Prins Karls Forland med Forlandssund, Engelskbukta og St. Jonsfjorden

Gener­elt: Øy med en mar­kant, lang form på ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen mel­lom Isfjor­den og Kongsfjor­den, skil­les fra Spits­ber­gen av For­lands­sund. Stre­det er sted­vis grunt, så kun små far­tøy kan sei­le gjen­nom stre­det. Øyen er 86 km lang, men bare 5-11 km bred og har et land­are­al på 650 km². Prins Karls For­land er en egen nas­jo­nal­park.

For mer og detal­jert info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Geo­lo­gi: Prins Karls For­land består for det mes­te av meta­mor­fe grunnf­jell (glim­mer­skif­ter, fyl­litt, kvart­sitt osv.). Sand­stein og kon­glo­me­ra­ter fra tid­lig ter­tiær fin­nes i den nord­li­ge delen av øyens øst­kyst.

St. Jons­fjord med fold­e­de sedi­men­tæ­re lagrek­ker i bak­grun­nen.

Lands­kap: Del­vis alpi­ne fjell med spis­se tin­der og isbre­er som er gans­ke spek­ta­kulæ­re og kan min­ne om den ant­ark­tis­ke hal­vøy. Det høy­es­te fjel­let, Mona­cof­jel­let, er 1081 m høyt.

Isbre­er på øst­siden av Prins Karls For­land.

Del­vis vide kyst­s­let­ter. Sett fra avstand ser den sør­li­ge dele nav øyen ut som en egen øy, etter­som den skil­les fra det fjell­ri­ke nord av et vids­trakt lav­land­som­rå­de. Her fin­nes flot­te eks­em­pla­rer på stein­bre­er, gam­le strand­vol­ler, struk­tur­mark osv.

Kyst­s­let­ter på øst­siden av Prins Karls For­land med strand­vol­ler og lagu­ner.

Engelskbuk­ta og St. Jons­fjor­den: Beg­ge lig­ger innen det ter­tiæ­re fol­de­bel­tet nær ves­t­kys­ten og har der­for vak­re fjell. Ind­re strøk er ster­kt gla­sia­le, og det er kal­ven­de bre­er i St. Jongsfjor­den. I Engelskbuk­ta stan­ser Com­fort­less­breen på kys­ten i et villt more­ne­lands­kap og en stor san­durs­let­te. Lands­ka­pet er for det mes­te bratt, men det er fine tun­draer på de sla­ke­re skrå­nin­ge­ne rundt Engels­buk­ta.

Engelskbuk­ta.

Sør for Engelskbuk­ta lig­ger en gans­ke uni­form kyst­s­let­te som strek­ker seg langt inn i stre­det For­lands­sund, som skil­ler hove­døya Spits­ber­gen fra Prins Karls For­land. Her lig­ger Sar­stan­gen som fort­set­ter under vann som en grun­ne i For­lands­sund, og gjør det umu­lig for stør­re far­tøy å ta seg gjen­nom stre­det.

Far­ger og bre­er i St. Jons­fjord.

Plan­te- og dyre­liv: Variert. Plan­te­li­vet er spredt, del­vis på grunn av det brat­te, bre­dek­te ter­ren­get, men også i lav­lan­det. Noen områ­der har rik tun­dra, sær­lig nær de store fugle­klip­pene. Et stort antall polar­lom­vier, krykkjer, polar­måker osv. hek­ker i de brat­te klip­pene, sær­lig rundt det nord­ligs­te punk­tet som kal­les «Fug­le­hu­ken» av en grunn. Fug­le­ne hek­ker høyt på klip­pene, så de kan ikke ses på nært hold.

På tun­draen fin­nes Sval­bar­d­rein og fjell­re­ver.

Som en bio­lo­gisk spe­sia­li­tet fin­nes det en stein­kob­be­ko­lo­ni på Prins Karls For­land, noe som er gans­ke unikt på dis­se bred­de­gra­der. Det kan være en relikt­ko­lo­ni fra 6000-8000 år siden da både vann og luft i områ­de var 1-2°C var­me­re og arten anta­ge­lig var mer van­lig på Sval­bard.

Stein­kob­ber på Prins Karls For­land.

Det fin­nes også hval­ros­ser i For­lands­und – om du skul­le ta turen til områ­det, sørg for å behand­le dyre­ne med omhu, etter­som det er den enes­te stedet på ves­t­kys­ten hvor de hvi­ler på land, og pro­ses­sen med å øke popu­las­jo­nen slik at den tar seg opp igjen og når et natur­lig nivå net­to­pp har star­tet.

His­to­rie: Prins Karls For­land var ett av de førs­te områ­de­ne, om ikke det førs­te, som ble besøkt av Wil­lem Barent­sz i 1596; noen steds­navn stamm­er fra den­ne som­me­ren, som ‘Spits­ber­gen’, ‘Fug­le­hu­ken’ etc.

Hval­fan­ge­re og fang­st­menn har brukt områ­de­ne og satt sine spor.

Spor etter Pomo­re­nes fang­st­s­tas­jon. King­s­od­den, sør på Prins Karls For­land.

← Til­ba­ke