spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Lovénøyane: Juttaholmen

360°-Panoramas

Kongsfjord. Lové­nøya­ne: Jutt­ahol­men – vir­tu­ell pan­ora­ma­tur

Lové­nøya­ne: Jutt­ahol­men 1

Det fin­nes en grup­pe av små øyer i ind­re Kongsfjor­den kje­ne som Lové­nøya­ne, men de er kun kjent til få. Om som­me­ren, når flest folk som kom­mer hit i det hele tatt besø­ker Kongsfjor­den, er det ikke lov å gå i land eller til og med nær­me­re enn 300 m fra stran­da. Lové­nøya­ne er da hek­keom­rå­det til gjess og ærfugl, og de er bes­kyt­tet som fug­le­re­ser­vat. Bare noen forske­re fra Ny-Åle­sund besø­ker Lové­nøya­ne regel­mes­sig for å gjø­re forsk­nings­ar­beid med fugle­po­pu­las­jo­nene. Fug­le­ne blir mind­re og mind­re, siden øye­ne blir nå besøkt av isbjørn hvert år, som plynd­rer rede­ne. Tund­ra­hek­ker­ne er lett byt­te for rov­dyr som kom­mer frem til øye­ne.

Det er et åpent spørsmål om isbjørn har lært ny opp­før­sel; om det er til­pas­sing å spi­se fra fug­le­re­der på tund­raøy­er frem­for sel på isen, eller om Bar­ents­ha­vets popu­las­jon av isbjørn (som har vokst bestan­dig siden 1973 etter å ha blitt kraf­tig jak­tet på dit­til) beve­ger seg til­ba­ke til perife­r­iet nå, siden fle­re indi­vi­der befol­ker kje­r­neom­rå­de­ne. Sval­bards ves­t­kyst er perife­r­i­en, fra isbjør­ne­nes per­spek­tiv. Det er bare mulig å spe­ku­le­re, vi vet det ikke sik­kert. Kanskje det er litt av alt.

Lové­nøya­ne: Jutt­ahol­men 2

Siden vi kan bare besø­ke Lové­nøya­ne etter 15. august hvert år, har vi høst­lys. Med litt flaks har vi flott lys av den lave sola i time­vis over de berøm­te fjel­le­ne og isbree­ne rundt Kongsfjor­den.

Tund­ra­en har blitt befruk­tet i tus­en­vis av år av hek­ke­de fug­ler og man må beve­ge seg for­sik­tig rundt for å ikke øde­leg­ge vege­tas­jo­nen. Spe­sielt mose­ar­ter har dan­net tjuk­ke lag av orga­nisk mate­ria­le.

Lové­nøya­ne: Jutt­ahol­men 3

Lové­nøya­ne: Jutt­ahol­men 4

Lové­nøya­ne bes­tår av diver­se små øyer som alle har sine indi­vi­du­el­le egens­ka­per. Geo­lo­gisk sett er det del­vis laget av gam­le grunn­f­jells­ber­gar­ter (fin­kris­tal­li­ne kar­bo­na­ter, eller «mar­mor») og del­vis vak­ker rød Old Red sand­stein. Plei­sto­ce­ne isbre­er har etter­latt man­ge flyt­te­blok­ker på øye­ne.

Jutt­ahol­men, som den­ne øya er kalt, er nevnt etter hus­hol­de­ren til Gun­nar Isach­sen, som var leder for eks­pe­dis­jo­nen som kar­to­grafer­te og nevn­te øya i 1909 eller 1910. Sånn ble det gjort da, tide­ne har for­an­d­ret seg.

Det sies at Ernest Mans­fiel­ds berøm­te Nort­her Explo­ra­ti­on Com­pa­ny (NEC) drev med breks­je­drift på Jutt­ahol­men. NEC er kjent for å ha dre­vet mar­mor på Blom­strand­hal­vøya («Marb­le Island»). Breks­je er et sedi­ment som er ikke av høy øko­no­misk ver­di og det er van­ske­lig å fore­stil­le seg men­in­gen med å dri­ve stein­brudd på den lil­le og kre­ven­de øya Jutt­ahol­men. De kan ikke ha fått ut store meng­der, kanskje noen få tonn, om noe i det hele tatt. I mot­set­ning til man­ge and­re steder på Sval­bard der NEC var aktiv, byg­get de ikke hyt­te på Jutt­ahol­men. Det fin­nes noen syn­li­ge res­ter etter et gam­melt leir­sted øverst på øya som kan ha vært brukt som innkvar­te­ring med lite kom­fort NECs arbei­de­re. Man­gel på drikkevann var kun ett av man­ge pro­ble­mer.

Lové­nøya­ne: Jutt­ahol­men 4

Hyt­ta som står på Jutt­ahol­men ble byg­get i 1954-55 av folk fra Ny-Åle­sund, så den er yng­re enn akti­vi­te­te­ne til NEC. Den ble hove­dsaklig byg­get for fritids­ak­ti­vi­te­ter. Nå er forske­re fra Ny Åle­sund de enes­te som bru­ker den­ne hyt­ta mer eller mind­re regel­mes­sig.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 25.08.2020 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php