spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSval­bard info­si­de → Dri­vis, pak­kis, fjor­dis

Drivis, pakkis og fjordis på Svalbard

I førs­te omgang må vi defi­ne­re hva det er vi snak­ker om. Man kan kal­le all is som fly­ter i sjøen for dri­vis. Det­te inklu­de­rer isfjell, som er land­bå­ret is som kom­mer fra isbre­er. Strengt tatt snak­ker vi om fros­sent sjø­vann når vi snak­ker om dri­vis. Isflak er mer eller mind­re fla­te. I til­fel­ler der dis­se dyt­tes sam­men av vind og hav­strøm­mer, og det nes­ten ikke er åpent vann mel­lom dem, får vi pak­kis.

Iskart, Svalbard

Det­te iskar­tet over Sval­bard fra 28. novem­ber 2014 viser en typi­sk for­de­ling av dri­vis med mye av isen i øst (fak­ti­sk mer enn nor­malt for novem­ber) og en åpen ves­t­kyst. Hav­strøm­me­ne kon­trol­lerer det­te typi­ske ismøns­te­ret. © Nor­sk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt, tilg­jen­ge­lig fra Polar­view.

For­de­lin­gen av dri­vis på Sval­bard sty­res av to hav­strøm­mer: Vest­spits­ber­gen­strøm­men hol­der ves­t­kys­ten og, til en viss grad, nord­kys­ten isfri, mens den kal­de­re Sør­kappst­rau­men (også kjent som Øst-Spits­ber­gen-strøm­men) frak­ter mye dri­vis fra det Ark­ti­s­ke hav til øst­kys­ten av Sval­bard. Den sen­tra­le delen av ves­t­kys­ten (Kongsfjor­den, Isfjor­den) er fram­kom­me­lig med mind­re skip mer eller mind­re året rundt; deri­mot er de ind­re dele­ne av fjor­den fast­fros­set.

På nord­kys­ten er det for­skjell fra år til år. Enkel­te år er hele nord­kys­ten til Ams­ter­damøya i vest tett­pak­ket med tykk dri­vis. And­re år kan man kom­me seg til Sjuøya­ne eller til og med Kvi­tøya sent i juni og tid­lig juli – i mot­set­ning til den øst­li­ge delen av Nord­aus­t­lan­det som for eks­em­pel i 2014 ikke ble isfri i det hele tatt.

Strøm­men som sak­te beve­ger seg søro­ver langs øst­kys­ten av øygrup­pen tar med seg en hel del dri­vis også langt uti som­me­ren. Strøm­men beve­ger seg rundt Spits­ber­gens Sør­kapp, deret­ter ven­der den mot nord igjen og føl­ger sør­ve­st­kys­ten. De sør­li­ge fjor­de­ne som Horn­sund og noen gan­ger Bellsund er der­for av og til dek­ket av is tid­lig om som­me­ren, mens fjor­der på ves­t­kys­ten len­ger nord samt­idig er isfrie. Noen felt med dri­vis kan dri­ves nordover og inn i Isfjor­den i juli, men det skjer nok­så sjel­dent i kli­ma­en­drin­gens tider.

drift ice, southeastern Svalbard

Dri­vis på sørøst­li­ge Sval­bard, near Edgeøya.

Store årli­ge vari­as­jo­ner til tross, lang­tids­ten­den­sen for utvik­lin­gen er tyde­lig: Nå er det mye enk­le­re å nå avsi­des­lig­gen­de øyer nor­døst på Sval­bard som var dek­ket av is året rundt, enn det var for snaue 20 eller 10 år siden. I 2000 plan­la ikke tur­ope­ra­tø­rer rund­rei­ser med skip før tid­ligst medio-juli. Men nå er det mye van­li­ge­re å prø­ve rund­sei­lin­ger i tid­lig juli, eller til og med sent i juni, og sann­syn­li­ghe­ten for at dis­se lykkes er ofte gode. Vitenska­pe­li­ge data støt­ter oppun­der den­ne obser­vasjo­nen. Både den rom­li­ge og sesong­ba­ser­te for­de­lin­gen av sjøi­sen, og den gjen­noms­nitt­li­ge istykkel­sen, har avtatt. Der isflak en gang var i gjen­noms­nitt på 1.20 m tykke i Sval­bar­dom­rå­det, er de nære­re 0.80 m nå.

Det må nev­nes at is er mye tykke­re der den dyt­tes sam­men. Kan­ter på isflak som dyt­tes over and­re isflak dan­ner såkalt skru­is. Det er lan­ge, men ganske sma­le, kao­ti­s­ke ryg­ger med frag­men­ter­te isblok­ker og -flak som kan bli man­ge meter høy (12-15 m og høye­re er obser­vert i Nor­dis­ha­vet) der store mas­ser med is flyt­ter seg rundt og mot hve­r­and­re av hav- og vin­d­strøm­mer uten skje­r­ming fra land. Sli­ke mek­ti­ge press­is­ryg­ger har iso­sta­ti­s­ke røt­ter, dvs. at de ikke bare stik­ker opp i luf­ten, men også ned i van­net.

Skruis, Storfjord

Skru­is i Storfjor­den, uten­for Spits­ber­gens øst­kyst.

Fjor­dis tel­ler ikke som dri­vis. Det kal­les også fas­tis, etter­som den er fast­fros­set til kyst­lin­jen inni fjor­der og små viker. Den beve­ger seg ikke hor­i­son­talt i det hele tatt, men den beve­ger seg ver­tikalt med tide­van­net, og slår der­for sprek­ker med tide­van­net der isen møter kyst­lin­jen. På stil­le dager kan du høre isen beve­ge seg langs sprek­ke­ne. Fjor­dis er rela­tivt flat. De mind­re fjor­de­ne på Sval­bards ves­t­kyst plei­de å fry­se over med jev­ne mel­lomrom, men er ikke like påli­te­li­ge nå. Advent­fjor­den har ikke vært fast­fros­set på man­ge år nå (skri­ven­de stund er tid­lig 2019. Sis­te gang jeg hus­ker at Advent­fjor­den var ski­k­ke­lig fast­fros­set var i 1999), og fas­ti­sen i Tem­pel­fjor­den er hel­ler ikke nå i alle år slik det plei­de å være tid­li­ge­re. Tapet av fjor­di­sen er dår­li­ge nyhe­ter for dyre­li­vet, blant annet for ringse­len som tren­ger isen for å føde og for å hvi­le på.

Fastis, Tempelfjord

Solid fjor­dis Tem­pel­fjor­den, tid­lig mai 2013.

Den mek­ti­ge Isfjor­den plei­de å fry­se fast ofte på tid­lig 1900-tal­let, men i his­to­risk tid har det ald­ri fryst fast hvert år. Det er kjent for å ha fryst i år 2000, men ikke så i de sene­re år.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 25.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php