Generelt: Den lille øyen Amsterdamøya ligger i det nordvestre hjørnet av Svalbard, like nord for Danskøya. Amsterdamøya er kjent for sin hvalfangsthistorie.
Amsterdamøya sett fra sørøst, med lavlandet Smeerenburg i forgrunnen.
Geologi: Grunnfjell. Metamorfe bergarter som gneiss, fyllitt og glimmerskifer dominerer her. Sterk landheving under dannelsen av nordatlanterriften i sen-kritt og tidlig tertiær. Lavlandet i sørøst er dekket med morenemateriale fra sen-pleistocen.
Steinete, grunn kystlinje nord for Smeerenburg.
Landskap: Det meste av Amsterdamøya består av et lite fjellplatå med bratte steinklipper og et undulerende platå på toppen med en makshøyde på rundt 472 meter. Bare den sørøstlige delen har noen kvadratkilometer med lavland, som er dekket av gjørmete sand og steiner. Det kan være ganske vått her tidlig på sommeren. Det er mange innsjøer og laguner nær kystlinjen, og det er to isbreer på øyen.
Lagune på Amsterdamøya. Danskøya i bakgrunnen.
Plante- og dyrlive: Vegetasjonen er ganske karrig og består for det meste av mose og lav. Skjørbuksurter og fjellsyre vokser i overflod på klipper nær fuglekolonier. Steinkobber hviler noen ganger på steiner nær den eksponerte kystlinjen ved lavvann. Vær på utkikk etter noen fuglearter du kanskje ikke forventer å finne i lagunene, dette virker som stedet å være for bortkomne fugler. Islom og svømmesnipe er blant artene som har blitt sett her. Svalbard-reinsdyr og polarrev streifer i lavlandet, og det er ikke uvanlig å se isbjørner på vandring her. Noen ganger kan hvalrosser ses mens de hviler langs kysten nær spekkovnene i Smeerenburg.
Hvalross langs kysten nær en spekkovn i Smeerenburg, Amsterdamøya.
Historie: Amsterdamøya er kjent for sin hvalfangststasjon “Smeerenburg”, som ble bygget av de nederlandske hvalfangerne på 1600-tallet på det sørøstlige punktet på øyen. Åtte handelsstasjoner fra ulike nederlandkse byger var aktive her og hadde minst en dobbel ovn komplett med to bygninger hver. Tidvis var også et dansk selskap involvert i aktiviteten her. Fra vest til øst har vi rekkefølgen på eierne av ovnene: Hoorn/Enkhuizen, Delft, danskene, Veere, Vlissingen, Middelburg og Amsterdam. Det var tilsammen 16 eller 17 hus og et lite fort, antagelig et våpenlager, i Smeerenburg, som direkte oversatt betyr «spekkby». I storhetstiden rundt 1620 var det opptil 200 menn som arbeidet i Smeerenburg i noen hektiske sommeruker. Sporene etter spekkovnene kan fortsatt ses I området. På slutten av 1620-tallet ga hvalfangst mindre profitt, og aktiviteten døde ut med tiden helt til Smeerenburg til slutt ble forlatt rundt 1660.
Spekkovn i Smeerenburg, Amsterdamøya.
I 1633-34 lyktes det et mannskap på 7 å overvintre her. Dette var den første planlagte europeiske overvintringen på Spitsbergen. Et nytt forsøk ble fjort i 1634-35, men da omkom hele mannskapet på 7 mann. Til sammen 101 graver har blitt funnet av arkeologer i lavlannet på øyen, ikke langt fra Smeerenburg.
Hvalfangergrav på Amsterdamøya.
Nesten som på 1600-tallet: Et nederlandsk seilskip, SV Antigua, forankret i Smeerenburg. Spor etter spekkovner i forgrunnen.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.