søn
14. nov
2021

Ves­t­fjor­den, det­te store, åpne far­van­net mel­lom Lofo­ten og fast­land­s­kys­ten, kan være litt av et beist. Jeg hus­ker defi­ni­tivt fle­re kry­s­nin­ger med mot­vind og bøl­ger enn med god seil­vind. Også den­ne gan­gen var det hum­pe­fø­re. Javel, sånt er det bare.

I Bodø tok også den­ne turen plut­se­lig slutt og der­med min sesong i nord for i år. Det ble mind­re enn opp­rin­ne­lig plan­lagt men mer en fryk­tet i mel­lomt­iden.

Det var en fan­tas­tisk tid til og med den­ne sis­te turen på gode gam­le Anti­gua. Tusen takk til alle som har vært med og bidratt til det! Først og fremst til kapt­ein Ser­ge og hans manns­kap – jeg ser frem til å se dere igjen til våren på Sval­bard! Til da – safe and hap­py sai­ling!

Der­med er der også slutt på rei­se­blog­gen for i år. Hvis du lik­e­vel har lyst til å rei­se vide­re online da er det – hvis du fors­tår tysk – en muli­ghet å føl­ge seri­en «Der ark­ti­sche Mitt­woch» med online-pre­sen­tas­jo­ner som Bir­git Lutz og jeg vil hol­de i desem­ber og janu­ar 🙂

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

lør
13. nov
2021

I dag gjor­de vi en tur til Lofotr viking­mu­seet på Borg på Ves­t­vå­gøya. Det var også med tan­ke på været abso­lutt det bes­te vi kun­ne ha tenkt oss den­ne dagen.

Museet er vel­dig vak­kert og spen­ne­de, med en full rekon­struks­jon av et 83 m langt høv­dings­hus. Det ori­gi­na­le huset sto i sin tid rett ved siden av rekon­struks­jo­nen og det er det størs­te hit­til kjen­te huset fra den­ne tiden. Det er en flott opp­le­vel­se, spe­sielt hvis man får en gui­ded tur av en ekte viking som Chris­ti­an, vel­tal­en­de og koro­na­kon­form. Da får man nes­ten lyst til å prø­ve livet som viking på det­te stedet i noen uker. Vel, nes­ten … jeg liker fak­tisk livet i dag og jeg vil nok ikke byt­te 2021 mot 800-tal­let.

Og det ble jo ikke med museet. Dagens høy­de­punkt for meg var å se en elg rett ved siden av E10 på Ves­t­vå­gøya. Dess­ver­re gjor­de tra­fikk­si­tuas­jo­nen det ikke mulig å stan­se, men lik­e­vel. Og så lag­te den hyg­ge­li­ge sjåfø­ren fle­re stopp inn på vei­en til­ba­ke, både på Ves­t­vå­gøya, Gim­søya og Aus­t­vå­gøya. Det var en flott opp­le­vel­se for meg å avl­eg­ge et kort besøk til gam­le trak­ter; det var her at jeg lær­te å els­ke øyer i nord for man­ge år siden.

Og så had­de vi til og med tid til et besøk på Lofo­tak­va­riet på Kabel­våg.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

fre
12. nov
2021

I dag var det først og fremst den berøm­te Troll­fjor­den som sto på pro­gram­met. Det er vel nep­pe nød­ven­dig å fortel­le mye om den. Og vi var der inne på rett tids­punkt og kun­ne nyte det fan­tas­tis­ke lands­ka­pet uten lave sky­er, tåke, snø­by­ger eller and­re hin­drin­ger – som vi skul­le nok få en del av i de nes­te dage­ne, iføl­ge vær­mel­dinga.

Det var også en del havør­ner til stede, men det­te var vel ikke en ren til­fel­di­ghet. Kort tid etter oss ankom en hur­tig­gåen­de båt, anta­ge­lig­vis fra Svol­vær, Troll­fjor­den og der begyn­te man å hive ut stykker av fisk; noe som ørnene var tyde­lig­vis godt kjent med for­di de duk­ket opp så snart båten vis­te seg i inn­gan­gen til fjor­den, godt før den stop­pet og begyn­te å kas­te ut mat. Litt lure­ri kan­skje, men uten tvil effek­tiv.

Noen time sene­re gikk vi langs kaia i Kabel­våg og tok en liten bytur i Lofo­tens gam­le sen­trum.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

fre
12. nov
2021

Kyst­stedet Skrol­s­vik lig­ger litt glemt mel­lom hav og fjell på sør­ve­st­spis­sen av Sen­ja. Omgi­vel­se­ne byr på noen vak­re turm­u­li­ghe­ter.

I vis­se år ble „besøken­de“ med langt mind­re fre­de­li­ge for­mål tiltruk­ket av stedets stra­te­gisk belig­gen­het. Fra 1940 bygg­de den tyske Wehr­macht hal­vøya rett øst for Skrol­s­vik ut som kyst­bat­te­ri for å kon­trol­lere den nord­li­ge ruten inn til Nar­vik. I sene­re år ble anleg­get tatt vare på av fors­va­ret.

Sene­re ble vi i Har­stad i noen timer.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

søn
7. nov
2021

Vi kom til Ham­nes på Uløya net­to­pp tid­lig nok for å opple­ve et vir­ke­lig fan­tas­tisk nord­lys i hav­na. Ras­ke beve­gel­ser og vel­dig vak­re far­ger over Rots­un­det.

Like vak­kert, men selv­føl­ge­lig helt anner­le­des, ble det den føl­gen­de søn­dag for­mid­da­gen. Det er rikelig med turm­u­li­ghe­ter på Uløya, man kan gå så langt og så høyt som man rek­ker.

Under seil­a­sen nord­o­ver i Lyn­gen­fjor­den fikk vi raskt skif­ten­de lys- og vær­for­hold. Innen få minut­ter gikk det fra gul­den sol­lys til mør­ke snø­by­ger, med Lyn­gen­al­pe­ne i bak­grun­nen. Impon­e­ren­de og vak­ker.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

søn
7. nov
2021

Da er vi på bøl­ge­ne igjen med gode gam­le SV Anti­gua! Vi har en ukes tid for å sam­le alle slags gode opp­le­vel­ser som Nordn­or­ge har på seil­a­sen fra Trom­sø til Bodø.

Kvæn­an­gen lig­ger nå ikke helt nøyak­tig på den­ne stre­knin­gen, men vi har nok tid til å ta noen eks­tra sjø­mil. Været er godt og vi vet at spekkhog­ger­ne er der, da var det bare å set­te kurs den­ne vei­en.

Og det skul­le vise seg å være en god idé 🙂

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

fre
5. nov
2021

Den nest­sis­te kvel­den, den sis­te dagen. Finn­kro­ken på Reinøya. Et gam­melt han­dels­sted, i dag et muse­um, kose­lig stem­ning i lavoen i sko­gen, en sami­sk hel­lig­dom, vak­ker utsikt over fjord og fjell.

Og så noen få timers seil­as til den store byen, Trom­sø. Det har igjen vært en vel­dig fin tur. Tusen takk til dere alle som har vært med! God tur hjem eller vide­re og vi sees nes­te gang! 🙂

For mitt ved­kom­men­de har jeg den kor­tes­te flyt­tin­gen ever: fra Cape Race til Anti­gua. Beg­ge skip lig­ger rett ved siden av hver­and­re. Vi set­ter i gang igjen i kveld!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tir
2. nov
2021

Kvæn­an­gen har jo aller­e­de gitt oss mye i løpet av de sis­te dage­ne. Men vi had­de ikke sett mye av de berøm­te spekkhog­ger­ne. Kan­skje i dag? Vi had­de jo aller­e­de gjort 2 for­søk. Men det er nok ikke sånt at man får alt med en gang og for fritt i nord.

I dag var vi hel­di­ge. For en fore­mid­dag!

Sene­re gjor­de vi en avs­tik­ker til Skjer­vøy, Kvæn­an­gens metro­po­le. Den førs­te hav­na som Fram besøke etter ekspe­dis­jo­nen over pol­ha­vet. Et gans­ke besøk i dag, men fint å strek­ke litt på bei­na, og et hyg­ge­lig besøk på café­en 🙂

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tir
2. nov
2021

I løpet av de sis­te dage­ne har den kraft­i­ge vin­den blåst oss gjen­tat­te gan­ger bort fra lil­le kai­an­legg her og der. Dis­se er ofte gam­le og ikke nød­ven­dig­vis blant ver­dens bes­te. Det kan fak­tisk hen­de at man nær­me­rer seg en bryg­ge for å fin­ne ut at den ikke eksis­te­rer 🙂

Men i dag fikk vi gå langs den lil­le kaia på Skor­pa, en liten men vel­dig vak­ker øy i Kvæn­an­gen med flot­te turm­u­li­ghe­ter og spen­nen­de kul­tur­min­ner.

Men den mest impon­e­ren­de delen av det hele områ­det her er kan­skje Jøkel­fjor­den med brat­te fjell­vegg og breen som hen­ger på top­pen innerst i fjor­den.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

man
1. nov
2021

Vak­re dager i Kvæn­an­gen. Vak­re lys­s­tem­nin­ger, hva­ler, og flott nord­lys i går kveld. Vi måt­te ank­re for­di det var ingen godt havn i områ­det, så det var ikke helt per­fekt fra et foto­gra­fisk syns­punkt, men jeg tror at jeg fikk lik­e­vel noen bruk­ba­re bil­der 🙂

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.