Haudegen

Haudegen 1: basen

Haudegen-basen var den mest berømte tyske militære værstasjonen i Arktis under andre verdenskrig. Værdata var en viktig ressurs for de militære. Sivile værstasjoner var ikke operative under krigen, så tyskerne satte opp sine egne meteorologiske stasjoner i prekære områder. Selv i 1944, på en tid da de manglet det meste i Tyskland, satte man opp flere værstasjoner i Arktis. Disse hadde utstyr som andre enheter bare kunne drømme om å få. Mannskapet på Haudegen-basen ble transportert til Wordiebukta i Rijpfjorden på Nordaustlandet i en u-båt. Et skip i overflaten ledsaget dem og fraktet alt utstyret deres. Beliggenheten skulle være så avsidesliggende som mulig for å unngå å bli oppdaget.

Navnet Haudegen er en avledning av etternavnet til lederen på stasjonen, Wilhelm Dege. Denne fremgangsmåten var vanlig for å komme opp med et navn til slike stasjoner. Haudegen betyr noe som ´krigshest´ på tysk.

Haudegen 2: basen

Overvintringen gikk fredelig for seg; de fikk bare besøk av en og annen isbjørn. Etter krigen holdt mannskapet fra Haudegen kontakten med norske myndigheter og forsynte dem videre med værdata. Ryktene om at de ble glemt bort på den fjerne stasjonen stemmer ikke, men norske styrker hadde viktigere oppgaver i månedene etter krigens slutt enn å hente tyske soldater ned fra Nordaustlandet. Først 3. september 1945 ankom et norsk fartøy Wordiebukta. Da Wilhelm Dege overga seg neste dag, gjorde han det som den aller siste tyske militære lederen som fremdeles var på posten sin. Tyskerne i Wordiebukta var bare glad til. De hadde sett fram til å bli henta og sendt hjem til familiene sine. Sammen med nordmennene la de inn en typisk arktisk feiring med rikelig med alkohol involvert.

Hovedbygningen, en ”papphytte”, har fått gjennomgå av vær og vind i årenes løp, men den står stadig. Den ble fredet i 2010, så nå er det ikke tillatt å gå for nærme eller å gå inn i den. Det råtne gulvet ville nok ikke vært i stand til å tåle det heller. Som du kan se på disse panoramabildene, fikk bygningen et nytt tak i 2016.

Haudegen 3: Utkikksposten

I bakken rett bak stasjonen var det en utkikkspost. Her kan man gjemme seg bak steiner, men selv ha god oversikt i alle retninger.

Haudegen 4: Utkikksposten

Wilhelm Dege var opprinnelig geograf, og han følte seg mer som en vitenskapsmann enn som soldat. Han gjennomførte flere lange ekskursjoner for å samle inn geografiske data om området. Mulighetene hans var begrensede, og han endte ikke med vitenskapelige funn av større betydning. Slik som med alle andre stedsnavn gitt av tyske styrker under krigen, ville heller ikke norske kartmyndigheter anerkjenne navnene Wilhelm Dege ga til stedene han besøkte.

← Tilbake