spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home → januar, 2020

Måneds-Arkiv: januar 2020 − Nyheter og Reiseblogg


Isbjør­nen døde i heli­ko­pte­ret

Isbjør­nen som ble bedø­vet og fløy­et ut i går kveld døde under trans­por­ten i heli­ko­pte­ret, som Sys­sel­man­nen opp­ly­ser.

Død­sårsa­ken er så langt ukjent og skal snart kart­leg­ges gjen­nom en obduks­jon.

Betäubter Eisbär

En bedø­vet isbjørn skal trans­porte­res til Nord­aus­t­lan­det (arkiv­bil­de, 2016).

Det heter at det er snakk om en bin­ne som var ikke mer­ket.

Det er klart at en bedø­vel­se er ikke helt uten risi­ko, spe­sielt hvis vekt og hel­setil­stand til «pasi­en­ten» er stort sett ukjent. Uto­ver det­te er alt spe­ku­las­jon til resul­ta­tet til obduks­jo­nen fore­lig­ger.

Isbjørn ved Lon­gye­ar­by­en bedø­vet og fløy­et ut til Kinn­vi­ka

Igjen ble en isbjørn sett i Lon­gye­ar­by­en-områ­det. Det var på tors­dag (30.01.) kveld at bjør­nen ble sett på Hotell­ne­set, ikke langt fra fly­plas­sen.

Bedøvet isbjørn

En bedø­vet isbjørn for­be­re­des til trans­port til Kinn­vi­ka (arkiv­bil­de 2016).

Sys­sel­man­nen jaget bjør­nen med heli­ko­pte­ret over Advent­fjor­den til Hior­th­hamn. Sene­re ble den bedø­vet og fløy­et ut til Kinn­vi­kaNord­aus­t­lan­det, omt­rent 200 km nord for Lon­gye­ar­by­en. Det er lite sann­syn­lig at den­ne bjør­nen duk­ker opp igjen vel­dig snart, selv om distan­sen og ter­ren­get byr ikke på uover­kom­me­li­ge hin­drin­ger for en isbjørn. Men sann­syn­li­ghe­ten at den­ne bjør­nen har både ori­en­te­ring og moti­vasjon til å ven­de direk­te til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en er liten.

Sis­te gang at en isbjørn ble bedø­vet i Lon­gye­ar­by­en-områ­det og fløy­et ut var i april 2016. Det var den­ne bjør­nen som duk­ket opp i Lon­gye­ar­by­en i slut­ten av desem­ber og som ble avli­vet på nyt­tårs­da­gen.

Sys­sel­man­nen opp­ly­ser på Face­book at Polar­in­sti­tuttets eks­per­ter var til stede under hele ope­ras­jo­nen.

Nye reg­ler for ferd­sel i Nas­jo­nal­parke­ne Sør Spits­ber­gen og Nord Spits­ber­gen

Det fin­nes en del nye reg­ler innen­for Sør Spits­ber­gen Nas­jo­nal­park og Nord Spits­ber­gen Nas­jo­nal­park, som dek­ker store deler av Spits­ber­gens ves­t­kyst: „For­skrif­ten om nas­jo­nal­parke­ne Sør- Spits­ber­gen, For­lan­det og Nord­vest-Spits­ber­gen, om natur­re­ser­va­te­ne Nord­aust-Sval­bard og Søraust-Sval­bard, og om natur­re­ser­va­te­ne for fugl på Sval­bard“ ble ved­tatt av Stats­rå­det den 20. desem­ber 2019.

Liefdefjord fuglereservat: Andøyane

Nytt fug­le­re­ser­vat Lief­defjor­den: Andøya­ne (avbil­det), Stas­jon­søya­ne, Måkeøya­ne og Ler­nerøya­ne er nå ver­net. Her kan ærfugl eller and­re arter ha sine reir bak hver driv­ve­d­tøm­me, så det har ald­ri vært en god idé å gå i land her i hek­ke­se­son­gen. Nå er øye­ne fre­det i seson­gen.

Det­te inklu­de­rer fle­re vik­ti­ge end­rin­ger først og fremst for skips­ba­sert turisme som eks­pe­dis­jons­le­de­re sam­men med gui­der må set­te seg inn i nå. Det sam­me gjel­der alle som fer­des indi­vi­du­elt i dis­se områ­de­ne, som f.eks. pri­va­te seil­bå­ter.

De vik­tigs­te end­rin­ge­ne er

  • Det fin­nes et nytt fug­le­re­ser­vat „Lief­defjor­den“ som inn­bef­at­ter Andøya­ne, Stas­jon­søya­ne, Måkeøya­ne og Ler­nerøya­ne. Som i fug­le­re­ser­va­te­ne ellers gjel­der det et ferd­sels­for­bud på og rundt dis­se øye­ne som inklu­de­rer far­van­net inn­til 300 m ut fra kys­ten. Det­te gjel­der på sai­son­ba­sis f.o.m. 15. mai og t.o.m. 15. august.
    Det er den vik­tigs­te end­rin­gen for skips­ba­sert turisme og den enes­te som i praks­is inne­bæ­rer rele­van­te begrens­nin­ger ved steder som ofte ble besøkt.
  • Fug­le­re­ser­va­tet Blom­strand­ham­na på nordsi­den av Blom­strand­hal­vøya utvi­des og inklu­de­rer nå også Ind­re Breøya.
  • Det er nå et helå­rig ferd­sels­for­bud i et områ­de rundt Troll­k­jel­de­ne som lig­ger fle­re kilo­me­ter fra kys­ten sør for Bockfjor­den. Områ­det er inn­te­gnet på et kart og defi­nert av et sett koor­di­na­ter. Troll­k­jel­de­ne er ikke blant loka­li­te­te­ne som ble mye besøkt.
    Jotunk­jel­de­ne som lig­ger ved kys­ten og som ble mye besøkt er ikke inklu­dert i ferd­sels­for­bu­det, her er det fort­satt lov å fer­des akt­somt.
  • Nye steds­spe­si­fik­ke ret­nings­lin­jer kre­ves ved fle­re loka­li­te­ter som inklu­de­rer Ytre Nor­skøya, Sal­ly­ham­na og Smee­ren­burg nord­vest på Spits­ber­gen, Signe­ham­na og Fjor­ten­de Juli­buk­ta i Krossfjor­den, Fug­le­hu­ken på Prins Karls For­land, Ahl­strand­hal­vøya i Van Keu­len­fjor­den, Gnå­lod­den og Gås­ham­na som beg­ge lig­ger i Horn­sun­det.
  • Utro­lig nok ble noen reg­ler fak­ti­sk foren­klet: ikke-moto­ri­ser­te far­tøy som kajak­ker får nå lov til å pas­se­re langs land innen­for grense­ne for fug­le­re­ser­va­tet ved Prins Hein­richøya og Mie­the­hol­men i Kongsfjor­den. Det sam­me gjel­der også Bohe­man natur­re­ser­vat for fugl vest for Bohe­man­nes­et i Isfjor­den. Her får pad­le­re nå pas­se­re mel­lom øye­ne og land og slip­per en lang tur ut på fjor­den. Det­te gjel­der bare båter uten motor.
  • Toalett- og grå­vann må ikke slip­pes ut innen 500 meter ut fra kys­ten. Det­te gja­ldt så langt bare i natur­re­ser­va­te­ne, men det ble nå utvi­det til å gjel­de også i nas­jo­nal­parke­ne.
  • Moto­ri­sert ferd­sel er ikke til­latt i natur­re­ser­va­te­ne (slik har det all­tid vært) og i fug­le­re­ser­va­te­ne (det sam­me gjel­der her, men det ble nå pre­sis­ert). Men det fin­nes en vik­tig unn­ta­kel­se: det er lov å bru­ke snøs­ku­ter i fug­le­re­ser­va­tet Kapp Lin­né til 14. mai.
Trollkjeldene, Bockfjorden

Troll­k­jel­de­ne i Bockfjor­den: her må man fra nå av hol­de mer avstand. Jotunk­jel­de­ne som lig­ger nær­me­re kys­ten og ofte blir besøkt ble ikke regu­lert.

Ellers gjel­der de sam­me reg­le­ne som før, inklu­dert at det er lov til trål­fis­ke i dyb­der stør­re enn 100 meter.

Det fin­nes fle­re end­rin­ger som først og fremst gjel­der for­mu­le­rin­ger uten at det føl­ger end­rin­ger i praks­is. Eks­em­pel­vis heter fug­le­re­ser­va­te­ne nå offi­sielt „natur­re­ser­va­ter for fug­ler“ for a pre­sise­re at de er natur­re­ser­va­ter med sær­reg­ler.

Det var ikke alt

Frem­tiden vil brin­ge fle­re end­rin­ger: for tiden er nye „For­valt­nings- og verne­pla­ner for Sen­tral-Spits­ber­gen“ under utar­bei­ding. Her kan det kom­me end­rin­ger i vik­ti­ge områ­der som Isfjor­den, Advent­da­len og Van Mijen­fjor­den. Blant fores­la­ge­ne er et omf­at­ten­de tungol­je­for­bud og en begrens­ning på stør­rel­se av skip som får lov til å sei­le i dis­se far­vanne­ne. Men den­ne pro­ses­sen er for tiden i en tid­lig fase.

Bot for støy ved fuglef­jell

En tur­ope­ra­tør har fått en bot på 30.000 kro­ner fra Sys­sel­man­nen for forstyr­rel­se av hek­ken­de fug­ler på Ossi­an Sarsfjel­let i Kongsfjor­den. Tur­ope­ra­tø­rens skip had­de ankret opp i nær­he­ten av fug­le­ko­lo­nien slik at brå­ket fra ankerk­jet­tin­gen forårsa­ket for­tyr­rel­se blant fug­le­ne, mest polar­lom­vier og krykkjer.

Ossian Sarsfjellet

Polar­lom­vier og krykkjer (bak­erst, med unger) på Ossi­an Sarsfjel­let.

Forstyr­rel­ser av hek­ken­de fug­ler kan ha alvor­li­ge øko­lo­gis­ke kon­sek­ven­ser. Egg eller unger kan fal­le ut av rei­ret som gje­r­ne befin­ner seg på sma­le nub­ber på brat­te fjell­ve­g­ger, og ismå­ka benyt­ter gje­r­ne anled­nin­gen til å plynd­re for­lat­te rei­rer.

Isbjørn til­ba­ke til Bol­terda­len

Isbjør­nen som Sys­sel­man­nen skrem­te bort mot Tverrda­len kom til­ba­ke til Bol­terda­len. Det er vel­dig sann­syn­lig at det drei­er seg om den sam­me bjør­nen som et tur­føl­ge med 4 hun­de­s­le­der had­de et næropp­le­vel­se med på ons­dag. Etter det­te møtet rykket Sys­sel­man­nen ut med heli­ko­pte­ret for å skrem­me bjør­nen bort søro­ver til Tverrda­len. Tan­ken var at dyret vil­le, etter en hvil, for­hå­pent­lig­vis fort­set­te søro­ver mot Reinda­len.

Men slik ble det alt­så ikke. På tors­dag var det Tom­my Jor­dbru­dal sam­men med en kol­le­ga som møt­te bjør­nen på Scott Tur­ner­breen innerst i Bol­terda­len. Tom­my dri­ver et fir­ma som til­byr hun­de­s­le­de­tu­rer i områ­det og var ute for å under­sø­ke for­hol­de­ne på breen som er et popu­lært tur­m­ål med hun­de­s­le­der.
Det fin­nes en isgrot­te her, og Bol­terda­len er et sku­ter­fritt områ­de, noe som betyr at tur­folk kan fer­des i natu­ren uten støy fra moto­ri­sert tra­fikk. Det er kun fast­bo­en­de som har lov til å bru­ke sku­ter der til og med slut­ten av febru­ar, men i hove­ds­e­son­gen, i mars og april, er hele områ­det sku­ter­fritt

Men det er åpen­bart ikke isbjørn­fritt. Tom­my og and­re­man­nen stod plut­se­lig over­for bjør­nen som var bare noen få meter bor­te og hold på med å under­sø­ke sku­te­ren. Til og med et var­sels­kudd med en kraf­tig revol­ver gjor­de ikke noe inn­trykk på dyret.

Bolterdalen

Bol­terda­len (sett fra Sol­eietop­pen): ikke noe isbjørn­fritt områ­de.
Scott Tur­ner­breen sees til venst­re.

Tom­my sier at han har dre­vet med turer i Bol­terda­len i 12 år uten å ha sett noe tegn til isbjørn der før den­ne tors­da­gen som han sik­kert ikke vil glem­me så snart. Nå måt­te Sys­sel­man­nen ut igjen med heli­ko­pte­ret.

Den­ne forf­at­te­ren håper at han ikke må skri­ve igjen om hen­del­ser hvor men­nes­ker eller dyr kom­mer til ska­de.

Reg­je­rin­gen vur­de­rer krav om ser­ti­fi­se­ring av gui­der på Sval­bard

Dis­kus­jo­nen om ser­ti­fi­se­ring av gui­der på Sval­bard og i pola­re strøk ellers er ikke ny, men nå har reg­je­rin­gen satt saken i sving: på reg­je­rin­gens hjem­mesi­de heter det at man vil ha ser­ti­fi­ser­te gui­der på Sval­bard.

Så langt er «gui­de» et yrke som er åpent for alle som øns­ker å prø­ve seg. Det har i praks­is fun­gert bra i man­ge år når turisme på Sval­bard var av begren­set omfang og pre­get av ent­u­si­as­ter som had­de bygd opp rele­vant erfa­ring og kom­pe­t­an­se gjen­nom et livstil pre­get av opp­hold i natu­ren. Dis­se klar­te stort sett bra å ta vare på et begren­set ant­all turis­ter i Sval­bard­na­tu­ren, vin­ter og som­mer, med ski, hun­de­s­le­de eller snøs­ku­ter, båt, skip eller til fots.

Men mye har skjedd de sis­te åre­ne. Det er man­ge nye spil­le­re på mar­ke­det som øns­ker å være med i brans­jen på Sval­bard, hvor det er nå snakk om en god del pen­ger som man­ge vil ger­ne ha en del av. Det er nå snakk om et mar­ket med store omset­nin­ger og ikke len­ger en nis­je for ent­u­si­as­ter med stor idea­lisme og mye inn­sa­ts. Sli­ke folk fin­nes selvføl­ge­lig fort­satt, men de pre­ger ikke len­ger det tota­le bil­det.

Med et mar­ked som vok­ser, øker selvføl­ge­lig også beho­vet for gui­der, og det er ikke få som sier at de ikke er all­tid fornøyd med det de ser når de opp­le­ver gui­de­de turer ute i fel­tet.

Touristen mit Guides: Motorschlitten, Colesdalen

Turist­føl­ge med gui­de i Cole­s­da­len:
så langt er det fritt fram for alle som øns­ker å prø­ve seg som gui­de.

Det er ikke bare irri­ter­en­de, men har også kon­sek­ven­ser for sik­ker­he­ten. Sval­bard­gui­der hånd­te­rer våpen, båter, snøs­ku­ter, hun­de­s­le­der osv., de har med ark­ti­s­ke vær­for­hold å gjø­re, må reg­ne med å møte isbjørn i fel­tet til enhver tid og har stort ansvar for sik­ker­he­ten av fol­ke­ne de er ute med. Uto­ver det­te er gui­den et nøk­kel­ele­ment med tan­ke på natur- og kul­tur­min­ne­vern: det er fullt mulig å besø­ke kul­tur­min­ner, vand­re i natu­ren og opp­le­ve dyre­li­vet på en sik­ker måte uten å øde­leg­ge eller forstyr­re, men det er også fort gjort å tråk­ke på sår­ba­re kul­tur­min­ner eller vege­tas­jon eller å forstyr­re dyr. Det er ofte gui­den som utgjør for­skjel­len i den­ne deli­ka­te balan­sen. Kva­li­fi­ser­te gui­der er da abso­lutt et alter­na­tiv sam­men­li­gnet med å sten­ge loka­li­te­ter eller til og med store områ­der, noe som ble dis­ku­tert for ikke mye mer enn 10 år siden.

Sånn sett vir­ker det nes­ten for­und­er­lig at adgang til å være gui­de ikke alle­re­de har blitt begren­set med mini­mums­krav til kva­li­fik­as­jon og ser­ti­fi­se­ring. Til og med Visit Sval­bard har nå uttalt seg posi­tivt til det­te, med for­v­ent­nin­ger til å være invol­vert i pro­ses­sen fra star­ten. Alle vet at en even­tu­ell ulykke hvor man­gel på kom­pe­t­an­se spil­ler en rol­le kan få store kon­sek­ven­ser for hele brans­jen. Det er noe som loka­le gui­der har forstått for len­ge siden, som Sval­bard Gui­de Asso­cia­ti­on sier.

I til­legg oppf­at­ter erfar­ne gui­der det selvføl­ge­lig som irri­ter­en­de når nye kol­le­ga­er som åpen­bart mang­ler rele­van­te kva­li­fik­as­jo­ner kom­mer inn, noe som også kan leg­ge uøns­ket press på arbei­ds­for­hol­de­ne i brans­jen. Det er nok man­ge som har vært med en stund som kun­ne ten­ke seg mer anerk­jennel­se, noe som inns­kren­ket adgang til gui­de­job­ben gjen­nom ser­ti­fi­se­ring kun­ne bidra til.

Men Sval­bards isbre­er vil nok min­ke litt mer før saken even­tu­elt er i boks: så langt har reg­je­rin­gen bare uttalt å vil­le «nå vur­de­re å inn­fø­re krav om ser­ti­fi­se­ring av gui­der». Beho­vet er man nok klar over til og med på høyt poli­ti­sk nivå i Oslo, men til man kom­mer så langt er det man­ge prak­ti­s­ke spørsmål som man må fin­ne svar på: hva slags krav man set­ter, hvem står for kva­li­fi­se­ring og ser­ti­fi­se­ring og hvor og når det­te skal skje.

Møte med isbjørn i Bol­terda­len

Igjen ble en isbjørn sett i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en. Den­ne gan­gen var det et tur­føl­ge med 4 hun­de­s­pann som fak­ti­sk kom vel­dig tett på en isbjørn i Bol­terda­len. Grup­pen var på vei til­ba­ke fra Scott Tur­ner­breen til hun­de­går­den til Green Dog og turen nær­met seg slut­ten da bjør­nen plut­se­lig sto på brin­ken rett ved siden av ruten. Bjør­nen kom og snif­fet på hun­de­ne mens turis­tene i den førs­te sle­den, en kvin­ne og hen­nes 11 år gam­mel dat­ter, fulg­te med. Gui­den, Mar­cel Starin­sky fra Slo­va­kia, skjøn­te at det var ikke tid til å få våpe­net klar, tok fatt i et stykke tau som ellers bru­kes som brem­se til sle­den og slo mot bjør­nens snu­te. Den trakk seg da litt til­ba­ke, gikk for­bi de and­re sle­de­ne for så å fors­vin­ne i mør­ket.

Iføl­ge gui­de­ne, som sene­re for­tal­te om opp­le­vel­sen til Sval­bard­pos­ten, var­te hen­delsen kanskje i ett minutt.

Deret­ter retur­ner­te grup­pen til hun­de­går­den og gui­de­ne og turis­tene tok seg tid til å for­døye opp­le­vel­sen. Iføl­ge Starin­sky og kol­le­ga Dani­el Stil­ling Ger­mer fra Dan­mark var alle roli­ge under hen­delsen selv om alle selvføl­ge­lig kjen­te en del adre­na­lin gjen­nom åre­ne, og bjør­nen vis­te ingen tegn til aggres­jon.

Det skul­le vært spen­nen­de å høre mora og den 11 år gam­le jen­ta som sat­te i den førs­te sle­den for­tel­le den sam­me his­to­ri­en. De har i alle fall noe å for­tel­le om.

Polarnatt

På tur i mør­ke og snø.
Det kan fort bli vel­dig van­ske­lig å se hva som er i nær­he­ten.

Sene­re duk­ket isbjør­nen opp igjen i nær­he­ten av hun­de­går­den, men ble snart dre­vet bort med Sys­sel­man­nens heli­ko­pter inno­ver Bol­terda­len og mot Reinda­len.

Det er van­ske­lig å si om det var det sam­me dyret som var på Lon­gyear­breen for noen dager siden. Spo­re­ne på Lon­gyear­breen gikk ves­to­ver til Kapp Lai­la i Cole­s­buk­ta, mens bjør­nen i Bol­terda­len antas å ha kom­met fra øst, gjen­nom Advent­da­len.

Isbjørn­spor på Lon­gyear­breen

Isbjørn­spor har blitt fun­net på Lon­gyear­breen i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en iføl­ge Sval­bard­pos­ten. Det har vært en del vind og snø siden og det betyr at spo­re­ne på Lon­gye­ar­be­en mest sann­syn­lig er av yng­re dato, og det betyr igjen at det nok en gang har vært en isbjørn i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en og den kan fort­satt være i områ­det.

Både Sys­sel­man­nen og sunn for­nuft oppford­rer oss til å være obs og for­sik­tig.

Isbjørnspor

Isbjørn­spor (arkiv­bil­de fra lyse­re årst­ider).

Som man kun­ne for­ven­te har dis­kus­jo­nen rundt isbjør­nen som ble skutt i Hanas­kog­da­len, 10 km nord for Lon­gye­ar­by­en, utvi­klet seg ganske kon­tro­ver­sielt. Sys­sel­man­nen bek­ref­ter at man var nødt til å sky­te bjør­nen for å garan­te­re den offent­li­ge sik­ker­he­ten i byen spe­sielt i mør­ket­iden for­di dyret had­de ved fle­re anled­nin­ger besøkt byen. Blant dem som har and­re men­in­ger er den rus­sis­ke isbjørn­spe­sia­lis­ten Niki­ta Ovs­ya­ni­kov som har vel­dig mye erfa­ring med isbjørn fra Russ­lands ark­ti­s­ke områ­der.

I et lese­rinn­legg til Sval­bard­pos­ten bru­ker Ovs­ya­ni­kov fle­re gan­ger ordet «mord» og han pås­tår at Sys­sel­man­nen ikke har prøvd alle muli­ghe­ter som fin­nes for å skrem­me bjør­nen bort. Ovs­ya­ni­kov nev­ner spe­sielt pep­per­spray som så langt man vet i praks­is ikke blir brukt av Sys­sel­man­nen i sli­ke til­fel­ler, noe som blir gjort and­re steder med suk­sess. Her fin­nes det kanskje muli­ghe­ter som kan utvi­de Sys­sel­man­nens han­dingsrom i sli­ke til­fel­ler uten å dre­pe bjør­nen. Iføl­ge Ovs­ya­ni­kov kan det også være en muli­ghet for enkelt­per­so­ner, i hvert fall ut fra den rela­ti­ve sik­ker­he­ten som en hyt­te kan gi eller i noen til­fel­ler også et telt. Noe som kre­ver nok fer­di­ghe­ter og ner­ver som ikke alle har til rådi­ghet.

Men så langt er pep­per­spray uan­sett ikke lov­lig i Nor­ge.

For 100 år siden: Sval­bards størs­te gru­veu­lykke

Sval­bards størs­te gru­veu­lykke noen­sin­ne skjed­de for nøyak­tig 100 år siden, den 3. janu­ar 1920, i Lon­gye­ar­by­en, som den gang het Lon­gye­ar City. Ame­ri­ka­ne­ren John Mun­ro Lon­gye­ar had­de grunn­lagt gru­ve­by­en Lon­gye­ar City og den førs­te gru­ven, gruve 1, i 1906. Sene­re ble gruve 1 til gruve 1a, for­di gruve 1b ble åpet i 1939 ved Sver­drup­by­en, Lon­gye­ar­by­ens sør­ligs­te del. Gruve 1a er i dag kjent som Ame­ri­ka­ner­gruve.

Gruve 1 (Amerikanergruva), Longyearbyen

Gruve 1a, kjent som Ame­ri­ka­ner­gruve, oven­for kir­ken i Lon­gye­ar­by­en.
Her døde 26 gru­ve­ar­bei­de­re i en kull­stø­veks­plos­jon i 1920.

Tid­lig den 3. janu­ar 1920 skjed­de en kraf­tig eks­plos­jon i Ame­ri­ka­ner­gru­va. 26 gru­ve­ar­bei­de­re døde i eks­plos­jo­nen, som sene­re vis­te seg å ha vært en kull­stø­veks­plos­jon forårsa­ket av en sprengning i gru­va. Kun 8 arbei­de­re over­lev­de, 2 av dem ska­det. Eks­plos­jo­nen var so kraf­tig at en gru­ve­hest skal ha blitt blåst tvers over Lon­gye­arda­len!

Ulykken var selvføl­ge­lig en kata­stro­fe for den lil­le gru­ve­by­en, som den gan­gen var fulls­ten­dig iso­l­ert i polarn­at­ten. Mør­ke og dår­lig vær gjor­de red­nings­ar­bei­de­ne vel­dig van­ske­lig. Gruve 1a ble ned­lagt etter ulykken, som er den førs­te gru­veu­lykken som noen­sin­ne skjed­de på Sval­bard (det var 21 som døde i Esther­gru­ven i Ny-Åle­sund den 5. novem­ber 1962).

Bergarbeiter-Denkmal, Longyearbyen

Min­nes­mer­ke til berg­ar­bei­der­ne som døde i Store Nor­ske sine gru­ver på Sval­bard siden 1916. Gruve 1 sees øverst til høy­re.

I 2016 ble en min­nes­mer­ke byggd ved siden av vei­en under Ame­ri­ka­ner­gru­va for å mine gru­ve­ar­bei­der­ne som døde under arbei­det for Store Nor­ske på Sval­bard siden 1916. I dag hol­der Store Nor­ske i samar­beid med Sys­sel­man­nen og Sval­bard Kir­ke en sere­mo­ni for de som døde i gruve 1 for 100 år siden.

Avli­vet isbjørn ble alle­re­de bedø­ved i 2016

Da isbjør­nen som ble avli­vet kl. 4 tid­lig på nyt­tårs­da­gen ble under­søkt ble det klart at det drei­et seg om en syv år gam­mel hannbjørn, men samt­idig var det en gam­mel kjen­ning.

Avlivet isbjørn, nyttårsdag 2020

Isbjør­nen som ble avli­vet på nyt­tårs­da­gen. Bil­de © Sys­sel­man­nen på Sval­bard.

Bjør­nen had­de vært i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en alle­re­de i noen dager i april 2016. Per­son­lig had­de jeg et lite møte med bjør­nen ved en hyt­te på Dia­ba­sod­den i Sas­sen­fjor­den da jeg gikk ut sent på kvel­den og plut­se­lig så ham helt i nær­he­ten. Da løp han alle­re­de bort. Mest sann­syn­lig var det det sam­me dyret som ble sett fle­re gan­ger ved for­skjel­li­ge hyt­ter i den­ne tiden.

Isbjørn, Diabasodden

Et bil­de fra bed­re dager: bjør­nen på sprang etter et møte ved en hyt­te i april 2016.
Mest sann­syn­lig er det det dyret som ble skutt nå.

Noen dager sene­re, den 22. april 2016, ble den­ne isbjør­nen plut­se­lig sett i fjæ­re i Advent­da­len, helt i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en og i et områ­de hvor det er mye tra­fikk av snøs­ku­te­re, ski­gåe­re og hun­de­s­le­der. Den­ne gan­gen ble bjør­nen snart bedø­vet og frak­tet ut til Kinn­vi­kaNord­aus­t­lan­det, i over­kant av 200 km fra Lon­gye­ar­by­en.

Isbjørn, Adventdalen

Isbjør­nen den 22. april 2016, soven­de i Advent­da­len ikke langt fra Lon­gye­ar­by­en.
Det er den­ne bjør­nen som ble skutt nå.

Det var alt­så den­ne bjør­nen som duk­ket opp igjen ved og til og med i Lon­gye­ar­by­en etter jul 2019. Fle­re for­søk å skrem­me ham bort med heli­ko­pter vis­te seg å være uten lang­va­rig suk­sess, og Sys­sel­man­nen bes­tem­te å avli­ve bjør­nen. Det­te skjed­de i Hanas­kog­da­len, omt­rent syv kilo­me­ter nord for Lon­gye­ar­by­en.

Aggres­siv opp­før­sel fra den­ne bjør­nen over­for men­nes­ker har jeg ikke hørt om.

Isbjørn, Adventdalen ved Longyearbyen

Bjør­nen ble bedø­vet og frak­tet ut i april 2016.

Muli­ghe­ten å bedø­ve bjør­nen og å frak­te den ut med heli­ko­pter ble vur­dert også den­ne gan­gen. Iføl­ge Sys­sel­man­nens med­del­el­ser lot det seg ikke gjø­re for­di nød­ven­di­ge spe­sia­lis­ter var ikke i Lon­gye­ar­by­en på grunn av jule­fe­riene.

Det er ingen over­ras­kel­se at saken blir møtt med mye offent­lig kri­tikk og fører til kon­tro­ver­si­el­le og til dels kraf­ti­ge dis­kus­jo­ner i sosia­le medi­er.

Isbjør­nen ble avli­vet

Nyå­ret begy­n­ner med tris­te nyhe­ter. Isbjør­nen som ble sett fle­re gan­ger i nær­he­ten av og til og med i Lon­gye­ar­by­en ble avli­vet av Sys­sel­man­nen kl. 4 tid­lig i dag (01. janu­ar).

Det var kort etter mid­natt at bjør­nen ble sett i Advent­da­len i nær­he­ten av byen etter at den forsvant i dår­lig vær i Bjørn­da­len på lør­dag. Til­syn­ela­ten­de klar­te Sys­sel­man­nen også den­ne gan­gen å skrem­me bjør­nen bort for­di den ble skutt noen timer sene­re i Hanas­kog­da­len, på nordsi­den av Advent­da­len.

Isbjørn, Longyearbyen sentrum

Isbjørn i Lon­gye­ar­by­en sen­trum (tors­dag mor­gen). Bil­de © Sys­sel­man­nen på Sval­bard.

Som Sys­sel­man­nen med­de­ler i en pres­se­mel­ding, var det ikke snakk om en akutt­si­tuas­jon. Tver­ti­mot ble isbjør­nens atferd over fle­re dager vur­dert og kon­klus­jo­nen var at myn­di­ghe­te­ne kun­ne ikke garan­te­re offent­lig sik­kert med de res­sur­sene som var tilg­jen­ge­li­ge. Det var grunn­la­get for bes­lut­nin­gen å avli­ve isbjør­nen.

Det ble også vur­dert å bedø­ve bjør­nen for å frak­te den len­ger bort fra Lon­gye­ar­by­en, men det var ikke aktu­elt for tiden for­di nød­ven­di­ge spe­sia­lis­ter var ikke til stede i Lon­gye­ar­by­en i juletiden.

Tilbake

Nyhetene er i fra 26.07.2021 klokken 19:43:28 (GMT+1)
css.php