Kappløpet om Nordpolen 3: Ny-Ålesund

Etter Well­man for­holdt det seg stil­le en ny peri­ode med tan­ke på for­søk på å nå Nord­po­len via Sval­bard.

Zep­pe­lin-ekspe­dis­jo­nen

I mel­lomt­iden kom ekspe­dis­jo­nen til den tyske gre­ven Zep­pe­lin i 1910 til Spits­ber­gen for å fin­ne om om luft­skip kun­ne bru­kes til å utfor­ske øya. De had­de ikke en fak­tisk ‘Zep­pe­lin’ (bru­kes ofte om luft­skip på tysk), men i stedet ‘bare’ den tyske gre­ven Zep­pe­lin som holdt på med å for­bed­re fly­ve­mas­ki­nen som ble opp­kalt etter ham. De seil­te hovedsa­ke­lig i områ­det rundt Kongsfjor­den og Kross­fjor­den og på ves­t­kys­ten len­ger nord med ski­pet Mainz og et mind­re skip som kun­ne navi­ge­re i kyst­far­vann. Blant del­ta­ker­ne var prins Hein­rich av Preus­sen, bror til Kei­ser Wil­helm II.

Roald Amund­sen

Roald Amund­sen var fort­satt opptatt med Maud-ekspe­dis­jo­nen i nor­døst­pas­sas­jen på det tids­punk­tet, men han for­lot Maud etter­som han kje­det seg litt mot slut­ten – det var for mye forsk­ning og for lite even­tyr for han. I stedet ret­tet han foku­set mot å nå Nord­po­len fra luf­ten, etter­som mer avan­ser­te luftf­ar­tøy da var tilg­jen­ge­lig.

Nord­po­len had­de vært hans drøm hele livet. Han valg­te Ny-Åle­sund som base for ekspe­dis­jo­nen, etter­som områ­det lå gans­ke nært Nord­po­len, var lett å nå med skip og han kun­ne dra nyt­te av infra­struk­tu­ren som var til stede.

Roald Amund­sen: ekspe­dis­jo­nen med N-24 og N-25, Ny-Åle­sund 1925

Amund­sen tok med seg to Dor­nier-Wal sjøfly, N-24 og N-25, for sitt førs­te for­søk. Star­ten gikk 21. mai 1925 og da de ikke kom til­ba­ke, trod­de man at de var bor­te for godt. Etter en kras­j­landing på pak­ki­sen nær 88°N måt­te Amund­sen og hans fem føl­ges­menn først byg­ge en rul­le­ba­ne på den ujev­ne isen før et av de to far­tøyene kun­ne let­te igjen. Den nor­ske pilo­ten Riiser-Lar­sen utfør­te en mes­ter­kunst da han og to av manns­ka­pe­ne (de var seks menn totalt) star­tet det gjen­væ­ren­de luftf­ar­tøy­et og let­tet fra den kor­te rul­le­ba­nen på isen. Man­gel på driv­stoff tvang dem til å lan­de igjen nær nord­kys­ten av Nord­aus­t­land, hvor et norsk fang­st­skip pluk­ket dem opp og frak­tet dem til­ba­ke til Ny-Åle­sund.

Amund­sen – Ells­worth – Nobi­le – ekspe­dis­jo­nen med­luft­ski­pet Ita­lia, Ny-Åle­sund 1926

Amund­sen var ikke snar om å star­te sitt and­re for­søk i 1926. Etter erfa­rin­ge­ne fra 1925 øns­ket han å for­søke med et luft­skip den­ne gan­gen. Ita­lie­ne­ren Umber­to Nobi­le byg­get luft­ski­pet Nor­ge for Amund­sen og navi­ger­te det til Spits­ber­gen. Mens nord­men­ne­ne, sam­men med Nobi­le og Amund­sens ame­ri­kans­ke spon­sor Lin­coln Ells­worth var opptatt med for­ber­edel­se­ne, duk­ket ame­ri­ka­ne­ren Richard Byrd opp med sitt Fok­ker-luftf­ar­tøy Jose­phi­ne Ford. Byrd star­ted 09. mai 1926 og kom til­ba­ke knap­pe 15 timer sene­re, da han hev­det han had­de nådd Nord­po­len. His­to­ri­ke­re i dag er kla­re på at han ikke kan ha nådd 90°N, men det viss­te så klart ikke Amund­sen.

Et par dager sene­re star­tet han rei­sen sin med Nobi­le og Lin­coln Ells­worth, samt et manns­kap med ita­lie­ne­re, om bord luft­ski­pet Nor­ge. De fløy over Nord­po­len, slapp ned sine respek­ti­ve nas­jo­nal­flagg og nåd­de Alas­ka uten van­skel­i­ghe­ter. Den mest dra­ma­tis­ke delen av rei­sen kom sene­re, da Amund­sen som repre­sen­tant for det unge Nor­ge og Nobi­le for fascist-Ita­lia slåss over hvem som skul­le få æren av brag­den.

Umber­to Nobi­le: ekspe­dis­jo­nen med luft­ski­pet Ita­lia, Ny-Åle­sund 1928

Resul­ta­tet var at Nobi­le gjor­de et nytt for­søk i 1928 for å vise alle at det kun­ne gjø­res uten hjelp fra Nor­ge. For­søket end­te med et av tide­n­es mest kjen­te dra­ma i Nord­po­lens his­to­rie. Ekspe­dis­jo­nen nåd­de Nord­po­len, men luft­ski­pet Ita­lia kras­jet på dri­vi­sen i nær­he­ten av Foynøya nord for Nord­aus­t­lan­det på til­ba­ke­vei­en. En del av luft­ski­pet og 6 menn fors­vant, og ble aldri sett igjen. Nobi­le var blant de 9 som lan­det på isen, og han ble hardt ska­det under styr­ten. I løpet av de nes­te ukene for­søk­te over 20 luftf­ar­tøy og 14 skip fra 6 ulike nas­jo­ner å fin­ne den fors­vun­ne ekspe­dis­jo­nen. Amund­sen var blant dem, og han let­tet fra Trom­sø 18. juni 1928 med det frans­ke sjøfly­et Lat­ham. Lat­ham og manns­ka­pet inklu­dert Amund­sen fors­vant, og kras­jet anta­ge­lig et sted nær Bjørnøya.

Etter en stund lyk­tes det for Nobi­les radio­ope­ra­tør å sen­de et SOS signal og en posis­jon. Vide­re klar­te den svens­ke pilo­ten Ejnar Lund­borg å lan­de nær lei­ren til Nobi­le, og han fikk eva­kuert de ster­kest skad­de: Umber­to Nobi­le, sam­men med den lil­le hun­den hans, Titina (det­te ga ikke god PR). Dess­ver­re kras­j­lan­det Lund­borg fly­et under det and­re for­søket, og han var stran­det sam­men med de gjen­væ­ren­de ita­lie­ner­ne. De ble sene­re pluk­ket opp av det rus­sis­ke ski­pet Kras­sin (Lund­borg ble fak­tisk hen­tet litt tid­li­ge­re av et annet svensk fly).

I mel­lomt­iden had­de en grup­pe på tre menn prøvd å gå over isen, uten at de kom sær­lig langt; en av dem, svens­ke Malm­gren (meteo­ro­log og den enes­te av manns­ka­pet som ikke var ita­li­en­sk) fors­vant under uan­te omsten­di­ghe­ter, og de to ita­lie­ner­ne som var sam­men med ham ble også red­det av manns­ka­pet på Kras­sin.

Med fly­tu­ren i 1926 had­de beg­ge polene blitt nådd via luf­ten, og det var tyde­lig at det ikke var noen store øyer igjen å opp­dage i Ark­tis. Det­te ble enden på en heroisk tid­sal­der med ark­tisk opp­dagel­sesferd, som drei­de seg om å nå sta­dig høye­re bred­de­gra­der og å gjø­re spek­ta­kulæ­re opp­dagel­ser. Grad­vis gikk den «herois­ke tid­sal­der» over til sys­te­ma­tisk viten­skap.

← Til­ba­ke