Sørhamna

Sør­ham­na 1

Sør­ham­na bukt er den enes­te buk­ta på Bjørnøya som fort­je­ner å bli kalt en natur­lig havn. Her er en god plass å kas­te anker, med mind­re vind og sjø kom­mer inn fra sør. Sør­ham­na har en fin strand, selv om man her­f­ra ikke kom­mer len­ger inn på øya med mind­re man kla­trer opp en bratt fjell­skrent. Det­te er ikke umu­lig, men bør ikke gjø­res av hen­syn til natu­ren (hek­ken­de sjø­fugl på klip­pene og eros­jon).

Det­te pan­ora­ma­bil­det er tatt i slut­ten av mai, den tiden på året hvor snøs­mel­tin­gen er i full gang. Store områ­der med våt, tung snø gjør det van­skel­ig å gå her på den­ne tiden av året.

Sør­ham­na 2

Sør­ham­na var åsted for en rek­ke utro­li­ge hen­del­ser, da den tyske jour­na­lis­ten og pol­fa­re­ren Theo­dor Ler­ner begyn­te å ta deler av Bjørnøya i besit­tel­se i 1898. Han men­te at både kull­fo­re­kom­s­ter og natur­li­ge hav­ner var stra­te­gisk vik­tig, og han kjem­pet for at det tyske riket skul­le kon­trol­lere dis­se. Han klar­te til og med å jage vekk det rus­sis­ke krigs­ski­pet Svet­la­na! Til slutt, måt­te han lik­e­vel for­la­te Bjørnøya på grunn av mang­len­de øko­no­misk og poli­tisk støt­te.

Omt­rent her må hyt­ta som var Theo­dor Ler­ners hoved­kon­tor i dis­se åre­ne på Bjørnøya ha stått.

← Til­ba­ke