spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSvalbard infosideDyreliv → Ærfugl

Ærfugl

Ærfuglen sees ofte ved kysten og nesten året rundt. Den er lett gjenkennelig.

Common eider ducks, Forlandsund

Ærfugl. Stegg til venstre, 3 hunner og en kylling til høyre.

Beskrivelse: Ærfuglen er en stor dykkeand (lengde 58 cm, vekt 1,2-2,8 kg). Hann og hunn er klart forskjellige fra hverandre (se bilde).

Ærfugl er vanskelig å forveksle med andre arter på Svalbard. Et unntak er praktærfuglene, som er mye sjeldnere og som av og til gjemmer seg i en større okk av ærfugler. Særlig hunnene er vanskelig å skille fra hverandre, kyndige observatører klarer dette ved å se på detaljer på hodet. Hos hannen er Ærfuglenes rygg hvit, praktærfuglens er svart – et sikkert kjennetegn som hjelper til å skille artene fra hverandre.

Utbredelse/Migrasjon: Ærfugler finnes rundt Arktis og Sub-Arktis. For det meste tilbringer de vinteren i hekkeområdene, bare populasjonene lengst nord vandrer sørover. Ærfugler fra Svalbard overvintrer antageligvis for det meste i Nord-Norge og på Island.
På Svalbard er ærfuglen veldig utbredt, særlig på vest- og nordkysten og i sørøst. Den hekker helst i tette kolonier på små, flate øyer som blir utilgjengelige for fjellrev når isen sprekker. I de siste årene skaper isbjørn som plyndrer reirene store problemer for Ærfugl og gjess på slike øyer også på vestkysten.

Biologi: Pardannelsen skjer allerede om høsten, og parene forblir ofte sammen over flere år, men ikke livet ut. Hekketiden begynner så fort hekkeområdene blir frie for snø (slutten av mai til begynnelsen av juni). Hunnen bygger reiret, en grunn grop i tundraen som fôres med isolerende dun. Det legges vanligvis mellom fire og seks egg, av og til flere. Det kan også hende at to hunner deler på et reir. Den velkamuflerte hunnen ruger i mellom 24 og 26 dager og tærer i denne tiden på fettereserver i stedet for å spise. Hannene forblir først i nærheten, men når svingfjærene felles, holder de seg ofte i store grupper ved de ytterste skjærene. Så fort ungene har klekket, går de i vannet med moren og blir der, nær kysten, til sensommer eller høst.

Store «barnehager» er typisk for ærfugler: Få hunner passer på mange unger.

Annet: Populasjonen på Svalbard antas å ligge mellom 13 500 og 27 500 hekkepar, pluss et større antall gamle og unge fugler som ikke hekker. Tidlig på 1900-tallet samlet fangstmenn dun i stort omfang fra reirene, noe som fremdeles skjer i dag, dog i mindre grad enn før. Når det gjøres riktig har det ikke noen konsekvenser for fuglene. Nå til dags er ærfuglene og mange viktige hekkeområdene deres beskyttet som fuglereservater. En stor del av eggene og ungene blir offer for polarmåker og fjellrev. Isbjørn, som oppholder seg ved hekkeområdene om sommeren, liker å leve av eggerøre i perioder, slik at hekkesesongen blir et tap for ærfuglene.

Som med andre fuglearter må man være varsom under hekketiden og unngå å forstyrre hunnene (noe som dessverre er vanskelig på grunn av hunnenes kamuflasje), slik at eggene ikke blir frokost for polarmåke og fjellrev.

Tilbake

Siste modifikasjon: 19.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php