Gås­ham­na (Kon­stan­ti­nov­ka)

Det er spor etter hval­fan­ger­ne her på øst­siden av Gås­ham­na. Bak en liten haug lig­ger en del svæ­re hval­bein. Men det er sel­ve hau­gen som trek­ker mest opp­merksom­het i førs­te omgang for­di her fin­nes det man­ge spor etter tid­li­ge­re akti­vi­te­ter.

Det var her at den rus­sis­ke avde­lin­gen av den rus­sisk-svens­ke grad­må­lings­eks­pe­dis­jo­nen had­de sitt hove­dkvar­ter. Den­ne eks­pe­dis­jo­nen ble ikke vel­dig berømt, men den var en av de størs­te vitenska­pe­li­ge eks­pe­dis­jo­nene som noen­sin­ne ble utført på Sval­bard. Målet var å utfor­ske jor­d­klo­dens eks­ak­te form: var det nå en per­fekt kule eller var den flat i polom­rå­de­ne? Det­te skul­le under­sø­kes ved hjelp av eks­ak­te topo­gra­fis­ke målin­ger både i pola­re bred­de­gra­der og nær ekva­tor. Spits­ber­gen var plas­sen for å få det gjort lengst mot nord. Svens­ke og rus­sis­ke forske­re samar­bei­det for å tak­le den­ne store og logis­ti­sk vel­dig kre­ven­de opp­ga­ven. Beg­ge grup­per over­vin­tret i 1899-1900. Rus­ser­ne som tok den søre delen av pros­jek­t­om­rå­det valg­te Gås­ham­na som hove­dkvar­ter, mens svens­ke­ne holdt til på Cro­zier­pyn­ten i Sorgfjor­den på Spits­ber­gens nord­kyst.

Sene­re, på 1900-tal­let, ble hyt­ta brukt av nor­ske fangst­menn, som kal­te stedet for Kon­stan­ti­nov­ka. I dag er hyt­ta falle­fer­dig.

← Til­ba­ke