spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  
Marker

Tempelfjorden - Sassenfjorden

Kart: Tempelfjorden - Sassenfjorden

GD = Gipsdalen, T = Tunabreen, VP = Von Postbreen, F = Fredheim, S = Sassendalen, DG = De Geerdalen, D = Diabasodden, L = Longyearbyen

Generelt: Den vakre, innerste delen av Isfjorden. Ettersom Tempelfjorden er svært vakker og ligger nær Longyearbyen, er den et populært mål for dagturer om vinteren (mars-tidlig mai) med snøskuter eller hundeslede, og om sommeren med båtturer. Landet øst for Tempelfjorden er dekket av breer. Navnene er noe forvirrende: fjorden kalles Tempelfjord i indre deler og Sassenfjord lengre vest, til den flettes sammen med Billefjorden. Sassenfjorden er en forlengelse av det store dalsystemet Sassendalen, og Tempelfjorden var en sidedal inn i denne før den ble oversvømt av sjøvann.

Guidebok: Svalbard - Norge nærmest Nordpolen

For mer og detaljert info: guideboka Svalbard – Norge nærmest Nordpolen.

Tempelfjorden er let å nå med snøskuter fra Longyearbyen i mars og April, og det er et vakkert sted uansett årstid. Ta en titt her for å få et inntrykk av stedet:
Tempelfjorden april 2013
Tempelfjorden mai 2013

Glacier front in the inner Tempelfjord

Brefront av Tunabreen i indre Tempelfjorden.

Geologi: For det meste sedimenter fra overgangen perm-karbon. Karbontiden har etterlatt seg karbonater, evaporitter (anhydritt/gips) og klastiske sedimenter, mens de overliggende perm-sedimentene vanligvis er ganske iøynefallende grunnet sine harde (‘klippedannende’) kalksteinsformasjoner (Kapp Starostin formasjonen). På sørsiden av de indre dalstrøkene finnes eksponerte leire/silt- og sandstein fra trias. Sedimentlagene rett under grensen mellom perm og trias finnes ikke på Svalbard, så her er det bare en diskordans (eller hiatus). Sedimentene faller stort sett mot sørvest.

Billefjorden forkastningssone skjærer gjennom inngangen til fjorden og forflytter bergarter fra øvre paleozoikum/mesozoikum nord og sør for forkastningen, selv om forkastningen selv var mest aktiv under dannelsen av grunnfjellet (pre-karbontiden, om ikke eldre). Vakre folder og forkastninger er synlig i Billefjorden, øst for De Geerdalen og i indre deler av Nordenskiöld Land (landet mellom Isfjorden og Bellsund).

Lag med gips, Kapp Schoultz

Gips nær Kapp Schoultz. Tempelfjellet i bakgrunnen.

På sørsiden av Tempelfjorden finner vi stedvis diabasintrusiver fra sen-jura til kritt som tilhører den samme intrusivserien som er vanlig på østsiden av Svalbard (Hinlopenstretet, Barentsøya og Edgeøya, Tusenøyane etc.). Fordi bergarten er relativt hard danner den ofte iøynefallende klipper som ved Diabasodden. Klippen er hjem til polarlomvier, teister og lundefugler. I De Geerdalen, ligger det fine fossefallet Hyperitfossen over en diabasklippe (her ligger gjess på toppen av klippen, hold avstand under hekkesesongen).

Landskap: Det vakre midtpunktet, ved siden av fjellet Tempelfjorden har navnet sitt fra, er Tunabreen, isbreen innerst i Tempelfjorden. Panoramabildene nedenfor vil tydelig vise deg hvorfor dette er tilfellet.

Som på andre steder danner de harde karbonatene fra permtiden utstikkende klipper i fjellskråningene, som har blitt skjært igjennom av erosjon, med utstikkende steintårn som resultatet. Et av de vakreste fjellene på Svalbard er Tempelfjellet på norsiden av fjorden med samme navn (Skansen på østsiden av Billefjorden er også svært vakker). I de innerste delene av Sassenfjorden ligger den kalvende brefronten ved Tunabreen og Von Postbreen. Kysten består for det meste av bratte klipper og skråninger, men her finnes også flotte strandvoller på kystsletter på nordsiden av Bjonahamna.

På sørsiden av fjorden, hvor sedimentene fra triastiden er eksponert grunnet sørvestlig fallretning på sedimentlagene, er skråningene mindre spektakulære og mindre formet av erosjon, i det minste sammenlignet med standarden satt ved det praktfulle Tempelfjellet. Dette betyr ikke at landskapet her ikke er flott å se på, det byr på mange flotte turmuligheter med vakre utsikter. Et godt turområde er Diabasodden, hvorfra man kan gjøre mange dagsturer i området fra lette gåturer til mer krevened fjellturer.

Plante- og dyreliv: Det er mange fugleklipper på de bratte klippene i området. Diabasodden på sørsiden av Tempelfjorden er let tilgjengelig og byr på et fint tverrsnitt av områdets biologi: Hekkende polarlomvier og lundefugler, og polarrever og reindsyr er aldri langt unna (hold avstand fra hekkende fugler, særlig gjessen som ofte bor på toppen av klippen!). Og hvis du tror du aldri vil få se enisbjørn så nære Longyearbyen, må du tro om igjen…

Historie: Jeg vet ikke om noen synlige spor etter hvalfangsttiden, men de må ha vært i området, og det var også pomorene, som har etterlatt seg synlige spor. Sent på 1800-tallet begynte norske fangstmenn å bruke området intensivt. Hilmar Nøis ble en legend allerede i sin levetid, og bygde hjemmet sitt på Fredheim i munningen på den store Sassendalen – en av få jakthytter med to etasjer på Svalbard, som ble et koselig hjem så snart Nøis kone flyttet inn (den første ble raskt sinnsyk under Svalbardvinteren. Men kone nummer to, Helfrid Nøis, likte seg tydeligvis der, og bodde flere år på Fredheim sammen med Hilmar før de pensjonerte seg). Klikk her for en panoramatur rundt Hilmar Nøis berømte hytte på Fredheim.

Et forsøk på å utvinne gips ble gjørt på Kapp Schoultz på sørsiden av Sassenfjorden, og spor etter driften kan fortsatt ses. Det kom ikke langt, og forekomsten viste seg å være verdiløs økonomisk sett.

Spor etter forsøk på gruvedrift i en gipsgruve ved Kapp Schoultz.

Spor etter forsøk på gruvedrift i en gipsgruve ved Kapp Schoultz.

Tilbake

Siste modifikasjon: 29.03.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php