trykket at byen vok­ser er feilt:
det hand­ler om å erstat­te det som gikk tapt fra og med 2015.

Iføl­ge Sta­tis­tisk sen­tral­by­rå (SSB) bor det i dag 2595 per­soner i Lon­gye­ar­by­en og Ny-Åle­sund, hvo­r­av 1621 er nord­menn, det vil si rundt 63 %. Det­te er ikke nok for reg­je­ri­n­gen. Fak­tisk har andelen nord­menn i befol­knin­gen vært syn­ken­de i en årrek­ke, noe som blant annet skyl­des ned­leg­gel­sen av de nor­ske kull­gru­ve­ne i Sveagru­va og Lon­gye­ar­by­en: I dis­se godt betal­te og tid­li­ge­re tryg­ge indus­tri­ar­bei­ds­plas­se­ne var en høy andel av arbei­dsstyr­ken norsk. Stra­te­gien som ble for­mu­lert i tid­li­ge­re Sval­bard­mel­din­ger om å erstat­te gru­ve­drift med utdan­ning, forsk­ning og turis­me, har vist seg å vir­ke mot sin hen­sikt sett fra reg­je­ri­n­gens side, etter­som arbei­ds­plas­se­ne i dis­se sek­to­re­ne er langt mer internas­jo­na­le enn i gru­ve­drif­ten. Det er her reg­je­ri­n­gen øns­ker å set­te inn mot­til­tak (kom­men­tar: reg­le­ne som trer i kraft 1. janu­ar 2025 kan vel også ses i lys av det­te; den poli­tis­ke skuf­fel­sen over den rela­tivt lave nor­ske andelen av arbei­ds­plas­se­ne som ska­pes i rei­se­li­vet, er tro­lig minst like vik­tig som mil­jø­ver­net, som nok er mer et pås­kudd her. Slutt på kom­men­ta­ren).

Bolig­po­li­tik­ken, som len­ge har vært et hett tema i Lon­gye­ar­by­en, som er pre­get av bolig­man­gel, har aller­e­de i lengre tid vært et virk­emid­del reg­je­ri­n­gen har brukt for å øke den nor­ske befol­k­nings­an­delen i Lon­gye­ar­by­en: Selv om den tota­le boligs­mas­sen ikke skal øke uto­ver det man had­de i 2015, gir den uunn­gåe­li­ge omstruk­ture­rin­gen som skjed­de etter snøskre­det (over 100 lei­li­ghe­ter ble klas­si­fi­sert som ras­far­li­ge og revet) også en muli­ghet til å omor­ga­nis­e­re eier­s­ka­pet. Det pri­va­te bolig­mark­edet redu­se­res, og andelen stat­sei­de boli­ger øker til for­del for ansat­te hos store, direk­te eller indi­rek­te statlige/offentlige aktø­rer, der andelen nor­ske arbei­dsta­ke­re er høye­re enn for eks­em­pel i tje­nes­te­sek­to­ren. Blant dis­se aktø­re­ne fin­ner vi Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re, Sys­sel­mes­te­ren, UNIS, Fol­kehøgs­ko­le og fle­re.

I til­legg skal det fort­satt være attrak­tivt å bo i Lon­gye­ar­by­en, sær­lig for den nor­ske befol­knin­gen. Her er det tro­lig behov for til­tak, etter­som den gjen­noms­nitt­li­ge boti­den i Lon­gye­ar­by­en, det sted som all­tid har vært pre­get av høy fluk­tuas­jon, går ned.

Ener­gi

Og hva hjel­per det med den fines­te lei­li­ghe­ten hvis det ikke kom­mer strøm fra stik­kon­tak­ten og var­men for­blir kald? Så ille er det ikke, men sce­na­riet kan ikke ute­luk­kes i den lil­le byen Lon­gye­ar­by­en, hvis ener­gi­for­sy­ning er pre­get av at den ikke er en del av et over­re­gio­n­alt nett. Ener­gi har len­ge vært et omdis­ku­tert tema i Lon­gye­ar­by­en. På den ene siden hand­ler det om den kraft­i­ge prisø­knin­gen på strøm og fjernv­ar­me, men også om for­sy­nings­sik­ker­het og hvor ener­gien skal kom­me fra på lang sikt. Kul­lets tid som ener­gi­kil­de i Lon­gye­ar­by­en er his­to­rie, og dagens die­sel­kraft­verk oppf­yl­ler ikke kra­ve­ne til for­sy­nings­sik­ker­het, øko­no­misk effek­ti­vi­tet og kli­manøy­tra­li­tet. Dagens vir­ke­li­ghet er langt fra den tid­li­ge­re så kjæ­re ideen om å være et fyr­tårn­pro­s­jekt på internas­jo­n­alt nivå; i dag er folk gla­de hvis var­men er på i de kal­de måne­de­ne og strøm­men i det mins­te er noen­lun­de rime­lig, selv om sta­ten må hjel­pe til med pen­ger og fors­va­ret leve­rer mobi­le gene­ra­to­rer slik at man har noen mar­gi­ner i til­fel­let at.

Uan­sett hvor­dan fremt­idens ener­gi­for­sy­ning vil se ut i Lon­gye­ar­by­en: Sta­ten vil spil­le en vik­ti­ge­re rol­le gjen­nom det stat­sei­de sels­ka­pet Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni.

Besøks­bid­rag

Reg­je­ri­n­gen øns­ker at turis­tene skal bidra mer også til offent­li­ge kas­ser gjen­nom et såkalt besøks­bid­rag. Bid­ra­get kan utgjø­re inn­til 5 pro­sent, som for eks­em­pel kan leg­ges på hotell­over­nat­tin­ger. Skips­pas­sas­je­rer kan belas­tes med en fast sats på for eks­em­pel 150 kro­ner. Et slikt sys­tem fin­nes aller­e­de på fast­lan­det, der inn­tek­te­ne i sin hel­het går til kom­mu­na­le kas­ser. På Sval­bard øns­ker sta­ten å for­be­hol­de seg ret­ten til en del av inn­tek­te­ne.

Siden 2007 har man på Sval­bard hatt et mil­jø­ge­byr på 150 kro­ner, som er inklu­dert i fly­bil­let­tene og som beta­les av skip som brin­ger pas­sas­je­rer til Sval­bard. Mil­jø­ge­by­ret admi­nis­tre­res av Sval­bard Mil­jø­vern­fond, som alle i Lon­gye­ar­by­en kan søke om øko­no­misk støt­te til pros­jekter med et mil­jøaspekt. Mil­jøav­gif­ten er ikke en del av dis­kus­jo­nen nå. Kom­mer et besøks­bid­rag så kom­mer det i til­legg.

Inn­til det skjer, vil det nok fort­satt være behov for en del dis­kus­jon, blant annet om hvem som skal nyte godt av inn­tek­te­ne og hva de kan bru­kes til.

Det var uten tvil bra å ven­te på at stor­men skul­le dra vide­re, bort­sett fra at det var spen­nen­de i seg selv å besøke Mann­da­len. Men uto­ver det har vi Kvæn­an­gen uten storm nå. Bare noen døn­nin­ger igjen.

Hva kan jeg si? Det var nep­pe mer enn en halv times tid som gikk før vi fikk se de førs­te spekkhog­ger­ne. Fulgt av noen finnhva­ler. Deret­ter kom knølh­va­ler. Man­ge.

For en dag! Bare se bil­de­ne. Sånt gikk det i time­vis.

På kvel­den gikk vi langs kaia i Rein­fjor­den. Vel, „kveld“ er jo et rela­tivt begrep her nå. Klok­ka 13.08 går sola ned.

Bil­de­gal­le­ri Kvæn­an­gen (1) – 15. novem­ber 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Så fort­sat­te vi med wha­le­wat­ching også på lør­d­ag. Det er hva­ler som står i fokus på den­ne turen, og jeg vil si at her er det lite å kla­ge på … været kun­net sik­kert vært litt bed­re, med mind­re sky­er og litt bed­re lys, men været er været. Det er jo lov å øns­ke seg noe. Sånt er det bare her i nord på den­ne års­ti­den 🐳 🙂

Foto­gal­le­ri Kvæn­an­gen (2) – 16. novem­ber 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Og igjen er det lav­trykk og storm over store deler av kys­ten i nord. For å kom­me oss litt unna det vers­te trakk vi oss til­ba­ke inno­ver Lyn­gen­fjor­den, til Mann­da­len. Her er det tre etnis­ke grup­per som har bodd ved siden av hver­and­re i fle­re århund­re: kve­ner, samer og nord­menn. Nabo­la­get har iblant vært van­skel­ig.

Vi besøk­te «sen­ter­et for nor­dis­ke folk», et kul­tur­sen­ter og muse­um, hvor vi fikk en hyg­ge­lig og spen­nen­de omvis­ning.

Sene­re ble det fored­rag og film hos oss ombord. Den mør­ke delen av dagen blir jo lengre og lengre.

Foto­gal­le­ri Mann­da­len (1) – 13. novem­ber 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Er det storm så er det storm. Den værer gjer­ne i to døgn. Da var det bare å smø­re seg med tol­mo­di­ghet. En tur rundt Mann­da­len for å strek­ke litt på bei­na og fle­re fored­rag ombord.

Foto­gal­le­ri Mann­da­len (2) – 14. novem­ber 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.