Heder og ære for ‘offisielt’ å ha oppdaget Svalbard går uten tvil til nederlenderen Willem Barentsz, som seilte ut fra Holland i 1596, for å finne en rute til Kina. Han kom aldri til Kina, men til Bjørnøya, som fikk navnet etter besøket av Barentsz og kompani, som møtte en isbjørn der på sitt første besøk; bjørnen ble drept etter en lang, hard kamp. Barentsz ga øyen navnet ‘Beer Eyland’. Etter det nådde Barentsz Spitsbergen et sted nordvest. Det første landet de så kan ha vært Fuglehuken, nordspissen av Prins Karls Forland. Mange steder på nordvestkysten ble besøkt, og grunnet landskapets alpine karakter kalte Barentsz øyen for Spitsbergen, som betyr ‘spisse fjell’.
Hytten (1) som ble bygget for overvintringen på Novaja Semlja, tegnet av Gerrits de Veer.
De reise videre øst og måtte overvintre på nordvestkysten av Novaja Semlja. Under overvintringen døde mange menn, og Barentsz selv var blant dem. De andre kom seg tilbake til Nederland. Spor etter overvintringen i en hytte på Novaja Semlja har blitt funnet, men det er ingen arkeologiske spor som kan dateres tilbake til Barentsz sitt besøk på Svalbard.
Hytten, som ble bygget for overvintringen på Novaja Semlja, tegnet av de Veer. Barentsz døde raskt etter avreisen tidlig på sommeren 1597 av skjørbuk.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.