Kapp Linné: Isfjord Radio

Kapp Lin­né med den gam­le stas­jo­nen Isfjord Radio lig­ger på Spits­ber­gens ves­t­kyst ved inn­gan­gen til Isfjor­den.

Det fin­nes også en side om Kapp Lin­né og områ­det rundt opp til Fest­nin­gen her. Den­ne siden hand­ler ikke om omgi­vel­se­ne, men om sel­ve Kapp Lin­né, den gam­le radiostas­jo­nen Isfjord Radio og dens his­to­rie.

Kapp Lin­né (2009).

Den førs­te pan­ora­ma­utsik­ten er over Kapp Lin­né, med vid utsikt over Isfjor­den – du kan så vidt skim­te Alk­hor­net på den and­re siden – og det åpne havet. Like ved lig­ger en selvs­kudd­fel­le for isbjørn: Manns­ka­pet på stas­jo­nen jak­tet også isbjørn på frit­i­den, så len­ge det var til­latt. Isbjør­nen har vært total­fre­det på Sval­bard siden 1973.

Kapp Lin­né er det fla­te for­lan­det der Isfjor­dens sør­li­ge bredd bøy­er søro­ver og går over i ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen. Kapp Lin­né er opp­kalt etter den berøm­te svens­ke bota­ni­keren Carl von Lin­né, som selv aldri reis­te til Spits­ber­gen.

Kapp Lin­né: natur og min­ner

Kapp Lin­né er et fan­tas­tisk vak­kert sted. Ikke det man­ge kan­skje for­bin­der med det spek­ta­kulæ­re Ark­tis, med sine for­rev­ne fjell, ville isbre­er og dype fjor­der, men en natur som kan­skje er vær­hard, men som ellers er vak­ker på en stil­le, litt til­bake­hol­den måte. Den lang­strak­te kyst­s­let­ta har mye å by på når det gjel­der lands­kap, og de man­ge små våt­mar­kene og inns­jøe­ne er hek­keplas­ser for man­ge fug­ler. Det­te er natur­lig­vis inter­es­sant for isre­ven, og det er også mye rein på den vids­trak­te tun­draen. En og annen isbjørn strei­fer også rundt i områ­det, noe jeg har hatt gle­den av å opple­ve fle­re gan­ger. Gener­elt om mine opp­le­vel­ser og min­ner – jeg til­la­ter meg en liten dig­res­jon, men jeg har et per­son­lig for­hold til det­te vak­re stedet: Jeg job­bet på det lil­le hotel­let en vår i 1999. Det er selv­føl­ge­lig len­ge siden, men det var en spen­nen­de og her­lig tid, og min­nene er kjæ­re for meg. Både natu­ren og men­nes­kene der har for­met hva Spits­ber­gen betyr for meg den dag i dag. Men det er selv­føl­ge­lig bare i for­bi­f­ar­ten, selv om jeg kun­ne fylt noen fle­re sider med min­ner fra den tiden 🙂 …

Besøk (1999).

Isfjord Radio

Den tid­li­ge­re stas­jo­nen Isfjord Radio lig­ger på Kapp Lin­né. Den førs­te nor­ske radiostas­jo­nen «Spits­ber­gen Radio» holdt til på Fin­nes­et i Grønfjor­den fra 1911, der det aller­e­de lå en norsk hval­fangst­s­tas­jon. Radio- og værst­as­jo­nen på Fin­nes­et var i drift frem til 1930 og ble deret­ter flyt­tet til Lon­gye­ar­by­en i noen år. I 1933 ble den nye stas­jo­nen byg­get på Kapp Lin­né, der ter­ren­get var mer guns­tig: Den helt frie utsik­ten mot sør muliggjor­de en mer påli­te­lig radio­for­bin­del­se med det nor­ske fast­lan­det. Stas­jo­nen had­de til å begyn­ne med et manns­kap på fire. I 1941 ble Isfjord Radio, i lik­het med alle and­re boset­nin­ger på Spits­ber­gen, eva­kuert på grunn av kri­gen, og i 1942 ble stas­jo­nen øde­lagt av tysker­ne, men i juli 1945 ble den vik­ti­ge radio­drif­ten gje­nopptatt, til å begyn­ne med i en pro­vi­so­risk hyt­te («Gam­melstas­jo­nen»). I 1946 ble det byg­get en ordent­lig stas­jon, som ble ombygd og utvi­det i 1957. Fra 1956 til 1976 had­de Isfjord Radio et manns­kap på 18 per­soner! Antal­let ble imid­lert­id redu­sert til fire fra 1976 og til tre i 1995.

De store anten­ne­ne i kveldsly­set. I dag har de ingen funk­s­jon.

Isfjord Radio sto len­ge for all tele­kom­mu­ni­kas­jon mel­lom Lon­gye­ar­by­en og Ny-Åle­sund og omver­de­nen. Dis­se byg­de­ne var knyt­tet til Isfjord Radio via radio­relé­an­ten­ner. De to anten­ne­ne mel­lom Lon­gye­ar­by­en og Isfjord Radio eksis­te­rer fort­satt og er godt syn­li­ge: Den ene er plas­sert på Ves­t­pyn­ten, i fjæra vest for fly­plas­sen i Lon­gye­ar­by­en, og den and­re på en fjell­rygg på Kapp Sta­ros­tin, øst for Kapp Lin­né.

Pan­ora­ma: anten­ne­ne

Det­te pan­ora­ma­et viser de store, gam­le para­bol­an­ten­ne­ne. De har ikke len­ger noen funk­s­jon, men de er en fre­det kul­tur­min­ne. Fug­le­re­ser­va­tet lig­ger i umid­del­bar nær­het i den and­re ret­nin­gen, men det var selv­sagt ingen fug­ler der da bil­det ble tatt (april), og fred­nin­gen trer først i kraft 15. mai (frem til 15. august).

I 1999 ble Isfjord Radi­os tekno­lo­gi moder­nis­ert slik at den kun­ne dri­ves auto­ma­tisk. En tekni­ker var fort­satt på plass i noen år, men han had­de ikke så mye å gjø­re under nor­mal drift.

I 2004 ble den fiber­op­tis­ke kabelen mel­lom Spits­ber­gen og Nor­ge inn­viet, slik at Spits­ber­gens bygd­er har vært godt for­synt med kom­mu­ni­kas­jon siden den gang. Det drei­er seg ikke bare om raskt inter­nett og et påli­te­lig mobil­nett, men frem­for alt om trans­port av store data­meng­d­er i sann­tid i beg­ge ret­nin­ger fra SvalSat-bak­ke­stas­jo­nen på Pla­tå­berg.

Etter at den­ne fiber­op­tis­ke kabelen kom på plass, har Isfjord Radio i stor grad blitt over­flø­dig som radiostas­jon. Radio Bodø bru­ker fort­satt stas­jo­nen til å fjern­kom­mu­nis­e­re med skip i regio­nen via VHF, men den gam­le tekno­lo­gien, inklu­dert den store sør­vend­te para­bol­an­ten­nen, er i ettert­id redu­sert til et his­to­risk monu­ment. Isfjord Radio har lik­e­vel fort­satt teknisk betyd­ning uto­ver mari­tim kyst­ra­dio, for eks­em­pel for fly­sik­ker­he­ten.

Noen av Isfjord Radi­os man­ge anten­ner er fort­satt i bruk.

Ark­tisk vill­marks­ho­tell Kapp Lin­né

I 1996, i førs­te omgang par­al­lelt med drif­ten av den da fort­satt beman­ne­de radiostas­jo­nen, star­tet pros­jek­tet med å utnyt­te de etter hvert over­flø­di­ge bygn­in­ge­ne til turist­for­mål. Hotel­let «Kapp Lin­né» ble eta­blert, som til å begyn­ne med ble dre­vet av Telen­or, som også had­de ans­va­ret for sel­ve stas­jo­nen. «Telen­or-æraen» tok imid­lert­id slutt etter 1999. I førs­te omgang over­tok den da store tur­ope­ra­tø­ren SPOT («Sval­bard Polar Tra­vel») drif­ten (SPOT ble sene­re fus­jo­nert inn i Spi­Tra (Spits­ber­gen Tra­vel) og Spi­Tra i sin tur ble til Hur­tig­ru­ten Sval­bard).

Gam­lestas­jo­nen

Her kom­mer man inn på vei til Kapp Lin­né. Over døren kan du lese «Gam­melstas­jo­nen». Nav­net er selv­for­kla­ren­de: Etter kri­gen hold stas­jo­nen til i det­te byg­get her frem til 1957. I dag er bygn­in­gen en del av hotel­let, og har fle­re gjes­te­rom.

Inn­gan­gen til den tid­li­ge­re stas­jo­nens hoved­byg­ning, nå Hotel Kapp Lin­né.

I 2005 ble eier­s­ka­pet til tom­ten og bygn­in­ge­ne over­ført fra Telen­or til Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni, som fort­sat­te å leie ut bygn­in­ge­ne som hotell. Base­camp Spits­ber­gen over­tok hotell­drif­ten i 2008. Base­camp reno­ver­te bygn­in­ge­ne inn­ven­dig, som ble mer ele­gan­te, men mis­tet noe av sin nost­al­gis­ke sjarm av en polar­st­as­jon i stil fra mid­ten av 1900-tal­let.

Inn­gangs­par­tiet på inn­si­den. Bak den luk­ke­de døren lig­ger det store hove­drom­met, som er delt inn i en restau­rant og et loun­geom­rå­de. Det­te områ­det er nå litt mer ele­gant enn det var på 1990-tal­let.

Restau­rant­en:

Store Nor­ske, som eier, gjor­de noen teknis­ke end­rin­ger, noe som var nød­ven­dig etter en die­sel­lek­kas­je i 2012. Opp­til 15 tonn die­sel kan ha blitt slup­pet ut i natu­ren. Store Nor­ske øns­ker også å dri­ve Kapp Lin­né som et pilot­pros­jekt for mil­jø­venn­lig ener­gi­for­sy­ning på et lite, isol­ert sted i Ark­tis. I 2023 ble det der­for instal­lert sol­cel­ler som, sam­men med et bat­teri­sys­tem og en ter­misk lag­rings­en­het, redu­se­rer for­bru­ket av die­sel­ge­ne­ra­to­rer med 70 %.

Sol­cel­le­an­legg på Kapp Lin­né.

Andelen for­ny­bar ener­gi som for­syner Kapp Lin­né, skal i fremt­iden økes til 90 % gjen­nom vind­kraft, mens det fort­satt vil være behov for gene­ra­to­rer for res­ten.

De juri­dis­ke hin­drin­ge­ne for en vind­tur­bin er imid­lert­id høye, ikke minst for­di deler av Isfjord Radio er fre­det som kul­tur­min­ne, og det lig­ger et fug­le­re­ser­vat rett ved siden av.

Kapp Lin­né, Isfjord Radio – Foto­gal­le­ri

Inklu­dert noen bil­der fra 1999, som du kan se er skan­ne­de lys­bil­der. Kva­li­te­ten er ikke den bes­te, men det gode gam­le min­ner.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

←Til­ba­ke