spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Brucebyen, William S. Bruce og The Scottish Spitsbergen Syndicate

Skotsk forsøk på kullgruvedrift på Svalbard: historie og bilder

Bruce­by­en er en liten hyt­te­k­lyn­ge i Bill­efjor­den ikke langt fra den store Nor­dens­kiöld­breen og den gam­le rus­sis­ke gru­ve­by­en Pyra­mi­den. Båt­tu­rer fra Lon­gye­ar­by­en til Pyra­mi­den pas­se­rer Bruce­by­en ofte under avs­tik­ke­ren til breen. Van­lig­vis får hyt­te­ne ikke mye opp­merksom­het ved sli­ke anled­nin­ger, noe som er litt synt for­di stedet er både vak­kert og spen­nen­de.

Pan­ora­ma – Bruce­by­en

Bruce­by­en: Natur og lands­kap

Den natur­s­kjøn­ne omgi­vel­sen er en av fle­re aspek­ter med stedet, som vil­le abso­lut være ver­dt et besøk til og med uten his­to­rie og kul­tur­min­nene. Nærom­rå­det er et slet­telands­kap med godt utvik­le­de gam­le strand­vol­ler og lil­le inns­jøer hvor små­lom­men hek­ker (det er lett å skrem­me bort fra rei­ren, så det er vik­tig å hol­de god avstand) og rød­nebb­ter­na har sine reir på tund­ra­en (de blir aggres­si­ve når man kom­mer for nært, så … sam­me her). Det er ikke uvan­lig at en isbjørn rus­let gjen­nom områ­det, så det er vik­tig å hol­de øye­ne åpne og ta de van­li­ge for­holds­re­g­le­ne.

Brucebyen

Bruce­by­en med en del av Nor­dens­kiöld­breen syn­lig i bak­grun­nen (bil­de fra 1997).

Wil­liam Speirs Bruce

Men det er i til­legg mye spen­nen­de his­to­rie knyt­tet til Bruce­by­en og omgi­vel­se­ne. Det var den berøm­te skot­ske polar­forske­ren Wil­liam Speirs Bruce som sto bak det skot­ske for­sø­ket å dri­ve kull­fo­re­koms­te­ne i områ­det. Bruce del­tok på sin førs­te rei­se i polarom­rå­de­ne alle­re­de i 1892 under en hval­fangst­rei­se ombord Balae­na til Ant­ark­tis. I 1896-97 over­vin­tret han med Jack­son og Harms­worth på Franz Josefs Land, hvor han møt­te Fri­dt­jof Nan­sen og Hja­l­mar Johan­sen etter dere legen­da­ris­ke over­vin­tring. I 1898 del­tok Bruce i Andrew Coats eks­pe­dis­jon til Nova­ya Zem­lya og Kol­gu­jev i rus­sis­ke ark­ti­s­ke strøk ombord Blen­cathra. På til­ba­ke­vei­en fikk han et førs­te glimt av Sval­bard da eks­pe­dis­jo­nen kom nær Kong Karls Land og Hopen, men på grunn av dår­lig vær ble det ikke anled­ning til å gå i land.

Men den­ne sjan­sen skul­le han alle­re­de få sene­re den sam­me som­me­ren. I Trom­sø møt­te Bruce fyrs­ten Albert I. av Mona­co som var på forsk­nings­tokt til Spits­ber­gen med jak­ten Princess Ali­ce. Fyrs­ten til­bud Bruce å være med, et til­bud som den skot­ske pola­ren­tu­si­as­ten tak­ket ja til med gle­de.

The Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te Ltd.

Bruce kom til å del­ta i fle­re av fyrs­tens eks­pe­dis­jo­ner og var med på å kart­leg­ge store deler av Spits­ber­gens ves­t­kyst og fle­re fjor­der på nord­kys­ten. Han fikk mye kunns­kap om geo­lo­gien i områ­det og så poten­si­al for gru­ve­drift fle­re steder. Det var mest kull som han ble opp­merksom på, men også and­re mine­ra­ler som jern­mal (på Prins Karls For­land) og olje­hol­dig ski­fer (i Storfjor­den). Kull­prø­ver tatt i 1908 vis­te seg å være av loven­de kva­li­tet og sam­men med and­re dan­net Bruce The Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te Ltd. (SSS) i Edin­burgh i juli 1909. Blant stif­ter­ne var menn som Charles H. Urm­s­ton og Burn Mur­doch, navn som man kan fin­ne på kar­tet fort­satt i dag, sam­men med del­ta­ke­re på syn­di­ka­tets eks­pe­dis­jo­nene som Rud­mo­se Brown og John Mathie­son. Fyrst Albert I. var blant de førs­te som teg­net aks­jer.

Hytte Gipsdalen

Hyt­te i Gips­da­len, byg­get av The Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te
for å under­sø­ke kull­fo­re­koms­te­ne (bil­det tatt i 2010).

Bruce så muli­ghe­ten til gru­ve­drift i fle­re for­skjel­li­ge områ­der, men først og fremst i Isfjor­dens ind­re for­gre­n­in­ger: i Tem­pel­fjor­den ble han opp­merksom på gips­fo­re­koms­te­ne og så var det kull­fløt­se­ne i Bün­sow Land (områ­det som lig­ger mel­lom Tem­pel­fjor­den og Bill­efjor­den). Syn­di­ka­tet send­te eks­pe­dis­jo­ner i 1910, 1912, 1914, 1919, 1920, 1921 og 1922 for å under­sø­ke dis­se fore­koms­te­ne og and­re deler av Sval­bard.

Til og med 1925 had­de Bruce og The Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te gjort krav på hele Prins Karls For­land, hele Bar­entsøya, store deler av Edgeøya, områ­det mel­lom Isfjor­den og Storfjor­den og ves­t­kys­ten sør for Bellsund!

Under­sø­kel­ser av kull­fløt­se­ne i Bill­efjor­den: Bruce City

Men til­ba­ke til Bil­le­jor­den. Her drev SSS med under­sø­kel­ser av kull­fo­re­koms­te­ne på for­skjel­li­ge steder fra og med 1919. Geo­lo­gi og tilg­jen­ge­li­ghet var hove­d­grun­nene for val­get av Kapp Napier på sør­si­den av Adolf­buk­ta som syn­di­ka­tets hove­d­ba­se i Bill­efjor­den. En kull­fløts i den lil­le dalen til Car­ro­nel­va had­de tiltruk­ket opp­merksom­he­ten til sels­ka­pets geo­lo­ge­ne. Fløt­set ble fun­net til å ha en tjuk­kel­se av en meter, noe som man kun­ne si seg fornøyd med. To hus ble byg­get sør for Kapp Napier og den­ne basen ble snart kjent som Bruce City (Bruce­by­en). Sene­re ble to hus til byg­get.

Eks­pe­dis­jo­nen i 1919 had­de ski­pe­ne Phan­tom og Petu­nia til rådi­ghet. And­re arbei­dsom­rå­der i den­ne som­me­ren omf­at­tet Prins Karls For­land, Tem­pel­fjor­den og Storfjor­den samt Bar­entsøya. Krav ble gjort på for­skjel­li­ge områ­det, selv om man had­de ikke gjort funn av stør­re betyd­ning.

Brucebyen: jernbanespor

Jern­ba­ne­spor ved Bruce­by­en.

Meng­den av kull på fel­tet på sør­si­den av Adolf­buk­ta, områ­det som ble under­søkt fra basen Bruce City, ble esti­mert ved 2,5 mil­li­on tonn basert på data hen­tet inn i 1919, noe som var mind­re enn for­hå­pet. Like­vel var det fort­satt usik­ker­het og man men­te det kun­ne løn­ne seg å fort­set­te med å under­sø­ke fore­koms­ten i områ­det før man kun­ne even­tu­elt set­te i gang med gru­ve­drift.

Eks­pe­dis­jo­nen i 1920: Bruce City Coal­field, Gips­da­len og Storfjor­den

Syn­di­ka­tets Spits­ber­gen-eks­pe­dis­jon i 1920 bruk­te til og med tre skip Autumn, Eas­to­ni­an og Lady of Ave­n­el og ikke mind­re enn 50 del­ta­ke­re ble med den­ne gan­gen. Lady of Ave­n­el fikk pro­ble­mer med mas­ki­nen fle­re gan­ger og bruk­te hele 33 dager på turen opp. Så snart eks­pe­dis­jo­nen var ankom­met i Bill­efjor­den, ble det en stor slit å trans­por­te­re det hele uts­ty­ret til Bruce­by­en over snø og is for­di isen lå fort­satt solid på fjor­den. Like­vel klar­te geo­lo­ge­ne ende­lig å utfø­re fle­re prø­ve­bo­rin­ger og and­re under­sø­kel­ser i områ­det rundt Car­ro­nel­va. I til­legg ble arbei­det på øst­kys­ten (Agardhbuk­ta, Mohn­buk­ta), på Edgeøya og på Bar­entsøya vide­re­ført. Resul­ta­te­ne var stort sett hel­ler skuf­fen­de: kull­fløt­se­ne var mest av dår­lig kva­li­tet og liten tjuk­kel­se og tilg­jen­ge­li­ghe­ten var i man­ge til­fel­ler van­ske­lig. Men samt­idig ble den tota­le meng­den kull på øst­siden av Bill­efjor­den, områ­det som var kjent som «Bruce City Coal­field», anslått å være omk­ring 90 mil­lio­ner tonn og der­med men­te man at det var forsvar­lig å vide­re­fø­re under­sø­kel­se­ne.

Eks­pe­dis­jo­nen i 1921

The expe­di­ti­on in 1921 was smal­ler, with only 10 men who focus­sed on the nor­the­as­tern part of Bill­efjord. They used «Bruce City» as their main base again. Addi­tio­nal work was done in Gips­da­len whe­re they found a coal seam in a distance of 16 km from the shore. All in all, the results were found to be pro­mi­sing.

Eks­pe­dis­jo­nen i 1922

En mind­re eks­pe­dis­jon med 15 menn, igjen under ledelse av John Mathie­son, ble sendt ut i 1922. De bruk­te en trak­tor til å frak­te uts­tyr 16 km opp Gips­da­len for å gjø­re prø­ve­bo­rin­ger. Det er nok den­ne gam­le trak­to­ren som fort­satt står ikke langt fra fjæ­ra i Gips­vi­ka, ikke langt fra en hyt­te som ble også byg­get å syn­di­ka­tet i den­ne peri­oden. Trak­to­ren vei­de en tonn og det var en risika­bel ope­ras­jon å få den i land. En slags flå­te ble byg­get av to liv­bå­ter og den ble manø­v­rert inn i mun­nin­gen til Gips­dal­sel­va ved høy­vann og under gode vær­for­hold. Det hele gikk bra og trak­to­ren kom på tørrt land uten ska­der.

Traktor, Gipsdalen

Trak­to­ren til The Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te i Gips­vi­ka (bil­de tatt i 2009).

Samt­idig så geo­lo­ge­ne nær­me­re på jern­malm­fo­re­koms­ten på Prins Karls For­land. Det fin­nes fle­re kul­tur­min­ner på For­lan­det i dag med til­knytt­ning til The Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te, som res­te­ne til hyt­ta Ken­mo­re på Dawes­pyn­ten.

Inspeks­jons­rei­ser 1923-1925

I åre­ne som fulg­te had­de SSS årli­ge inspeks­jon­stu­rer til sine eien­dom­mer på Sval­bard men uten å dri­ve under­sø­kel­se­ne vide­re eller å set­te i gang med gru­ve­drift. Ledel­sen Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te men­te at det kun­ne løn­ne seg med gru­ve­drift men at man måt­te sam­men­ar­bei­de med et annet sels­kap som var alle­re­de i gang med kul­lut­vin­ning på Spits­ber­gen. Man tok opp for­hand­lin­ger med sels­ka­pet The Anglo Rus­si­an Grumant Co. som drev kull­fo­re­koms­ten i Grumant. Men for­hand­lin­ge­ne før­te ikke til noe resul­tat og det var rus­sis­ke inter­es­ser som over­tok Grum­ant­fel­tet.

Slut­ten til The Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te Ltd.

Inspeks­jons­rei­sen i 1925 ble syn­di­ka­tets sis­te tur til Spits­ber­gen. I 1950 ble Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te Ltd. avvi­klet og i 1952 kjøp­te den nor­ske sta­ten de skot­ske eien­dom­me­ne på Sval­bard.

Brucebyen

Bruce­by­en i 1997, med de gam­le hyt­te­ne.

Bruce­by­en i dag

«Bruce City», eller Bruce­by­en som hyt­te­ne blir kalt i dag, er den vik­tigs­te kul­tur­min­nen etter The Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te Ltd.‘s akti­vi­te­ter på Spits­ber­gen. Uto­ver det fin­nes noen fle­re kul­tur­min­ner etter SSS som to hyt­ter (en av dem er nå en rui­ne) i Gips­da­len og trak­to­ren som fort­satt fin­nes der og noen fle­re rui­ner etter hyt­ter på Prins Karls For­land. Dess­ver­re ble en av hyt­te­ne i Bruce­by­en fulls­ten­dig øde­lagt under en brann i 2010 etter at turis­ter had­de latt en bøt­te med varm aske ståen­de i inn­gan­gen. En rekon­struks­jon ble byggd av Sys­sel­man­nen på sam­me sted.

I dag blir en av hyt­te­ne brukt som tje­nestehyt­te av Sys­sel­man­nen mens en annen blir dis­po­nert av Lon­gye­ar­by­en Røde Kors, den blir eks­em­pel­vis brukt under breø­vel­ser på Nor­dens­kiöld­breen.

Brucebyen

Bruce­by­en i 2018, med den rekon­stru­er­te hyt­ta til venst­re.

Gal­le­ri: Bruce­by­en og Gips­da­len

Til syven­de og sist noen bil­der fra kull­fel­te­ne som The Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te under­søk­te i hove­dsa­ken, Bruce City (= Bruce­by­en) og Gips­da­len.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Kil­de

Adolf Hoel (1967): Sval­bards his­to­rie 1596-1965, Band III. Sider 1045-1084: The Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 15.10.2020 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php