spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home → oktober, 2020

Måneds-Arkiv: oktober 2020 − Nyheter og Reiseblogg


Svalbard-guideboka nå tilgjengelig på nederlandsk

Svalbard-Guideboka finnes nå også på nederlandsk!

I korte ord: her er den nye boka (ved å trykke på linke vil du åpne webbutikken min).

Guidebok Spitsbergen-Svalbard nederlandsk

Den nye nederlandske guideboka Spitsbergen-Svalbard.

Historien bak boka

Det var for flere år siden i Tromsø – vi var nesten klar til å sette seil og kurs for Bjørnøya og Svalbard – at Jonneke van Eijsden sa at det skulle være fint å ha en nederlandsk oversettelse av boka.

Initiativ og hovedoversetter: Jonneke van Eijsden

Jonneke van Eijsden

Initiativ og hovedoversetter: Jonneke van Eijsden.

Det kunne jeg selvfølgelig uten vanskeligheter si meg enig i. Men på denne tiden var den norske oversettelsen av den samme boka en pågående prosess som krevde mye tid og ressurser, og dermed var jeg ikke innstilt på å åpne enda et stort prosjekt til. Svaret ble derfor litt tilbakeholden: “hvis du vil, så får du bare sette i gang”, eller noe sånt ble det vel.

Og Jonneke satte i gang med saken og gjorde det hele. Hele boka, fra perm til perm.

Utrolig, ikke sant?

Uunnværlig hjelp av venner og kollegaer

Men likevel vil det aldri være mulig for en person alene å ferdigstille et sånt prosjekt. Vi trengte flere folk, nederlandske morspråksbrukere med bakgrunn i forskjellige relevante fag og helst Svalbarderfaring. Blant dem som sa seg villige å stille opp er folk som Marion den Bakker, Arjen Drost, Sarah Gerats, Regina Meijndert, Annette Scheepstra, Ronald van Belzen, Tom van Hoof og Ronald Visser.

I tillegg hjelp eksperter som Hans Beelen, Louis Beyens og Maarten Loonen med råd når det trengtes, med tanke på terminologi eller annet.

Og Rinie van Meurs, min master fra gamle dager, var vennlig og skrev et foreord til boka! 🙂

En stor takk går til alle som jeg har nevnt her (og noen flere). Den nye, nederlandske Svalbard-guideboka ville ikke vært mulig uten dere!

Co-forfatter: Michelle van Dijk

Nederland har hatt et nært og aktivt forhold til Spitsbergen gjennom flere hundre år, helt fra øyas oppdagelse i 1596 under Willem Barentsz’ tredje reise (tenk på navnet!). Derfor finnes det et nederlandsk perspektiv på Spitsbergen, som man foretrekker å kalle Svalbard i Nederland. Dette nederlandske synspunktet er best forstått og forklart fra en insider’s perspektiv.

Michelle van Dijk

Co-forfatter: Michelle van Dijk (på Foynøya). Bilde © Birgit Lutz.

Og dermed er denne nederlandske utgaven nå den første versjonen av denne boka som har to forfattere: Michelle van Dijk skrev flere kapittler med spesiell betydning for det nederlandske perspektivet, eksempelvis om Willem Barentsz, hvalfangsten på 1600-tallet, den hele historien om Barentsburg, Rijpsburg og NeSpico, Sjef van Dongen, stedsrelatert informasjon om Smeerenburg mm … alt sammen emner og steder som nederlandske polarfarere har hatt et spesielt forhold til (og som ble selvfølgelig ikke ignorert i tidligere utgaver av boka, men Michelle har utdypet dem her). Og selvfølgelig måtte Michelle, som er veldig opptatt av planter, bare skrive ett nytt kapittel om planter.

Den nye, nederlandske boka er, med andre ord, ikke bare en oversettelse av de allerede eksisterende versjonene på tysk, engelsk eller norsk, men den er i en viss grad en ny bok med nye innhold som de andre bøkene ikke har i denne formen. Det vil derfor heller ikke overraske at den nederlandske boka er den tjukkeste i hele familien, med imponerende 656 sider.

Rolf Stange

Rolf Stange er og forblir hovedforfatteren.

Så, hvis du snakker nederlandsk (eller du er interessert uansett) er det bare å besøke webbutikken ved å trykke her!

spitsbergengids.nl

Michelle har lagt en ny hjemmeside på nederlandsk som dreier seg om den nederlandske boka. Der vil du også finne Michelle’s bok Sjef van Dongen, Nederlandse Poolhelt.

Eksklusiv gave til de første 100 som kjøper boka

Og i tillegg får de første 100 som bestiller den nederlandske boka på webbutikken min eller gjennom Michelles ny side en flott nøkkelring som ble laget i Longyearbyen spesielt i denne sammenhengen. Materialene som ble brukt er eik fra gruve 7 og ekte Svalbard drivved!

Spitsbergen guidebok nederlandsk nøkkelring

De første 100 kjøpere får denne vakre og eksklusive nøkkelringen i tillegg til boka 🙂

Ny side: Grønfjorden – mer enn Barentsburg

En ny side som lesestoff til helgen! De fleste vil kjenne Grønfjorden som Barentsburgs beliggenhet, men utover den russiske bosetningen er det en vakker fjord med flott natur og spennende turmuligheter både om sommeren og om vinteren. Du vil finne mye bakgrunn og mange nye bilder på siden om Grønfjorden som har nettopp fått en fullstendig overhaling – det er bare å stikke innom! 🙂

Utsikt fraGrønfjordfjellet

Utsikt over den indre Grønfjorden fra Grønfjordfjellet sør for Barentsburg.
Et ag mange nye bilder på siden om Grønfjorden.

Svalbard-smånytt, og spitsbergen-svalbard.no utvikler seg videre

Svalbard-smånytt ..?

Det skjer alltid noe viktig, men det har nå ikke skjedd mye på Svalbard som fører til internasjonale avisoverskrifter, og det er jo kanskje bra. Lokalbefolkningen og bedrifter i Longyearbyen kan fortsatt nyeg gleden av å bo og å arbeide på en øy uten korona-tilfeller. Vi får bare håpe at det får bli sånt i all evighet! Hurtigruten Svalbard vuderer å selge sine lokale eiendommer til en “seriøs investor”, uten å utelukke at det kan være snakk om en utenlandsk aktør. For så a langtidsleide hotellene og annet tilbake, fordi Hurtigruten skal jo i alle fall forstsette med Svalbard-satsingen. Man må kanskje ha studert noe annet enn geografi for å skjønne sånne opplegg. Og hos Sysselmannen byttes 18 ansatte innen utgangen av dette året, uten at vedrørende eller Sysselmannen nødvendigvis ønsker det, fordi de må tilbake i deres langtidsstillinger på fastlandet. Det er selvfølgelig en uønsket situasjon som Sysselmannen vil ta opp med regjeringen.

Og mennesker og isbjørn har nå i en stund greidd å holde tilstrekkelig avstand fra hverandre. Det er sånt det skal være.

Det er saker som disse som skjer for tiden på Svalbard, mens mørketiden nærmerer seg med store skritt. Alt dette er selvfølgelig viktig for noen, men kanskje ingenting som får verden til å skjelve.

Nye bøker

Korona-året har ført til mer arbeide ved skrivebordet enn i feltet, noe som i utgangspunktet er uønsket men man kan jo dra nytte av nesten alt. En ny bok som er på vei og den har allerede flere enn 300 sider, og en annen ny bok har også økt litt i omfang. Selvfølgelig er det i begge tilfeller snakk om polar lesestoff. Likevel må mange flere sider skrives før det blir aktuelt å offentligjøre noe nytt. Og jeg håper absolutt at det blir mindre tid med datamaskinen neste år, og litt mer frisk, kald luft.

Nye sider på spitsbergen-svalbard.no

Utsikt fra Yggdrasilkampen mot Munindalen

Landskap i sentrale deler av Dickson Land: utsikt fra Yggdrasilkampen
Et av mange nye bilder på de nye/fornyede sidene.

>

Det finnes en del nye eller fornyede sider på denne hjemmesiden. Det som var godt for 10 år siden trenger kanskje en overhaling nå, og det er en fortløpende prosess. I løpet av de siste månedene har jeg jobbet med en del gamle sider som ble oppdatert med nye bilder, kart og med ny tekst hvor nødvendig. Blant disse sidene er sider om vakre fjorder og steder som mange lesere vil kanskje kjenne, men også om steder om ikke mange har anledning til å oppsøke. Så hvis du har lyst til å dra på tur – værsågod, god fornøyelse! Her er det mye lesestoff for mørke høstdager og lange vinternetter:

  • Siden og Dickson Land-Billefjorden området ble oppdatert. Den gamle siden var jo nesten blitt litt pinlig.
  • Det samme gjelder Isfjord-kysten fra Kapp Linné til Festningen.
  • Siden om Kongsfjorden har fått en overhaling …
  • … og siden om Krossfjorden er enda bedre! Helt fantastisk! 🙂
  • Selvfølgelig finnes det også noen nye “panorama-sider”. Disse har ikke bare nye bilder, både i form av 360-grader-panoramaer og vanlige bilder, men også mye tekst med bakgrunn-informasjon og spennende historie. Blant dem er siden om Svenskehuset på Kapp Thordsen, det eldste huset på Spitsbergen med mye dramatikk som ligger i historien.
  • Brucebyen fikk et digital minnesmerke. Det er et vakkert sted som jeg har mange gode minner fra. Den nye siden dreier seg selvfølgelig ikke om mine egne opplevelser, men om historien om skotten William S. Bruce og hans Scottish Spitsbergen Syndicate.
  • Og ellers? Yessss: Collinsodden ved inngangen til Krossfjorden. Også et sted som man ikke får besøke hver dag. Her er anledningen for en liten tur dit, med vakkert landskap – kanskje ikke av den typen man først tenker på når man tenker Svalbard – og litt historie.
  • Wigdehlpynten i Woodfjorden. Så vakre farger … det er Christiane Ritter sin “ørkensand” (fra boka “Kvinne i polarnatten”).

… fortsettes.

Men det bør i første omgang være nok lesestoff til en Svalbard-kveld eller to. Forresten helt uten reklame som går en på nervene og som man eller støter på nesten overalt på nettet. Det er det som andre websider tjener penger med. Men jeg liker sidene på spitsbergen-svalbard.no slik som de er, uten reklame, med mye informasjon, god gammeldags geografi og historie og mange bilder som gjør steder tilgjengelig for mange som man ellers kanskje ikke kommer seg til uten videre. Ta en titt, jeg tørr å si at det lønner seg og jeg blir glad om jeg får besøk på hjemmesiden (helt uten å tjene penger på det!).

Spitsbergen-Svalbard: guideboka – på nederlandsk

Svalbard-guideboka Svalbard – Norge nærmest Nordpolen finnes nå også på nederlandsk. Det har vært et stort prosjekt som jeg med andre har holdt på med i flere år og det er nå nesten avsluttet – foreløpig. Snart mer om det.

Der Spitzbergen-Reiseführer ist auf niederländisch übersetzt und gedruckt, bald geht er in den Verkauf 🙂 damit findet nun wieder ein großes Projekt seinen vorläufigen Abschluss. Mehr darüber demnächst.

Og ellers ..?

… er jeg en av mange som blir glad når korona-krisen er historie … det vil nok ta tid, og vi får bare håpe at vi, kanskje en fin dag neste år, får gjøre som vi vil igjen. Og hvis du spør meg så en det veldig langt oppe på ønskelisten å ferdes igjen på Svalbard med seilbåter. Det er noe av det vakreste som jeg vet.

I mellomtiden får vi bare gjøre vårt beste for å holde ut. Det er ikke alltid lett for folk som lever både av å reise og for å reise. Økonomisk sett … ikke bra. Så det er kanskje lov å framholde at spitsbergen-svalbard.no webbutikken er alltid åpent og det finnes spennende bøker og andre vakre ting der for Svalbardentusiaster og folk interessert i polarområder ellers som kan gi seg selv eller andre i gave. Så da ble det likevel litt reklame her, men helt uten å lagre data og den slags djevelskap 🙂

Statsbudsjettet 2021: flere hundre millioner til Svalbard

Regjeringens planer for statsbudsjettet 2021 inkluderer flere hundre millioner til Svalbard:

  • Arbeitstilsynet skal styrkes med 1 million kroner.
  • Gruveselskapet Store Norske skal få 40 millioner for å kunne kompensere det forventede underskuddet i gruve 7, som sliter blant annet med konsekvensene av smeltevann som flommet deler av gruve 7 etter varmværet i juli. Regjeringen ønsker å sikre at det lokale kraftverket adgang til lokalt produsert kull.
  • 61,1 millioner foreslås til skredsikring i Longyearbyen.
  • Oppryddingsprosjektet i Sveagruva samt gruvene i Lunckefjellet og Svea Nord trenger 412,8 millioner i 2021.
  • Svalbard Museum skal bevilges 1,5 millioner ekstra “for å styrke museet og stimulere til økt aktivitet”, også på bakgrunn av koronakrisen.
  • Sysselmannen vil få mer penger, blant annet for å opprette en stilling for en påtalejurist.
Kullkraftverk, Longyearbyen

Longyearbyen har mange viktige fremtidsprosjekter å ta fatt i, og en del av dem er tatt opp i statsbudsjettet 2021. En ny energiløsning er bare et av flere problemer som man jobber med.

Visit Svalbard skal få en økning på bare 100.000 kroner, noe som daglig leder Ronny Brunvoll sier seg selvfølgelig ikke fornøyd med.

Men eller er man stort sett fornøyd i Longyearbyen. Blant annet skal lokalstyret også få anledning til å søke om midler fra Klimasats, i likhet med kommuner på fastlandet. Energiforsyningen i Longyearbyen er baser på kull og det gamle kraftverket er verken billig eller miljøvennlig. Mange alternativer er blitt diskutert, men for tiden fremstår en energibasert løsning med hydrogen fra Finnmark som en mulighet. En slik løsning skal ha potensialet til å redusere både CO2-utslippet og strømprisene i Longyearbyen betydelig.

Isfjorden er blitt til en høy-arktisk fjord igjen. I en stund.

Mindre og tynnere is i Isfjordens indre forgreninger som Tempelfjorden og Billefjorden, og tanken på fastis på selve Isfjorden en fjern drøm – det er sånt det har stått til med Svalbards største fjord i senere år. Selve navnet, “Isfjorden”, minner bare om gamle tider. Isfjordens høy-arktisk karakter er stort sett gått tapt.

Blåhval, Isfjord

Isfjorden er stort sett blitt til en subarktisk fjord, noe som har blant annet ført til at flere hval har kommet til området. (Blåhval i Isfjorden, september 2018).

Men det kan nå ha forandret seg – ikke i all tid, men i en stund. Det er resultatet av data som en gruppe av UNIS-forskere har samlet under årets oseanografisk tokt i Isfjorden. Frank Nilsen, professor i oseanografi hos UNIS og medforfattere har oppsummert resultaten i en artikkel i Svalbardposten.

Dataene viser at det er for tiden mye mindre varmt, saltholdig Atlanterhavsvann i Isfjorden enn i årene før, og det som er igjen av denne typen vann er i store dypder på mer enn 150 m. Ellers hadde varmt Atlanterhavsvann som kommer opp til vestkysten av Spitsbergen med gulfstrømmen og dens nordligste forgrening, som er kjent som Vestspitsbergenstrømmen, trengt inn i fjordene der. Disse har derfor tapt mye av sitt høy-arktisk karakter med tanke på oseanografi og biodiversitet, og ligner mer på subarktiske fjorder. Vanntemperatur, saltinnhold og dyreplanktons sammensetning er blant de viktigste indikatorene for denne utviklingen.

Petuniabukta

I sine indre forgreninger som Petuniabukta (her i bildet) har Isfjorden så langt fortsatt bevart sitt høy-arktisk preg.

Det er klimaendringen som står bak det hele. Prosessen er kompleks, men inkluderer lavtrykk på avveier. Disse pleide å dra østover i Barentshavet, men har nå en sterkere tendens til å vandre nordover gjennom Framstredet, noe som presser varmt vann nordover og inn i fjordene på Svalbards vestside. Denne effekten kan være i flere år selv om lavtrykkene drar videre eller forsvinner etter noen få dager.

Men i år har det regionale værmønsteret vært mer som man kjente det fra gamle tider, med en sterkere innflytelse fra nordlige retninger. Noe som førte blant annet til mer stabilt og kaldt vær i den siste vinteren, i motsetning til vintrene i årene før som var ofte preget av perioder med mildvær. Et annet resultat er en betydelig redusert innflytelse av Atlanterhavsvann i Isfjorden. En annen grunn til dette kan ligge i det ekstremt varme været som man opplevde på Svalbard i juli: breene tapte veldig mye is, som gikk inn i fjordene som mye kaldt ferskvann som kan bidra til å sperre overflaten for vannmassene som ligger dypere.

Alt dette har også bidratt til en artssammensetning av dyreplankton som ligner mer på et høy-arktisk økosystem enn det man har nå blitt vant til. Arktisk dyreplankton er dominert av hoppekreps, men det finnes flere forskjellige arter. I de siste årene hadde det vært den atlantisk-subarktiske raudåta (Calanus finmarchicus) som dominerte biodiversiteten i Isfjorden, men nå er den høy-arktiske ishavsåta (Calanus glacialis) tilbake i denne posisjonen, og dette gjelder ikke bare Isfjordens innerste forgreninger, men også i dens sentrale strøk.

Sentral Isfjord

For tiden har også Isfjorden middelste deler igjen fått et høy-arktisk oseanografisk og biologisk preg. Utsikt fra Nordhallet, med Alkhornet i bakgrunnen.

Hvis denne utviklingen ikke forstyrres av kraftige lavtrykk og sterk vind fra “feil” retning, kan man håpe for en god isvinter med en solid isdekke i det mindste i Tempelfjorden, Billefjorden og andre sidebukter. Og kanske mindre torsk og hval i Isfjorden neste år.

Men i tilfelle det var noen som tror nå at klimaendringen i Arktis er avlyst – dette er dessverre ikke tilfellet. Som Nilsen skriver det i Svalbardposten: “Men en stabil situasjon er det ikke, det er mer som en lokal krampetrekning i et Arktis under oppvarming”.

Rekordlite is rundt Svalbard

Det er vanlig med lite is i arktis i september: sommeren har ført til melting av mye sjøis, og vinterens kulde er enda ikke kommet.

Men hvis man ser på utviklingen over en lengre periode blir det raskt klart at det finnes en tydelig trend mot mindre og mindre is. Helt siden 1979 finnes det regelmessige målinger av sjøisen i arktis, men det har aldri vært så lite is som i september i år. En måned som fulgte på en sommer med en ny temperaturrekord i Longyearbyen og lange varmeperioder mange andre steder i arktis.

Iskart Svalbard, 1. oktober 2020

Iskart med farvannet på nordsiden av Svalbard, 1. oktober:
den “kalde kysten” er fullstendig isfri.
© Norsk Meteorologisk Institutt.

I en pressemelding meddeler det norske meteorologiske instituttet at gjennomsnittstemperaturen i september i hele arktis har ligget hele 2,9 grader over normalen. Referanseverdien er perioden fra 1961 til 1990. I 2021 innføres tidsrommet fra 1991 til 2020 som ny referanseperiode, og da blir temperaturavvik tilsynelatende mindre dramatisk, men det vil skje bare i statistikken men ikke i realiteten.

Sjøisutbredelse Svalbard 1979-2020

Sjøisutbredelse rundt Svalbard fra 1979 til 2020.
Det har aldri vært så lite is som i september 2020.
Kilde Norsk Meteorologisk Institutt.

Signe Aaboe, forsker ved Norsk Meteorologisk Institutt, tviler ikke på at rekordverdiene av både temperatur og is i arktis skyldes klimaendringer.

Tilbake

Nyhetene er i fra 28.10.2020 klokken 02:35:40 (GMT+1)
css.php