Grønlandssel

Grøn­lands­sel

Bes­kri­vel­se: Grøn­lands­se­len er med sin leng­de på 1,70-1,80 m og en vekt på 120-140 kg en mid­dels stor sel. Utvokst grøn­lands­sel har et karak­te­ris­tisk kjen­ne­tegn på pel­sen som i det vesent­li­ge er sølv­far­get. Mar­ke­rin­gen oppe på ryg­ge­ne ligner en sadel og strek­ker seg nedo­ver beg­ge side­ne av dyret. Den­ne mar­ke­rin­gen er spe­sielt utpre­get hos hann­dy­re­ne. Hodet er også del­vis sort.

Grøn­lands­sel som pent frem­vi­ser mar­ke­rin­gen på ryg­gen.

Den enkles­te måten å gjenk­jen­ne en grøn­lands­sel på er dens oppfør­sel: man ser dem nes­ten all­tid i flok­ker i dri­vi­sen hvor de svøm­mer og plas­ker, man­ge gan­ger langt ute. I fjor­de­ne ser man dem sjel­dent.

Flok­ker av Grøn­lands­sel i åpen dri­vis ved Spits­ber­gens sør­lig ves­t­kyst, sen juni.

Utbredelse/vandringsmønster: Grøn­lands­se­lens utbr­e­del­se er i Nord-Atlan­te­ren fra New­found­land over Vest- og Øst­grøn­land til Barents­ha­vet. De opp­hol­der seg van­lig­vis i nær­he­ten av dri­vi­sen.

Bio­lo­gisk: Grøn­lands­se­len har en stor varias­jon av fisk og skall­dyr på meny­en og kan dykke ned til 200 m for å fin­ne næring. Paring fore­går i janu­ar eller febru­ar. Etter en hvi­let­id på fle­re måne­der begyn­ner egget å utvik­le seg slik at den lil­le, unge selen på 85 cm fødes på isen i janu­ar eller febru­ar året etter. Den hvi­te pel­sen har gitt ungen nav­net kvi­tun­gen. Den suger melk bare i tolv dager, men leg­ger dag­lig på seg opp­til to kilo­gramm. Etter det­te blir den ytter­li­ge­re to uker på isen for å skif­te pel­sen fra føds­e­lens hvi­te pels til den nye ekke­te pel­sen, før den sklir ned i van­net. Aller­e­de på slut­ten av lak­tas­jons­t­i­den (pat­te­fa­sen) parer moren seg på ny.

Det ende­li­ge møns­ter­et på pel­sen får han­nen etter sju år og hun­nen etter tolv år. Hvis den grei­er å hol­de seg unna sine vers­te ender; isbjørn, håk­jer­ring og spekkhog­ger, kan de bli opp til 35 år gam­le.

Grøn­lands­se­ler på isflak. Sør­ve­st­kys­ten av Spits­ber­gen, slut­ten av mai.

Annet: Grøn­lands­se­len besto opp­rin­ne­lig, glo­balt sett, av man­ge mil­lio­ner dyr, men det ble dre­vet indus­tri­ell rov­drift på dem over fle­re hundre år. Det antas lik­e­vel at det fort­satt fin­nes minst sju mil­lio­ner av dem. I dag fan­ges det fle­re 100 000 dyr hvert år, de fles­te i Cana­da.

←Til­ba­ke