spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  
Marker
HomeSvalbard infosideHistorie → Kappløpet om Nordpolen 3

Kappløpet om Nordpolen 3: Ny-Ålesund

Svalbards historie - Amundsen og Nobile

Roald Amundsen 1904

Roald Amundsen 1904

Etter Wellman forholdt det seg stille en ny periode med tanke på forsøk på å nå Nordpolen via Svalbard.

Zeppelin-ekspedisjonen

I mellomtiden kom ekspedisjonen til den tyske greven Zeppelin i 1910 til Spitsbergen for å finne om om luftskip kunne brukes til å utforske øya. De hadde ikke en faktisk ‘Zeppelin’ (brukes ofte om luftskip på tysk), men i stedet ‘bare’ den tyske greven Zeppelin som holdt på med å forbedre flyvemaskinen som ble oppkalt etter ham. De seilte hovedsakelig i området rundt Kongsfjorden og Krossfjorden og på vestkysten lenger nord med skipet Mainz og et mindre skip som kunne navigere i kystfarvann. Blant deltakerne var prins Heinrich av Preussen, bror til Keiser Wilhelm II.

Roald Amundsen

Roald Amundsen var fortsatt opptatt med Maud-ekspedisjonen i nordøstpassasjen på det tidspunktet, men han forlot Maud ettersom han kjedet seg litt mot slutten – det var for mye forskning og for lite eventyr for han. I stedet rettet han fokuset mot å nå Nordpolen fra luften, ettersom mer avanserte luftfartøy da var tilgjengelig.

Nordpolen hadde vært hans drøm hele livet. Han valgte Ny-Ålesund som base for ekspedisjonen, ettersom området lå ganske nært Nordpolen, var lett å nå med skip og han kunne dra nytte av infrastrukturen som var til stede.

Roald Amundsen: ekspedisjonen med N-24 og N-25, Ny-Ålesund 1925

Amundsen tok med seg to Dornier-Wal sjøfly, N-24 og N-25, for sitt første forsøk. Starten gikk 21. mai 1925 og da de ikke kom tilbake, trodde man at de var borte for godt. Etter en krasjlanding på pakkisen nær 88°N måtte Amundsen og hans fem følgesmenn først bygge en rullebane på den ujevne isen før et av de to fartøyene kunne lette igjen. Den norske piloten Riiser-Larsen utførte en mesterkunst da han og to av mannskapene (de var seks menn totalt) startet det gjenværende luftfartøyet og lettet fra den korte rullebanen på isen. Mangel på drivstoff tvang dem til å lande igjen nær nordkysten av Nordaustland, hvor et norsk fangstskip plukket dem opp og fraktet dem tilbake til Ny-Ålesund.

Amundsen – Ellsworth – Nobile – ekspedisjonen medluftskipet Italia, Ny-Ålesund 1926

Amundsen var ikke snar om å starte sitt andre forsøk i 1926. Etter erfaringene fra 1925 ønsket han å forsøke med et luftskip denne gangen. Italieneren Umberto Nobile bygget luftskipet Norge for Amundsen og navigerte det til Spitsbergen. Mens nordmennene, sammen med Nobile og Amundsens amerikanske sponsor Lincoln Ellsworth var opptatt med forberedelsene, dukket amerikaneren Richard Byrd opp med sitt Fokker-luftfartøy Josephine Ford. Byrd started 09. mai 1926 og kom tilbake knappe 15 timer senere, da han hevdet han hadde nådd Nordpolen. Historikere i dag er klare på at han ikke kan ha nådd 90°N, men det visste så klart ikke Amundsen.

Et par dager senere startet han reisen sin med Nobile og Lincoln Ellsworth, samt et mannskap med italienere, om bord luftskipet Norge. De fløy over Nordpolen, slapp ned sine respektive nasjonalflagg og nådde Alaska uten vanskeligheter. Den mest dramatiske delen av reisen kom senere, da Amundsen som representant for det unge Norge og Nobile for fascist-Italia slåss over hvem som skulle få æren av bragden.

Umberto Nobile: ekspedisjonen med luftskipet Italia, Ny-Ålesund 1928

Resultatet var at Nobile gjorde et nytt forsøk i 1928 for å vise alle at det kunne gjøres uten hjelp fra Norge. Forsøket endte med et av tidenes mest kjente drama i Nordpolens historie. Ekspedisjonen nådde Nordpolen, men luftskipet Italia krasjet på drivisen i nærheten av Foynøya nord for Nordaustlandet på tilbakeveien. En del av luftskipet og 6 menn forsvant, og ble aldri sett igjen. Nobile var blant de 9 som landet på isen, og han ble hardt skadet under styrten. I løpet av de neste ukene forsøkte over 20 luftfartøy og 14 skip fra 6 ulike nasjoner å finne den forsvunne ekspedisjonen. Amundsen var blant dem, og han lettet fra Tromsø 18. juni 1928 med det franske sjøflyet Latham. Latham og mannskapet inkludert Amundsen forsvant, og krasjet antagelig et sted nær Bjørnøya.

Etter en stund lyktes det for Nobiles radiooperatør å sende et SOS signal og en posisjon. Videre klarte den svenske piloten Ejnar Lundborg å lande nær leiren til Nobile, og han fikk evakuert de sterkest skadde: Umberto Nobile, sammen med den lille hunden hans, Titina (dette ga ikke god PR). Dessverre krasjlandet Lundborg flyet under det andre forsøket, og han var strandet sammen med de gjenværende italienerne. De ble senere plukket opp av det russiske skipet Krassin (Lundborg ble faktisk hentet litt tidligere av et annet svensk fly).

I mellomtiden hadde en gruppe på tre menn prøvd å gå over isen, uten at de kom særlig langt; en av dem, svenske Malmgren (meteorolog og den eneste av mannskapet som ikke var italiensk) forsvant under uante omstendigheter, og de to italienerne som var sammen med ham ble også reddet av mannskapet på Krassin.

Mannskapet på den transpolare flyvningen i Seattle, 1926: Riiser-Larsen, Amundsen, Ellsworth, Nobile (og hunden hans)

Riiser-Larsen, Amundsen, Ellsworth, Nobile (og hunden hans)

Med flyturen i 1926 hadde begge polene blitt nådd via luften, og det var tydelig at det ikke var noen store øyer igjen å oppdage i Arktis. Dette ble enden på en heroisk tidsalder med arktisk oppdagelsesferd, som dreide seg om å nå stadig høyere breddegrader og å gjøre spektakulære oppdagelser. Gradvis gikk den «heroiske tidsalder» over til systematisk vitenskap.

Tilbake

Siste modifikasjon: 14.04.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php