Lågøya

Gener­elt: «Lågøya», alt­så «Lavøya», er et navn som bes­kri­ver øyen godt.

Ves­t­siden av Lågøya inklu­dert nordspis­sen som heter Purchas­ne­set er ver­net: her er det ferd­sels­for­bud, inklu­dert far­van­net langs kys­ten, hvert år 15. mai – 15. august.

For mer og detal­jert info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Lågøya, med Nord­aus­t­lan­det i bak­grun­nen.

Geo­lo­gi:
For det mes­te defor­mer­te, ikke meta­mor­fe sedi­men­ter (kvart­sitt og kar­bo­na­ter) som til­hø­rer grunnf­jel­let (tid­lig i pro­tero­zoi­kum-fasen), med lik­he­tstrekk til Sorg­fjord, Murch­ison­fjord og Lom­fjord-områ­de­ne (nord­lig i Hin­lo­pen Stre­tet). Del­vis dia­bas (fra tid­lig Jura, i slutt­fa­sen av Kritt).

Far­ge­ri­ke stri­per som føl­ge av ulike kvart­sit­ter og dolo­mitt­ber­gar­ter.

Anbe­falt bok for vide­re, lett­for­døye­lig lesing (vir­ke­lig!), med informas­jon om geo­lo­gi og lands­ka­pet på Sval­bard.

Lands­kap: Ter­ren­get på øyen er for det mes­te flatt, med lave åser. Enkel­te lagu­ner og inns­jøer med variert stør­rel­se pre­ger lands­ka­pet. Brat­te daler med fler­far­ge­de kvart­sitt­ber­gar­ter for­mer vak­re, rose­li­gnen­de struk­turer i fjells­i­de­ne. Stren­de­ne er dek­ket av driv­ved, men også plas­tik­kres­ter som bekla­ge­lig­vis er blitt skylt inno­ver strand­so­nene som føl­ge av strøm­nin­ger i havet.

Res­te­ne av et reins­dyr som led en sak­te død etter den viklet seg inn i et fis­ke­garn, som ble skylt opp på stran­den på Lågøya.

Flo­ra og Fau­na: Lågøya har et goldt lands­kap med lite vege­tas­jon. Noen gan­ger opp­hol­der Polarsvøm­mes­ni­pene seg ved inns­jøe­ne, mens Ærfug­le­ne er et van­lig syn langs kys­ten. En av Sabi­ne­måkens svært få hek­keplas­ser er loka­li­sert på Lågøya. Hval­ros­sen opp­hol­der seg også i områ­det, men er van­lig­vis i fåtall.

His­to­rie: Det er sjel­den Lågøya har blitt besøkt. På tross av det­te, over­vin­tret Nor­ske fang­st­menn på øya en håndfull gan­ger ved begyn­nel­sen av 1900-tal­let.

Hyt­ta i Moll­buk­ta, på øst­kys­ten av Lågøya.

←Til­ba­ke