spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  
Marker
HomeSvalbard infoside → Drivis, pakkis, fjordis

Drivis, pakkis og fjordis på Svalbard

I første omgang må vi definere hva det er vi snakker om. Man kan kalle all is som flyter i sjøen for drivis. Dette inkluderer isfjell, som er landbåret is som kommer fra isbreer. Strengt tatt snakker vi om frossent sjøvann når vi snakker om drivis. Isflak er mer eller mindre flate. I tilfeller der disse dyttes sammen av vind og havstrømmer, og det nesten ikke er åpent vann mellom dem, får vi pakkis.

Iskart, Svalbard

Dette iskartet over Svalbard fra 28. november 2014 viser en typisk fordeling av drivis med mye av isen i øst (faktisk mer enn normalt for november) og en åpen vestkyst. Havstrømmene kontrollerer dette typiske ismønsteret. © Norsk Meteorologisk Institutt, tilgjengelig fra Polarview.

Fordelingen av drivis på Svalbard styres av to havstrømmer: Vestspitsbergenstrømmen holder vestkysten og, til en viss grad, nordkysten isfri, mens den kaldere Sørkappstraumen (også kjent som Øst-Spitsbergen-strømmen) frakter mye drivis fra det Arktiske hav til østkysten av Svalbard. Den sentrale delen av vestkysten (Kongsfjorden, Isfjorden) er framkommelig med mindre skip mer eller mindre året rundt; derimot er de indre delene av fjorden fastfrosset.

På nordkysten er det forskjell fra år til år. Enkelte år er hele nordkysten til Amsterdamøya i vest tettpakket med tykk drivis. Andre år kan man komme seg til Sjuøyane eller til og med Kvitøya sent i juni og tidlig juli – i motsetning til den østlige delen av Nordaustlandet som for eksempel i 2014 ikke ble isfri i det hele tatt.

Strømmen som sakte beveger seg sørover langs østkysten av øygruppen tar med seg en hel del drivis også langt uti sommeren. Strømmen beveger seg rundt Spitsbergens Sørkapp, deretter vender den mot nord igjen og følger sørvestkysten. De sørlige fjordene som Hornsund og noen ganger Bellsund er derfor av og til dekket av is tidlig om sommeren, mens fjorder på vestkysten lenger nord samtidig er isfrie. Noen felt med drivis kan drives nordover og inn i Isfjorden i juli, men det skjer nokså sjeldent i klimaendringens tider.

drift ice, southeastern Svalbard

Drivis på sørøstlige Svalbard, near Edgeøya.

Store årlige variasjoner til tross, langtidstendensen for utviklingen er tydelig: Nå er det mye enklere å nå avsidesliggende øyer nordøst på Svalbard som var dekket av is året rundt, enn det var for snaue 20 eller 10 år siden. I 2000 planla ikke turoperatører rundreiser med skip før tidligst medio-juli. Men nå er det mye vanligere å prøve rundseilinger i tidlig juli, eller til og med sent i juni, og sannsynligheten for at disse lykkes er ofte gode. Vitenskapelige data støtter oppunder denne observasjonen. Både den romlige og sesongbaserte fordelingen av sjøisen, og den gjennomsnittlige istykkelsen, har avtatt. Der isflak en gang var i gjennomsnitt på 1.20 m tykke i Svalbardområdet, er de nærere 0.80 m nå.

Det må nevnes at is er mye tykkere der den dyttes sammen. Kanter på isflak som dyttes over andre isflak danner såkalt skruis. Det er lange, men ganske smale, kaotiske rygger med fragmenterte isblokker og -flak som kan bli mange meter høy (12-15 m og høyere er observert i Nordishavet) der store masser med is flytter seg rundt og mot hverandre av hav- og vindstrømmer uten skjerming fra land. Slike mektige pressisrygger har isostatiske røtter, dvs. at de ikke bare stikker opp i luften, men også ned i vannet.

Skruis, Storfjord

Skruis i Storfjorden, utenfor Spitsbergens østkyst.

Fjordis teller ikke som drivis. Det kalles også fastis, ettersom den er fastfrosset til kystlinjen inni fjorder og små viker. Den beveger seg ikke horisontalt i det hele tatt, men den beveger seg vertikalt med tidevannet, og slår derfor sprekker med tidevannet der isen møter kystlinjen. På stille dager kan du høre isen bevege seg langs sprekkene. Fjordis er relativt flat. De mindre fjordene på Svalbards vestkyst pleide å fryse over med jevne mellomrom, men er ikke like pålitelige nå. Adventfjorden har ikke vært fastfrosset på mange år nå (skrivende stund er tidlig 2019. Siste gang jeg husker at Adventfjorden var skikkelig fastfrosset var i 1999), og fastisen i Tempelfjorden er heller ikke nå i alle år slik det pleide å være tidligere. Tapet av fjordisen er dårlige nyheter for dyrelivet, blant annet for ringselen som trenger isen for å føde og for å hvile på.

Fastis, Tempelfjord

Solid fjordis Tempelfjorden, tidlig mai 2013.

Den mektige Isfjorden pleide å fryse fast ofte på tidlig 1900-tallet, men i historisk tid har det aldri fryst fast hvert år. Det er kjent for å ha fryst i år 2000, men ikke så i de senere år.

Tilbake

Siste modifikasjon: 25.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php