Når du kommer inn i Hornsund vil du ha Gåshamna på styrbord side, ettersom det er på sørsiden av fjorden. Om Gåshamna referer til gjess som kan ha vært der når stedet fikk sitt navn, et skip, fra den nederlandske byen Goes eller østeriske familien Goess på 1800-tallet, er ikke lengre kjent – første gangen navnet dukket var på et østerisk kart tegnet av Sterneck og publisert i 1874. Men det som er velkjent er at Gåshamna har gode muligheter for ankring rett under kysten og det gir ofte god nok beskyttelse fra sterke øst-vest vind som er veldig vanlig i Hornsund, som tillater ilandstigninger i forhold som gjør det umulig alle andre plasser.
Dette visst de som drev med hvalfangst allerede tidlig på 1600-tallet og etablerte fangststasjoner på begge sider av Gåshamna. De jaktet på «den rette hvalen», som vi kjenner til som Grønlandshval i dag, og lot imponerende bein ligge igjen i store numre for å blekne i flere hundre år i midtnattsol og polarnatt.
Dette panoramabildet viser vestdelen av bukta Gåshamna.
En norsk fangstmann byggde ei hytte tidlig på 1900-tallet rett på en spekkovn fra 1600-tallet. I dag ville dette være fullstendig uakseptabelt, men på denne tiden var det rett og slett en god plass for å bygge ei fangsthytte. Denne kombinasjonen av kulturminner fra hvalfangertiden og ei hytte fra fangstmannsperioden er ganske unik.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.