Med Arctica II i drivisen i Svalbards farvann: det skulle vi gjerne hatt i August. Men slik blir det ikke på grunn av korona-krisen.
Derfor ble vi nå nødt til å kansellere også turen i august med Arctica II på grunn av korona. Deltakerne vil bli kontaktet snarest av Geographische Reisegesellschaft.
Regjeringen i Oslo vil slippe turister fra europeiske land (Schengen- og EØS-området) fra 15. juli. Men det er ikke bare fritt fram: ifølge en pressemelding følger flere betingelser med. Regjeringen vil følge nøye med og bare turister fra land uten et for høyt smittenivå kan reise inn uten å være karantenepliktig. Også for turister fra land eller regioner som «ikke kan gi tilstrekkelig dokumentasjon på smittesituasjonen, vil det gjelde regler om innreisekarantene … etter 15. juli.»
Folkehelseinstitutts kart som så langt viser bare Norden vil inkludere Europa f.o.m. 10. juli og oppdateres minst hver 14. dag.
Folkehelseinstitutts kart vil avgjøre hvem som får reise inn fra 15 juli uten karantene. Europa inkluderes i kartet fra 10. juli.
Så langt er det bare turister fra skandinaviske land som oppfyller kravene som får reise inn. Reisende fra andre land må ha spesielle grunn for å bli sluppet inn i Norge, eksempelsvis nære slektninger i Norge, jobb eller eiendom. Her gjelder egne regler.
Isbjørnen som ble bedøvet for å bli fraktet til Nordaustlandet i januar døde under transporten i helikopteret. Senere ble det klart at bjørnen, en liten binne med bare 62 kg vekt, døde av sjokk som følge av stress og bedøvelsen. Før „immobiliseringen“ hadde binna blitt skremt bort fra Longyearbyen og tvers over Adventfjorden i over 2 timer.
Nå har Mattilsynet uttalt seg kritisk om hendelsen. Mattilsynet har blant annet ansvar for bedøvelse av villdyr og er dermed involvert i opparbeidelsen. En omfattende artikkel om denne kritikken er tilgjengelig på Svalbardposten sine nettsider, hvor det finnes også et svar på kritikken fra Sysselmannen og Norsk Polarinstitutt (NP). Det er Jon Aars, isbjørnforsker hos NP, og Morten Wedege, miljøvernsjef hos Sysselmannen, som har skrevet svaret. Aars var ikke involvert i hendelsen i januar.
Mattilsynet har reist flere kritikkpunkter og nevner blant annet mangel på relevant kompetanse. Det blir kritisert at „Det foreligger ikke kunnskapsbasert fangstprosedyre om isbjørn“, noe som Aars sier seg uenig i.
Det ligger i sakens natur at det er umulig å måle vekten på en isbjørn før bedøvelsen, men likevel kritiserer Mattilsynet at det ble ikke lagt tilstrekkelig vekt på bjørnens fysiske parameter før bedøvelsen ble gjennomført. Det er noe som kan ha bidratt til det tragiske utfallet fordi bjørnen veide bare 62 kg og dermed er det godt mulig at den fikk for mye av medikamentet. Utover det ble bjørnen ikke tilstrekkelig overvåket etter bedøvelsen, og det var verken dyrlegemedisinsk nødutstyr eller relatert kompetanse til stede. Jon Aars sier at ifølge erfaringen NP har med mange tusen bedøvelser i flere tiår så skulle dette heller ikke være nødvendig. Men det kan syne rimelig å anta at bedøvelser i vitenskapelig sammenheng som skjer i dagslys, med mindre, bedre egnete helikoptere og hvor man ha et valg å la bjørnen dra sin vei gir ingen godt grunnlag sammenlignet med slike hendelser hvor det må handles raskt under betingelser som ikke er som man skulle ønske seg.
Men dette ble, så langt det går fram av bidraget i Svalbardposten, ikke fulgt opp videre fra Mattilsynet. Seksjonssjef i Mattilsynet region nord, Hilde Haug, sier at de legger vekt på at slike hendelser gjentar seg ikke. Skulle noe slikt likevel skje igjen, vil hun heller ikke utelukke bruk av virkemidler som vedtak om endring av rutiner med frist og oppfølging. Men det er foreløpig ikke aktuelt.
Ung isbjørn sammen med mora. Den lille bjørnen var omtrent 20 måneder gammel og veide med stor sikkerhet over 60 kg da bildet ble tatt.
Utover dette uttaler to veterinærer seg om saken i Svalbardpostens artikkel. De er de to som har skrevet ut medikamentet til NP. Dette har ikke skjedd i direkte sammenheng med hendelsen i januar. Tvertimot har NP en ganske stor beholdning på lageret i Longyearbyen i sammenheng med forskingsarbeider på isbjørn hvor behovet er vanskelig å planlegge. I teorien er veterinæren fortsatt ansvarlig for bruk av medikamentet, men i praksis overlates bruken til „medhjelpere“, noe som også er lovlig så lenge dette skjer ansvarlig. I dette tilfelle ble ingen av de to veterinærene kontaktet under operasjonen i januar, før isbjørnen døde. En av de to sier til og med at han ville ikke ha gitt tillatelsen til å bruke middelet i dette tilfellet.
Men det er faktisk ikke kjent hvem av disse to har skrevet ut medikamentet som ble faktisk brukt den 30. januar. Begge to antar og setter pris på at det var ikke av leveringen som de hadde henholdsvis skrevet ut.
Det kommer i tillegg at medikamentet kan ha vært utgått på dato, noe som kan føre til sterkere bivirkninger. Men det er lite sannsynlig ifølge NP, og selv om det skulle ha skjedd går man der ut ifra at det ville ikke ført til en økning av risikoen for bjørnen.
Man må også ta med at, fra Sysselmannens synspunkt, ville umiddelbar avliving stå frem som mest sannsynlig alternativ hvis bedøvelsen skulle vise seg å være umulig.
I pressemeldinger under og etter hendelsen lå Sysselmannen vekt på at „isbjørnfaglig kompetanse“ fra NP var hele tiden til stede og involvert i hendelsen, uten å forklare dette nærmere. Men det er nok ikke vanlig å involvere veterinærer direkte, og begge veterinærer som kan ha skrevet ut medikamentet sa at de ble ikke kontaktet. Selv om det er vanskelig eller umulig å fly personell opp til Longyearbyen i tide under en slik operasjon skulle det vært mulig å få inn rådgivning på telefon, noe som kunne ha bidratt til et annerledes forløp.
Det står klart frem at slike operasjoner foregår under meget komplekse betingelser, både juridisk og praktisk. Beslutninger må tas under press og med dårlig tid. Men likevel bør man kunne mene at å bedøve et stort dyr som en isbjørn rett etter å ha satt det ut for stort fysisk stress i over 2 timer uten å være kjent med dens vekt og uten å ha veterinær eller veterinærmedisinsk nødutstyr på plass kan ikke beskrives som forsvarlig omgang med en strengt vernet dyreart.
Landbasert turisme på Svalbard ble allerede gjenåpnet for turister fra fastlandsnorge den 1. juni, og reisende fra Norden unntatt Sverige skal snart (15. juni) følge.
Men så langt er flerdagscruise ikke tillatt på grunn av de særlige utfordringene som cruiseskip byr på med tanke på hygiene og korona-smittefaren. Nå har regjeringen begynt å åpne for denne typen aktiviteter igjen. Ifølge en pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet vil cruiseskip med en kapasitet på opp til 500 passasjerer nå få lov til å seile i Svalbards farvann igjen. Men det er flere betingelser som følger med: det er ikke lov til å bruke mer en 50 % av passasjerkapasitetet, noe som betyr at det maksimale antallet passasjerer på et skip kan ikke overstige 250. Og det er bare passasjerer fra land hvorfra det kan reises fritt til Norge inkludert Svalbard som får lov, dvs Norge og snart Danmark, Island og Finland.
Kystcruise på Svalbard skal nå være mulig igjen under visse betingelser.
Som alle turoperatører som driver med landbasert turisme må også skipeiere presentere – og få godkjent – en hygiene- og helseplan for sine skip før de kan sette i gang. Svalbard Reiseliv har i samarbeid med Sysselmannen utarbeided retningslinjer som tjener som grunnlag. Man kan gå ut ifra at ikke alle mindre båter vil være i stande til å fylle opp kravene med tanke på mindsteavstand osv.
Skip må være forberedt på å seile direkte til Tromsø istedenfor Longyearbyen i tilfelle det oppstår en mistanke om Covid-19 smitte ombord.
Passasjerer fra andre land enn de nevnt ovenfor får bare vente. Ifølge tidligere pressemeldinger vil Regjeringen uttale seg til og med 20. juli om eventuelle åpninger for turister fra «nærliggende europeiske land».
Passengers from countries other than the above-mentioned Scandinavian ones will need some more patience. The Norwegian government has announced to come with information regarding a possible re-opening of Spitsbergen for citizens and residents from «neighbouring» European countries until 20 July.
Saken med isbjørnen som ble skutt på Phippsøya i slutten av juli 2018 av en medarbeider av det tyske cruiseskipet Bremen tiltrakk stor oppmerksomhet i media verden rundt.
Flere medarbeidere hadde gått i land på Phippsøya, som er en del av Sjuøyane lengst mot nord på Svalbard, for å sjekke stedet før turistene skulle gå i land. Hendelsen endte med en mann som fikk lette skader på hodet og bjørnen som ble skutt. Det var ingen turister på øya under hendelsen.
Isbjørn på Phippsøya, en vanlig ilandstignignsplass, i midten av juli 2018. Det var mest sannsynlig den samme bjørnen som ble skutt bare litt senere.
Nå er det snart to år senere og man kan lure på hva som har skjedd i mellomtiden. Men som Svalbardposten har bragt i erfaring, ligger saken fortsatt på bordet hos Sysselmannen. Det ble hendelsen opprinnelig kartlagt innen noen få måneder for så bli sendt videre til Arbeidstilsynet på fastlandet. Derfra gikk saken tilbake til Sysselmannen i slutten av 2019. Og der ligger den fortsatt. Det sies at de store kapasitetene som ble involvert i håndteringen av korona-krisen har bidratt til den lange bearbeidelsestiden.
Mens vi fortsatt venter på rapporten og bekreftet informasjon, er det likevel lov til å spekulere litt om noen faktorer som kan ha bidratt til det tragiske utfallet: det er fullt mylig å ikke se en isbjørn i nærheten i de ujevne terrenget på stedet på Phippsøya selv om man er oppmerksom. Og på denne tiden lå det en skrott på stranda. I en periode hadde bjørnen mange ganger returnert til skrotten for å ete. Skrotten lå i det området som blir gjerne brukt under ilandstigninger i nærheten av hytta på Phippsøya, men den var vanskelig å se på avstand.
Hvis det skjer at man går i land helt i nærheten av skrotten så er det ikke overraskende om en isbjørn som måtte være i området, ventende på at sulten skulle melde seg igjen, reagerer raskt og aggressivt.
Som sagt er dette spekulativt, basert på kunnskap til stedet og flere observeringer av isbjørn der, inkludert én i midten av juli 2018 som var mest sannsysnlig den samme bjørnen som ble skutt litt senere. Og utover dette er det nå bare å vente på rapporten som Sysselmannen holder på med å skrive.
En rapport er nå tilgjengelig som beskriver skredulykken på Fridtjovbreen i februar da to personer omkom. Rapporten er skrevet av en gruppe med deltagere fra Arctic Safety Centre (UNIS), skredgruppen i Longyearbyen Røde Kors og lokale observatører i snøskredvarslingen (varsom.no). Rapporten er tigjengelig på varsom sine nettsider (trykk her for å åpne rapporten). Sysselmannen eller andre av statens etater var ikke involvert i denne rapporten og det dreier seg ikke om en juridisk evaluering, men rapporten beskriver hendelsen og drar konklusjoner som skal gjøre det mulig å øke sikkerheten på lignende turer i fremtiden.
Den 20. februar lå en gruppe på 7, inkludert 2 guider fra det russiske Arctic Travel Company Grumant, ut fra Barentsburg. Turens mål var brefronten til Fridtjovbreen i Van Mijenfjorden, 30 km sør for Barentsburg. Guidene valgte å gjøre en avstikker til en smeltevannskanal på Fridtjovbreen rett sør for Marcussenfjellet. Smeltevannskanalen danner en brehule som skulle besøkes. Innganngen ligger tett inn på bratthengen på sørøstsiden av Marcussenfjellet. En forsenkning mellom inngangen til smeltevannskanalen og fjellet skulle tjene som parkeringsplass. Så snart de første tre skuterne var blitt stoppet på stedet løste skredet seg fra et område på 13.000 kvadratmeter. Rundt 10.000 kubikkmeter snø gikk av og begravet 2 personer fullstendig og 2 personer delvis. De 3 andre ble ikke tatt av skredet.
De to som ble fullstendig begravd døde. Ifølge en offisiell pressemelding (Sysselmannen) dreier det seg om Sascha Brandt (39) and Magdalena Katarina Zakrzewski (40), begge fra Tyskland.
En av de to lå under en halv meter snø og ble gravd ut etter 20 minutter. Den andre var begravet av 2 meter snø og ble gravd ut etter en time. Guidene og deltakerne brukte søkestang og spade i redningen.
Ingen i gruppen hadde sender/mottaker for kameratredning.
Sysselmannen ble ikke varslet direkte. Den eneste satellittelefonen som gruppen hadde ble begravd i snøen med en av skuterne. Det er ikke mobildekning i området. En av guiderne hadde en InReach på kroppen og brukte den til å sende en beskjed til Barentsburg, hvorfra Sysselmannen ble varslet. Det tok mer tid enn vanlig før redningsmannskapet kom til stedet fordi helikopeteret kunne ikke lande på Fridtjovbreen på grunn av dårlige værforhold. Helikopteret måtte lande i lavere terreng i nærheten av breen og redningsmannskapet ble fraktet til ulykkesstedet med skuter som kom fra Barentsburg. Det gikk to timer fra telefonen til Sysselmannen til redningsstyrkene var på stedet. Legen som var med kunne bare erklære to personer døde.
Vakkert, men ikke ufarlig: fjell på Fridtjovbreen.
Lite nedbør, men litt snøfall av og til, generelt lave men varierende temperaturer og en del vind hadde preget været tidligere denne vintersesongen, noe som hadde ført til ustabile forhold i snølaget i Nordenskiöld Land. I det aktuelle området ble flere lag av kornsnø med svake bindingskapasiteter funnet under 30 cm nysnø. Varsom.no’s skredfarevurdering var på faregrad 2 før og på ulykkesdagen.
Rapporten konkluderer at «På bakgrunn av dette fremstår det som mest sannsynlig at gruppa har fjernutløst skredet da de kjørte innunder fjellsiden og inn i utløpsområdet.»
Utover dette gir rapporten flere læringspunkter. Det begynner med kontinuerlige vurderinger av terreng, vær og skredfare. Utover dette anbefaler forfatterne at «Også ved ferdsel på scooter nede i dalene bør alle deltagere være utstyrt med kameratredningsutstyr (sender/mottaker, spade og søkestang), og ha opplæring i hvordan man bruker dette.» I tillegg gjør rapporten anbefalinger om kommunikasjonsutstyr som går ut på å gjøre seg uavhengig av mobildekning og at kontakt bør direkte tas med redningsressursene, dvs. Sysselmannen.
Rapporten påpeker at den vanlige ruten fra Barentsburg til brefronten til Fridtjovbreen går i enkelt terreng (KAST terrengklasse 1) men at turen til brehulen rett Marcussenfjellet er et avvik fra denne vurderingen. Her er det heller snakk om KAST terrengklasse 3 (komplekst).
Som sagt ble denne rapporten skrevet av skredeksperter med lokal bakgrunn og ikke av Sysselmannen og den inneholder ingen juridisk evaluering av hendelsen. Det er Sysselmannen som er ansvarlig for denne typen evaluering og det ble så langt ingen rapport offentliggjort fra Sysselmannen eller andre etater.
Det er nå neppe en overraskelse men nå er det offisielt: Svalbardturen med SV Antigua i juli er avlyst på grunn av Corona-krisen og innskrenkninger som følger med. Deltakerne vil bli kontaktet snarest.
SV Antigua på Svalbard: ikke til og med juli 2020. I det minste.
Jeg må nå bare inrømme at det er også litt emosjonalt. Tanken på alt som går tapt, det hele «arctic soul food» som Peter, skipperen på Arctica II, sa det, er trist. Min første tur denne sommersesongens skulle være gående nå, i denne uken. Det er fortsatt mye is og snø så tidlig på sesongen, og det er fantastisk flott. Men i realiteten er Antigua fortsatt langt borte fra Svalbard og man får tvile på om hun kommer opp i det hele tatt i år, i likhet med mange andre skip. Vi får se hva resten av sommeren bringer.
For noen få uker siden skulle vi ha seilt opp fra fastlandet og til Svalbard. Vi skulle ha passert Bjørnøya på denne turen og kanskje sett den som aldri før i senere år, med tett drivis rundt hele øya. Det skulle vært både spennende og flott! Men nei, sånt skulle det altså ikke bli. Trist. Her tenker og skriver jeg sikkert på vegne av hele gjengen som skulle ha vært med, passasjerer og mannskap.
Utover det gode, arktiske livet i Svalbards villmark som skjer ikke i store perioder i år, har det jo også med økonomi å gjøre, og dette går så klart hardt over en liten bedrift. I denne sammenhengen er det sikkert lov til å nevne at Svalbard-nettbutikken har åpen hele tiden, med den berømte Svalbard-bibelen, den mindre berømte men like fine fotoboka med luftbilder fra mange steder på hele Svalbard, eller, med Svalbard-drivved-bilderrammene eller skjærefjølene, et ekte stykke Svalbard som du kan ha på stueveggen eller på frokostbordet, for å nevne bare noen få eksempler av mye fint som du kan kjøpe der.
Nå har altså reiselivet på Svalbard begynt å starte opp igjen, men det går langsomt. Det er heller ingen overraskelse fordi så langt er det bare folk fra det norske fastlandet som får reise til Svalbard. 15. juni vil døren åpnes for Danmark, og regjeringen har lovd å uttale seg om «nærliggende europeiske land» til og med 20. Juli. Vi får se.
Men vi kan uansett ikke forvente kystcruise over flere dager til å bli tillatt i en god stund fremover.