Isøyane: Nordre Isøya

Isøya­ne er en liten øygrup­pe som lig­ger uten­for Spits­ber­gens ves­t­kyst, ikke langt fra Tor­ellbrea­ne, mel­lom Horn­sund og Bell­sund. Den­ne kyst­stri­pen er vel­dig eks­po­nert og det fin­nes man­ge far­li­ge grun­ner og skjær. Den får sjel­dent besøk av turis­ter eller and­re. Men hvis du skul­le kom­me dit en gang på en god­værs­dag, så vil det helt klart løn­ne seg, for­di natu­ren kan være vel­dig vak­ker her.

Pano 1 – Isøya­ne: Nord­re Isøya

Her er vi i land på Isøya­ne, eller, mer nøyak­tig, på Nord­re Isøya. Den er mind­re enn en kilo­me­ter i sin lengs­te utst­re­k­ning. Ved siden av den fin­nes bare en hol­me på 500 meter og man­ge stein og grun­ner. Litt over en kilo­me­ter bor­te lig­ger Tor­ellkjeg­la, et more­neom­rå­de mel­lom Tor­ellbrea­ne på Spits­ber­gen.

Pano 2 – Isøya­ne: Nord­re Isøya – lang­grunnt far­vann

Her ser vi at far­van­net rundt Isøya­ne er lang­grunt. Det var fak­tisk ikke lett å fin­ne en plass som gjor­de det mulig å gå i land.

Pano 3 – Isøya­ne: Nord­re Isøya – kys­ten

Det fin­nes vak­re stren­der, men nes­ten alle har man­ge stein og vel­dig grunt vann. Det er et vids­trakt slettel­ands­kap av stein rett under vann, noe som gjør øyene van­skel­ig å kom­me seg til spe­sielt ved lav­vann.

Pano 4 – Isøya­ne: Nord­re Isøya – Tun­dra og fug­le­re­ser­vat

Men det er bare bra at natu­ren har skapt litt natur­lig bes­kyt­tel­se av Isøya­ne og and­re småøy­er av den­ne typen, for her hek­ker man­ge fug­ler om som­me­ren i store antall. Det er først og fremst ærfugl, rød­nebb­ter­ne, fjæ­re­p­lytt, polarsvøm­mes­ni­pe og små­lom som har slått seg ned her i bety­de­li­ge meng­d­er. Gjøds­lin­gen fra fug­le­ne har ført til et tykt tep­pe av moser som dan­ner en vel­dig grønn og rik type tun­dra. Det er helt klart at her gjel­der det å beve­ge seg med stor for­sik­ti­ghet og å hol­de seg full­sten­dig unna sen­si­ti­ve steder med tjukk og våt vege­tas­jon!

Isøya­ne er fug­le­re­ser­vat, noe som betyr at det er full­sten­dig ferd­sels­for­bud der fra og med 15. mai til og med 15. august. Det­te inklu­de­rer far­van­net 300 meter ut fra kys­ten.

I gam­le dager plei­de fang­st­folk å besøke Isøya­ne og lignen­de øyer, som Dunøya­ne (som lig­ger ikke langt bor­te) for å san­ke dun, noe som gav kjærk­om­ne eks­tra inn­tek­ter rett før hjem­rei­sen til fast­lan­det.

Pano 5 – Isøya­ne: Nord­re Isøya – det høy­es­te fjel­let 🙂

Det kan selv­føl­ge­lig ikke være snakk om fjell på den lil­le, fla­te Nord­re Isøya – den­ne fla­te åsen er bare 16 m høy iføl­ge kar­tet! Men utsik­ten er lik­e­vel nyde­lig.

← Til­ba­ke